Klare forventninger til krisemøte etter Tjuvholmen-angrepet

To år etter terrorangrepet mot London Pub føltes det tryggere i Oslo igjen.

Så ble to menn i 20-årene angrepet med kniv og fikk homofiendtlige ytringer slengt mot seg. Nå forteller flere skeive organisasjoner om uro og frykt i miljøet.

For hendelsen er ikke den eneste. Politiet har sett en økning i antall anmeldelser av hatkriminalitet det siste året.

– Det er ikke alltid trygt å være skeiv, heller ikke i Oslo, sier Marianne Gulli, leder av Fri Oslo og Viken.

Nå har byrådslederen invitert flere skeive organisasjoner og politiet til et møte. Målet er å få svar på hvordan Oslo igjen kan oppleves som en trygg by for skeive.

– En vanvittig skremmende opplevelse

NRK har tatt kontakt med flere av organisasjonene før dagens møte.

De har klare forventninger til både politiet og byrådslederen.

– Vi håper vi får en oppdatering fra politiet på hva de gjør, sier Espen Evjenth, styreleder i Støttegruppa 25. juni.

Han forteller at gruppen har vært i kontakt med ofrene etter knivstikkingen.

– Vi vil bare stille oss tilgjengelig hvis det er noe vi kan gjøre. Det er først og fremst disse to som har hatt en vanvittig skremmende opplevelse. Det er jo helt trist, sier han.

Etter knivangrepet har politiet siktet to 17-åringer for drapsforsøk og grov kroppsskade. De er også siktet for hatkriminalitet.

I tillegg er en 14-åring og en 15-åring pågrepet i saken. Det er ikke tatt ut siktelse mot dem fordi de er under kriminell lavalder.

Foreningen Fri tror ikke at slike hendelser oppstår ut av intet. At de siktede er barn som blir sviktet av samfunnet.

Håper politiet faktisk gjør noe

– Jeg vil gjerne høre på hva politikere og politiet har å si, sier Thee Yezen Al-Obaide, assisterende generalsekretær i Salam Norge.

Han sier han går inn i møtet med et åpent sinn. Men han skjuler ikke at han har liten tiltro til at noe blir gjort.

– Vi har snakket om hva som kan få oss til å føle oss tryggere i byene våre før, uten at det skjer noe.

Al-Obaide er en av de som har opplevd hatkrim på kroppen før. Han vil at politiet skal gjøre ord til handling og oppklare hatkrim-saker i stedet for å henlegge.

– Kanskje vi kan begynne der, at politiet kan bruke mer ressurser og mer tid på å oppklare en sak, enn det de gjør nå, sier han.

Holdningskampanjer bør styrkes

Både Salam og Støttegruppen 25. juni er enige om at holdningskampanjer må til.

Støttegruppen har allerede et prosjekt der de lager læringsressurser om terrorangrepet i 2022.

Tiltak som det kan være med på å forebygge hatkriminalitet, mener de.

– Da håper vi bare at politikerne kjenner sin besøkelsestid og bidrar til å finansiere det, sier Evjenth.

Salam har i likhet med Støttegruppa 25. juni, et eget skoleopplegg, som de også har fått gode tilbakemeldinger på.

– Vi drar på skolebesøk, hvor vi snakker om hvordan det er å være skeiv med muslimsk bakgrunn i Norge. Både i våre byer, men også i det store samfunnet. Prosjekt som det bør styrkes, sier Al-Obaide.

Han er nysgjerrig i forkant av møte og lurer på hva kommunen skal bidra med.

– Jeg håper også at politikere kommer med løsninger selv, og ikke bare forventer at vi skal gjøre jobben deres, sier han.