Kjære politikere – stopp en halv!

Enda en gang trues Karuss skole med å bli til en stor ungdomsskole i et allerede utfordrende nærmiljø. Siden den gang har Karuss skole arbeidet med nulltoleranse for mobbing og inkludering – verdier som er minst like viktige i dag.

I den nye skolebehovsplanen foreslås det nå at en rekke skoler skal slås sammen og skoler legges ned, for å få “en mer effektiv skolestruktur”. Dette innebærer blant annet at barnetrinnet på Karuss skole deles mellom Vågsbygd skole og Slettheia skole, og at Fiskå skole og ungdomstrinn på Karuss skole slås sammen.

Å slå sammen barneskoler, utvide ungdomsskoler og splitte opp barna i nye klasser medfører at det blir vanskeligere å fange opp barna som er sårbare. Når skolene blir større, skoleveien lengre og dermed farligere, lærerne er nye, klassestørrelsene større og barna blir plassert sammen med nye elever de ikke kjenner, minsker trivsel, tilhørighet og relasjoner som igjen går utover både det faglige og sosiale. Barna blir stillere, tar mindre plass og forsvinner i kaoset. Da blir det vanskelig å se hvert enkelt barn i omstruktureringer, økonomi og effektivisering av bygningsmasse. Både faglig og relasjonelt.

Barn og unge i dag er allerede utfordret i hverdagen som den er med tanke på utenforskap, økonomi, kultur, nasjonalitet, det sosiale og utallige utfordringer med sosiale medier. Samtlige av disse barna har opplevd utfordringer med å gå på skole under Covid og er sårbare. Barna våre trenger stabilitet, trygge rammer, grensesetting og inkludering. Karuss skole har vært et stjerneeksempel på å arbeide med nettopp dette. I Utdanningsnytt 3. nov 2020 skrives det at Karuss skole har bevisst arbeidet med inkludering, fellesskap og null toleranse for mobbing siden skolen ble bygget i 2002.

De har arbeidet for at elevene skal velge fellesskapet og tilhørighet til skolen, som igjen krever faste strukturer, stabilitet og god tålmodighet. Å rive bort dette arbeide som Karuss skole har gjort ene og alene på grunn av et økonomisk langsiktig mål og effektivisering av bygningsmasse, er å kaste de humanistiske verdiene på dynga.

Det er skolens ansvar å forebygge ekskludering og mobbing og arbeide med å skape fellesskap og inkludering. «Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte» (den norske opplæringsloven). Her går forslaget til skolebehovsplanen direkte imot formålet med opplæringen. Forslaget om å gjøre om Karuss skole til ungdomstrinn er verken demokratisk, begrunnet i forskning og bærer ingen form for likestilling mellom byråkrati, politikere, fagpersoner, elever, lærere og foreldre. Dette er enda et eksempel på hvordan beslutninger blir tatt på bakgrunn av markedsøkonomiske prinsipper fremfor humanistiske verdier. Hvor er mennesket? Inkludering? Likestillingen og demokratiet?

Å omgjøre Karuss skole til ungdomsskole viker også bort fra aspektet ved inkludering, respekt for menneskeverdet som ligger i opplæringsloven. «Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane» (den norske opplæringsloven). Hvorfor skal det være et argument å la bygningsmasse og økonomi styre fremtidens skole fremfor humanistiske verdier?

Tidligere har det blitt uttrykt bekymringer knyttet til sammenslåing av Karuss og Fiskå ungdomsskole. I kronikken «Pedagogikk før penger» (FVN 03.12.2018) påpeker Aleksander Elmies-Vestergren faren ved å slå sammen til en stor ungdomsskole og bekymringen for ungdomsmiljøet. I forbindelse med et foreldrerådsmøte i 4. klasse ved Karuss skole høsten 2023, ble vi informert om at i Vågsbygd, og Kristiansand generelt, er det barn ned i 12 års alderen som ruser seg og driver med gjengkriminalitet. Det er med andre ord ikke i tiden å skulle presse alle ungdommene sammen på en skole, og splitte opp de sårbare barna som gleder seg til å gå på skolen fordi det er kort skolevei, de kjenner sine medelever og lærere, er trygge og trives i skolehverdagen. Hva er prisen våre sårbare barn (og vi som foreldre) skal betale i en tid som er preget av polarisering, radikalisering, fremtidsangst og stigende vold blant unge?

Så kjære politikere; ta kontroll over situasjonen og la de humanistiske verdiene vinne over de nyliberalistiske verdiene. Skap en fremtid som inkluderer barn, humanistiske verdier fremfor effektivisering, utnyttelse og økonomisk vekst. La skolen være! Gi lærerne og skolelederne ro til å gjøre jobben sin!

Nei til skolebehovsplanen om å omgjøre Karuss fra grunnskole til ungdomsskole.