Klarer så vidt å se på ski-VM: – Verden raste sammen

Thea Minyan Bjørseths (21) drømmeår gikk i tusen knas på sekunder. Nå venter over et år i usikkerhet.

SKADET: Bandasjert arm og ben var status etter at Thea Minyan Bjørseth falt stygt i Ljubno i Slovenia 15. februar i år. Foto: Privat

– Det kunne nok gått litt bedre, sier Thea Minyan Bjørseth da VG slår på tråden fra ski-VM i Trondheim for å høre hvordan det går.

Hun har nettopp vært gjennom en omfattende operasjon etter fallet i Ljubno i Slovenia 12 dager før VM på hjemmebane.

Skaden innebærer skade på begge korsbånd og sidebånd i venstre kne, samt skade på leddbånd i albuen.

– Det var jo en omfattende operasjon, siden det er mye skader. Men jeg tror legene er fornøyde med hvordan de fikk gjort det, sier Bjørseth.

– Hvordan har den siste tiden vært?

– Det var en trøkk i fleisen. Det har vært noen ganske tøffe dager og det føles som verden raste sammen. En ganske surrealistisk situasjon. Det går hardt inn på meg og det er vanskelig å godta, på en måte.

Se fallet under. NB: VG advarer mot sterke inntrykk:

– Tenker du da fordi det skjer så nærme VM?

– Ja, spesielt det. Jeg opplevde at jeg endelig hadde kommet meg i posisjon og kjempet i toppen om de øverste plasseringene. Det har jeg drømt om ganske lenge. Og da blir det harde kontraster fra det hoppet hvor jeg falt ...

– Jeg satt igjen på toppen og ledet et hopprenn. Dette skulle bli dagen jeg tok min første verdenscupseier. Det ble ekstra tøft i ettertid, da jeg skjønte utfallet og alt jeg går glipp av, sier hun.

I KJEMPEFORM: Thea Minyan Bjørseth hadde en kjempesesong. I Engelberg 21. desember 2024 tok hun karrierens første pallplass. Foto: Geir Olsen / NTB

Det har vært vanskelig å følge med på hoppkonkurransene i VM. Norge har gjort det strålende med tre gull og to bronse.

– Det er vanskelig å se på, på en måte. Mine egne følelser tar over, og det er en veldig tydelig bekreftelse på at der er jeg ikke. Jeg følte at jeg hadde muligheter til å kjempe om medaljer.

Nå venter en langvarig opptreningsfase på over ett år.

– Målet er helt klart å bli i stand til å komme tilbake på et høyt nivå. Og ha en fysisk form og et bra kne som gjør at jeg kan drive med hopping på toppnivå igjen.

– Tanken på noe annet er både vanskelig å se og akseptere. Men jeg ser at det kommer til å bli en lang vei. Og det vil nok ikke bli kjempekult. Men jeg er motivert for å gjøre jobben, sier Bjørseth.

21-åringen har endelig fått kommet seg hjem til foreldrene på Toten. Det er ikke enkelt å leve med et skadet kne og én albue.

– Jeg har fått litt nedsatt funksjon, for å si det sånn. Dagligdagse ting blir plutselig ganske mye mer utfordrende når jeg bare har én god arm og én god fot.

– Hvordan kommer du deg fremover?

– Jeg får til å bevege meg uten rullestol. Men jeg kan jo ikke belaste armen, så jeg har jo fått sånne retrokrykker, holdt jeg på å si, hvor vekten ligger under armhulene. Da går det an å bevege seg rundt.

Bjørseths skade føyer seg i rekken av flere kneskader på det norske hopplandslaget i forkant av VM. Hun forstår ikke selv hvordan det har gått seg til.

– Det er jo gjerne flere faktorer. Det er mye uflaks, men det er samtidig en såpass stor situasjon at man må sette seg ned og ta en nærmere vurdering for å finne svar som man kan ta med seg videre, sier Bjørseth.

STERKE KONTRASTER: Rett etter at det var jubelscener i Granåsen hvor det norske hopplandslagets kvinner tok gull, sto Halvor Egner Granerud og Kjersti Græsli utenfor stadion med hver sine krykker og skinner på benet. Foto: Synne Sofie Christiansen / VG

Under lagkonkurransen hvor det ble gull til de norske hoppkvinnene satt også kneskadede Halvor Egner Granerud og Kjersti Græsli og fulgte spent med.

Det var første dag Granerud hadde dristet seg ut av huset siden han kom hjem, som for øvrig ligger et steinkast fra bakken i Granåsen. Han har røket et sidebånd på innsiden av kneet, og er estimert til å være ute i fire til seks måneder.

– Det er fryktelig vondt å gå glipp av VM. Jeg har drømt om å ta meg en tur på Torget lenge, så det stikker litt. Men samtidig varmer det med dager hvor det blir gull, sier Granerud til VG.

– Er det tilfeldig, dette her?

– Nei, det er jo bare veldig uflaks, tror jeg, sier Græsli.

– Min skade er på grunn av udyktighet, mens Kjerstis skade kommer av uflaks, sier Granerud.

Græsli har også røket indre sidebånd, men har tatt korsbåndet i tillegg.

– Det går fort ett år før jeg kan hoppe igjen, sier hun.

I tillegg til Egner Granerud, Kjersti Græsli og Thea Minyan Bjørseth, har også Silje Opseth skadet kneet dette året.

Landslagslege Guri Ekås har hatt sitt å stri med.

– Det har vært travelt. Og veldig leit, sier Ekås til VG.

– Det er vanskelig å si om det er tilfeldig opphopning, eller om skadene har økt. Nå gjør vi det beste vi kan for dem som er rammet. Og etter sesongen planlegger vi å ha en gjennomgang for å se om det er likhetsfaktorer, sier hun.

På spørsmål om hvilke faktorer som kan ha spilt inn, svarer hun:

– Noen har nevnt bakkestørrelse. Og kanskje går det an å diskutere underlaget. Eller om det er snakk om mer utstyr. Men akkurat nå har vi ingen holdepunkter for at det er sånn, sier hun.

Hun viser også til at andre idretter har forebyggingsprogrammer som det er forsket på og vist at fungerer.

– Skihoppere har ekstrem balanse og koordinasjon, så de gjør veldig mye av denne type trening. Men vi har ikke et forebyggende program i hopp, som er likt for alle, som er forsket på og vist at fungerer. Det er jo noe vi kan se på. Men det går ikke an å peke på én faktor og si det sikkert, sier Ekås.

– Bekymrer det deg at det er så mange kneskader?

– Selvfølgelig er det en bekymring for at det er mange som skader seg. Til og med i veldig ung alder, sier hun.

PS! Klokken 16.30 skal Norges hoppkvinner i aksjon i storbakken i VM i Trondheim. Det kan du følge i VG Live!