Kjærester er dårligere beskyttet mot mishandling enn samboere

Det å ha et felles barn er ikke nok til å regnes som en nær relasjon ifølge loven, skriver Ingrid Løining Ørum. Foto: Privat

Det er ikke alltid lett å si hvor grensen mellom å være samboer og kjærester går i et forhold.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Ofte er jo ikke dette skillet så viktig, men visste du at det har ganske mye å si for hvor godt loven beskytter mot mishandling?

I straffeloven er det en egen bestemmelse om mishandling i nære relasjoner i paragraf 282. Der er to variabler viktige: Hvilke relasjoner som er «nære», og hvilke handlinger som er «mishandling». Nåværende og tidligere samboer og ektefelle er beskyttet, men kjærester som ikke bor sammen, er ikke dekket av paragraf 282. Enda rarere er det kanskje at de som har barn sammen uten å ha bodd sammen, ikke er dekket. Det å ha et felles barn er altså ikke nok til å regnes som en nær relasjon, ifølge loven.

Men har det egentlig noe å si om man er beskyttet av paragraf 282? Det korte svaret er: Ja, det har det!

Her er tre grunner til det:

Mishandlingsbestemmelsen dekker flere handlinger enn de alternative bestemmelsene. Paragraf 282 er designet for å fange opp mishandlingsregimet og kombinasjonen av alle typer handlinger. Faller man utenfor paragraf 282, beskyttes man av de vanlige bestemmelsene i straffeloven, om eksempelvis vold, trusler og tvang. Da mister man fort helhetsbildet av mishandlingen. Enkeltbestemmelsene har stort sett høyere terskel, fanger ikke godt nok opp psykisk mishandling og gir normalt halvparten så lang straff, sammenliknet med paragraf 282.

Avvergingsplikten inntrer senere eller ikke i det hele tatt. Avvergingsplikten er en plikt til å varsle politiet eller på andre måter prøve å avverge at alvorlige lovbrudd skjer i fremtiden. Avvergingsplikten trumfer taushetsplikten, er personlig og utløses for eksempel av paragraf 282. Hvis du mener det er mer enn 50 prosent sannsynlig at partnervold vil skje, plikter du å prøve å avverge den. Hvis paret er kjærester, gjelder avvergeplikten kun ved grov kroppsskade, drap, voldtekt og grov frihetsberøvelse. Det betyr at for kjærester er avvergeplikten mye spinklere, og den vil i mange tilfeller ikke gjelde i det hele tatt.

Færre rettigheter og konsekvenser. Samboere er dekket av paragraf 282 og har rett til bistandsadvokat, noe kjærester som hovedregel ikke har. Dømmes man for partnervold, vil det stå på barneomsorgsattester fra politiet, noe som gjør at man ikke får jobb i barnehage og skole. Alternativt er det kun grov kroppsskade og seksuallovbruddene som står på en slik attest. De som dømmes for kjærestevold, kan derfor få jobbe med barna våre. Mishandlingsbestemmelsen er mer alvorlig, og det kan tenkes å påvirke hvor lett det er å få besøksforbud og omvendt voldsalarm.

Så blir spørsmålet hva lovgiver mener er riktig å gjøre – beholde grensen for hvilke relasjoner som er «nære», eller utvide. Ved en utvidelse mener jeg at kjærester og de med felles barn står høyt på listen over relasjoner som bør få bli med.