Klimakrav skaper full diskusjon før budsjettet kommer

– Det aller viktigste nå er å få til en klimaomstilling. Regjeringen trenger hjelp med å dempe aktiviteten på norsk sokkel, sier MDGs finanspolitiske talsperson Ingrid Liland til NRK.

Framtiden til olje- og gassvirksomheten og krav fra særlig MDG og SV om klimakutt setter fyr på diskusjonene på rødgrønn side allerede før hele revidert nasjonalbudsjett er publisert.

– Fossilavhengigheten gjør både familier og norsk næringsliv sårbare for prissvingninger. Derfor er nettopp klimatiltak og bedre og billigere kollektivtilbud helt essensielt. for å få til et revidert nasjonalbudsjett som MDG kan være med på, sier Liland.

Fra Senterpartiets Bjørn Arild Gram kommer andre signaler. At de andre rødgrønne partiene ikke var med å kutte avgiftene på diesel og bensin før påske, var skuffende, mener han.

– Det var et helt nødvendig tiltak. Egentlig er jeg skuffet over at budsjettpartnerne våre ikke var med og så behovet for å ta nye grep når det brøt ut krig, med de konsekvensene det har for familieøkonomien og bedriftene, sier han.

400.000 tonn

I forhandlingene som etter hvert starter på Stortinget vil et ganske stort tall stå helt sentralt: 400.000 tonn CO2-ekvivalenter.

For å forklare dette tallet må vi tilbake til budsjettforliket fra i fjor høst, da Senterpartiet først fikk gjennomslag for å kutte veibruksavgiften på drivstoff.

Til gjengjeld fikk MDG og SV hamret på plass et såkalt verbalpunkt, der det står at regjeringen skal sørge for at klimagassutslippene ikke øker, selv om veibruksavgiften kuttes.

MDGs Ingrid Liland slår fast overfor NRK at regjeringen dermed har forpliktet seg til å komme med forslag til virkemidler for hvordan utslippene skal kuttes. At summen er på 400.000 tonn, skyldes beregninger fra Klima- og miljødepartementet.

Det er nemlig anslaget for hvor mye norske utslipp øker de neste fire årene som følge av lavere veibruksavgift.

Men effekten av vårens kutt i diesel- og bensinprisene er ikke omfattet av dette anslaget. Og det er helt greit for MDG.

– Avtalen knytter seg til budsjettforliket i høst, ikke Senterpartiets brudd på budsjettavtalen. Det kan vi ikke klandre Stoltenberg for, sier Liland.

Kollektivsatsing

Om regjeringen klarer å godtgjøre klimakutt på 400.000 tonn innen 2029, vil bli klart når forslaget til revidert nasjonalbudsjett legges fram klokken 11.45 tirsdag formiddag.

Men ett er sikkert: Billigere og bedre kollektivtransport holder ikke for MDG, selv om dette er ett av partiets hovedkrav.

– Vi er nødt til å få ordentlige tiltak for bedre og billigere kollektiv, men også klimatiltak som kutter utslipp, sier Liland.

– Her snakker vi om klimatiltak som må være tydelige og målbare og som bringer redeligheten tilbake i klimapolitikken.

Et annet mulig grep, som regjeringer har tydd til tidligere, er kjøp av klimakvoter i utlandet. Men MDG har tidligere vært kritisk til slike løsninger.

Under overskriften «MDGs veikart til null utslipp» på partiets egne hjemmesider heter det at det er mulig å kutte 80 prosent av utslippene innen 2035 «uten å kjøpe klimakvoter i utlandet, og med tiltak i hele Norge.»