Klimaendringene doblet risikoen for storflommen

2 weeks ago 15



Bak rapporten står 25 forskere fra den internasjonale forskningsgruppen World Weather Attribution (WWA). De har studert stormen Boris, som rammet flere land i Sentral-Europa fra 12.–16. september. Voldsomt styrtregn som varte i fire dager, traff Polen, Romania, Slovakia, Østerrike, Tsjekkia og Tyskland, og førte til kraftig flom mange steder.

Styrtregnet blir stadig mer intenst

WWAs studie advarer mot at flommene vil bli enda mer destruktive med fortsatte fossile utslipp. Den framhever også kostnadene ved klimaendringene, etter at EU bevilget 10 milliarder euro til reparasjoner etter Boris.

Flommen kostet minst 24 menneskeliv og ødela tusenvis av hjem, feide bort broer og førte til store strømbrudd.

Foto: Radoslaw Dimitrow/NRK

Gjennom sine analyser kom forskerne fram til fire hovedfunn:

  • Det fire dager lange styrtregnet er det verste regnværet som noen gang er registrert i Sentral-Europa, med stor margin.
  • Ved å kombinere værobservasjoner med klimamodeller fant forskerne at klimaendringer gjorde styrtregnt dobbelt så sannsynlig og sju prosent mer intenst.
  • Lignende stormer vil føre til minst fem prosent mer regn, og vil skje rundt 50 prosent oftere enn nå, dersom den globale oppvarmingen når to grader. Det er ventet å skje i 2050-årene.
  • De massive ødeleggelsene etter Boris viser hvor viktig det er for landene å forberede og tilpasse seg ekstremvær som vil bli verre enn dette, og komme oftere. Det betyr at land må integrere klimaendringene i arealplanleggingen og planlegge for storflommer.
Hans CossonEide NN nynorsk byline

Varmare, våtare og villare

Klimaendringane har allereie endra kor, kor ofte og kor kraftig verda opplever flaum, og kan føre til fleire og meir alvorlege skred, ifølge FNs klimapanel.

Det er blant anna fordi Europa og andre delar av verda har opplevd mykje ekstremnedbør dei siste åra. Menneskeskapte klimaendringar aukar allereie sjansen for at regnet blir så ekstremt.

Fare for flom

Lars Tore Endresen / NRK

Kva har skjedd så langt?

Når temperaturen aukar, fordampar det meir vatn, og atmosfæren kan halde på meir vatn. Det gjer at nedbøren blir meir konsentrert og intens, ifølge klimapanelet.

Dei seier at vårflaumane kjem tidlegare enn før, og at flaumar kjem oftare og kraftigare enn tidlegare mange stader i verda.

Sørpeskred i Kvæfjord. Vegen blir stengt til tirsdag morgen på grunn av skred og skredfare. Statens vegvesen tar en ny vurdering tirsdag 30.1 kl 09.00.

Statens Vegvesen

Kva veit vi om jordskred?

Auka nedbør og smelting av snø og isbrear kan også auke faren for jordskred, særleg i bratte fjellområde.

I tillegg til at klimaet endrar seg, er befolkningsvekst og turisme også noko som gjer jordskred meir sannsynleg i framtida, fordi det blir meir press på naturen.

Kan vi gjere noko med det?

Jo mindre klimagassar verda slepp ut dei neste åra, jo mindre oppvarming får vi. Då vil også faren for ekstremvêr knytt til vatn auke mindre.

I tillegg finst det tiltak som varslingssystem og betre planlegging av infrastruktur, som kan avgrense dei verste skadane.

Landa i verda har lova å prøve å avgrense oppvarminga til 1,5 grader. Med dagens politikk ligg vi an til 2,8 graders oppvarming, ifølge UNEP.

Fossil energi må bort

– Våre studier har funnet avtrykk av klimaendringer i den eksplosive nedbøren som rammet Sentral-Europa. Igjen disse flommene er det ødeleggende resultatet av oppvarmingen av kloden på grunn av fossile utslipp. Det sier Joyce Kimutai, professor og forsker ved Grantham instituttet for klimaendringer i London.

Flom Tsjekkia

Flom i Jesenik i Tsjekkia 15. september.

Foto: Petr David Josek / AP

– Helt fram til olje, gass og kull blir erstattet med fornybar energi, vil stormer som Boris føre til enda kraftigere styrtregn og enda mer flom, sier Kimutai.

Simulerer uværet

– Dette er gode forskere. De bruker de beste værvarslingsmodellene for å gjøre disse studiene. De er veldig presise. Det sier administrerende direktør ved Nansensenteret, Tore Furevik.

Han forklarer at metoden forskerne i WWA bruker er å simulere uværet som var ved å bruke værvarslingsmodeller.

Direktør ved Nansensenteret, Tore Furevik

Tore Furevik, administrerende direktør ved Nansensenteret

Foto: Nansensenteret

Det nye er at de faktisk klarer å sette tall på det, hvor ofte er det sannsynlig at man får den type vær.

– Man ser på hvor stor sannsynlighet det er for at man ikke ville fått uværet, dersom man ikke hadde hatt global oppvarming. Man ser på temperaturene som var før man fikk global oppvarming, altså før man slapp ut CO₂ og endret klimaet.

På samme måten kan man se utviklingen framover i tid.

Folk evakueres i Slobozia Conachi i Romania. - Dette er en katastrofe av episke dimensjoner, sier borgermesteren i byen,

Folk evakueres i Slobozia Conachi i Romania under tidenes verste flom.

Foto: Daniel MIHAILESCU / AFP

Man kan ta ulike scenarioer, fra FNs klimapanel for eksempel, der en ser på hvordan temperaturen vil utvikle seg, gitt ulike utslipp av CO₂ framover. Da kan man ta de samme modellene og se på hvordan temperaturen eller klima vil se ut om for eksempel om 50 år. En kan for eksempel se på hvor ofte man vil få så mye nedbør som man nå fikk i Europa i 12. – 16. september, forklarer Furevik.

Publisert 25.09.2024, kl. 06.37 Oppdatert 25.09.2024, kl. 06.48

Read Entire Article