3 days ago
26
Israel varsler en utvidet bakkeoffensiv. Det er trolig takket være utsagnet fra USAs president om å gjøre Gaza til en «riviera», ifølge ekspert.
Publisert 08.05.2025 00:22 Sist oppdatert 5 minutter siden
Mange ble smått optimistiske da Israel og Hamas ble enige om en våpenhvileavtale på starten av året.
Drøyt fire måneder senere har våpenhvilen brutt sammen for lengst.
Mandag ettermiddag bekreftet Israels statsminister Benjamin Netanyahu at det skal settes i gang en ny, stor bakkeoffensiv, der målet er å etablere en permanent militær tilstedeværelse på Gazastripen.
Israel planlegger også å flytte den palestinske befolkningen sørover på landstripen, ifølge Netanyahu.
Utspillet har vakt sterke reaksjoner, blant annet fra Norges utenriksminister Espen Barth Eide (Ap), som kaller utviklingen «ekstremt alvorlig».
Likevel er det begrenset hva det internasjonale samfunnet kan gjøre for å gripe inn, ifølge eksperter TV 2 har snakket med.
Hilde Henriksen Waage, historieprofessor ved UiO og seniorforsker ved Prio, er tydelig på hva som skal til:
– Det er kun én stormakt som kan stoppe Israel. Det er USA. Og USA har foreløpig gitt grønt lys til Israel, sier hun.
«Midtøstens riviera»
Da USAs president Donald Trump ble spurt om Israels planer mandag kveld norsk tid, ønsket han ikke å kommentere dem direkte.
Trump vekket imidlertid oppsikt tidligere i år da han lanserte tanken om at palestinerne bør flytte vekk fra landstripen, og at USA bør ta over for å gjøre om Gaza til et «Midøstens riviera».
Det høres kanskje absurd ut, men det er nettopp dette forslaget om flytting av palestinerne som har gitt Israel vann på mølla, ifølge Hilde Henriksen Waage.
– Dette er Israel som benytter det handlingsrommet de nå har fått av Donald Trump, sier hun.
– Er det sannsynlig at vi får se en riviera på Gazastripen?
– Nei, Gaza kommer ikke til å bli noe sydendestinasjon, men jeg tror vi kommer til å se en tvangsfordriving av palestinerne, sier Waage.
Det er likevel én joker med i spillet, ifølge historieprofessoren:
– Det store usikkerhetsmomentet her er jo at Donald Trump plutselig kan endre mening. Det er derfor Israel åpenbart har så dårlig tid at de har innkalt masse reservister for å gjennomføre planen, sier hun.
Kunne ha presset hardere
Når det kommer til spørsmålet om hva resten av verden kan gjøre, så er det først og fremst å utøve politisk press på Israel, ifølge jussprofessor og folkerettsekspert Jo Stigen.
– Nei, normalt så kan FNs sikkerhetsråd gå inn i slike situasjoner. Men med USAs vetomakt i sikkerhetsrådet så skjer det jo ikke noe på den fronten, gitt hvilken holdning de har til Israel, sier han til TV 2.
Senest i november la USA ned veto mot en resolusjon om å kreve våpenhvile på Gazastripen.
– Er det slik at det internasjonale samfunnet svikter i denne situasjonen?
– Det kan du gjerne si. Presset på Israel kunne ha vært sterkere fra andre stater, fordi det er et press som kan utøves på et ganske sterkt folkerettslig grunnlag, sier jussprofessoren.
– For det er jo ingen tvil om at Israel bryter folkeretten på Gaza, legger han til.
Den internasjonale domstolen (ICJ) vurderer nå om Israel bryter folkeretten ved å hindre nødhjelp til Gaza, etter et norsk forslag som ble lagt frem i FN før jul.
ICJ har på den andre siden ingen myndighet til å håndheve avgjørelsene sine, eller å pålegge andre stater noe som helst, ifølge Jo Stigen.
– Men hvis Israel skulle bli dømt i ICJ, så vil det være en veldig viktig brekkstang for at ulike aktører skal kunne iverksette sanksjoner. Det vil gi kritikerne en sårt tiltrengt rettslig autoritet, forklarer han.
– Egentlig helt maktesløse
I løpet av de siste årene har det vært flere kriger der FN ikke har lyktes med å gripe inn. Henriksen Waage trekker frem både Syria og Ukraina som nylige eksempler.
Dette til tross for at FNs hovedmål da det ble opprettet i 1945 var å forhindre at grusomhetene fra andre verdenskrig skulle gjenta seg.
– I kriger hvor en av stormaktene er involvert, så får ikke det internasjonale samfunnet gjort noe som helst, sier hun.
Årsaken er nettopp det at blant annet USA, Kina og Russland har mulighet til å nedlegge veto mot hva de vil.
– Og dermed så er det internasjonale samfunnet egentlig helt maktesløse overfor denne typen konflikter. Så det er liksom ikke der FN-systemet har kunnet spille sin viktigste rolle, forklarer Waage.
English (US)