2 weeks ago
10
– Du får uansett ikke igjennom noen klimalovgivning, tror professor Espen Moe.
Publisert 04.11.2024 20:05
Tirsdag skal amerikanerne velge mellom Kamala Harris (Demokratene) og Donald Trump (Republikanerne) som sin neste president.
Disse to kandidatene står svært langt fra hverandre på mange områder.
Det inkluderer klimapolitikk.
Likevel tror altså ikke de ekspertene TV 2 har snakket med, at det spiller så stor rolle for klimaet på denne jordkloden om det er den ene eller den andre som vinner.
Rart?
Egentlig ikke.
Sist Trump var president, fjernet han mer enn hundre klimareguleringer, ifølge The New York Times, som presiserer at dette ikke er medregnet de grepene som ble stanset av rettsvesenet.
Han gjorde det blant annet lettere for kraftprodusenter å kvitte seg med kvikksølv og andre giftige metaller.
Harris støtter fornybar energi. Mens hun har vært visepresident for Joe Biden, har Det hvite hus fått igjennom en historiske stor klimasatsing gjennom Inflation Reduction Act (IRA).
Men nei.
Rødt senat
– Du får uansett ikke igjennom noen klimalovgivning, tror professor Espen Moe ved NTNU.
– Det er fordi Senatet med 90 prosent sannsynlighet vil få republikansk flertall, poengterer han.
Moe er godt oppdatert. Det anses som 90 prosent sannsynlig at Republikanerne får flertall i Senatet. I Representantenes hus er det mer åpent, men det hjelper lite.
– Det er fullstendig urealistisk å tenke seg at du skal få noe i nærheten av det 60-40-flertallet du trenger i Senatet for å få igjennom store saker, sier Moe.
Dette slår selvsagt begge veier.
– IRA kommer nok i betydelig grad til å bestå selv om Trump vinner, spar Moe.
IRA vil overleve
Professor Guri Bang ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er enig.
– Dette er en lov som er vedtatt i Kongressen, og for å endre den, må det et nytt flertall til, noe som er vanskelig å få til i en svært politisk polarisert kontekst, mener Bang.
En av grunnene til dette, er at mesteparten av skattefordelene og subsidiene som er delt ut gjennom IRA så langt har gått til republikanske områder.
– Dette vil det være upopuært å fjerne, når så mange republikansk styrte delstater har nytt godt av Bidens offensive industripolitikk, sier Bang til TV 2.
Hun frykter likevel Trump-seier.
– Trump vil kunne få gjennom mer av sin politikk denne gang, siden han er bedre forberedt og har et team av medarbeidere som er bedre organisert.
Hvis Trump for eksempel gjennomfører klimapolitikken som ligger i Trump-tilknyttede Project 2025, innebærer det å bytte ut fagmiljøet i Miljødepartementet med politiske utnevnelser, mest sannsynlig klimafornektere.
Paris-målet virker fjernt
Guri Bang mener at USA vil miste fremdriften i klimapolitikken dersom Trump blir president, men det kan være nok at Republikanerne får flertall i Kongressen.
– Med en svekket klimapolitikk, vil ikke USA oppnå like store kutt som det som er nødvendig for å nå Paris-målet om 50-52 prosent kutt innen 2030. Og det har noe å si for klimaet, for USA er verdens nest største utslipper av klimagasser.
Hun påpeker at FNs klimapanel anser det som nødvendig med en rask omstilling til grønn energi dersom man skal nå målet om maks 1,5 grader global oppvarming.
Politisk spillerom
USA har nemlig ikke vært noen frontkriger for klimakampen under Biden, heller. USA har aldri produsert så mye fossil energi som landet gjør i dag.
– Jeg er gammel nok til at idealismen har forsvunnet og jeg er mer interessert i hva som funker. Det er viktig å se på hva det politiske spillerommet er. Det er for eksempel umulig for Kamala Harris å vinne Pennsylvania om hun fremstår som skeptisk til fracking, sier Espen Moe.
– Uten at det finnes gode alternativer til olje og gass, vil produksjonen fortsette uavbrutt. Klimakampen handler, både for USA og verden, om å få opp produksjonen av de fornybare alternativene til olje, gass og kull, konstaterer Moe.
English (US)