Kina sørger for ny rekord for Nord-Øst-passasjen

Vestlige sanksjoner og restriksjoner ser ikke ut til å stoppe Russland og president Vladimir Putins planer om å utvikle sjøruten i nord til å bli en viktig internasjonal handelsvei.

En oversikt som Senteret for transport i nord CHNL har gjort tilgjengelig for NRK, viser at pr. 20. september har det så langt i år vært 67 transporter gjennom den nordlige sjørute, med knapt 2 millioner tonn med varer.

I hele 2023 ble det transport 2,15 millioner tonn via den nordlige sjørute.

Med flere måneder igjen av sesongen er det derfor ventet at det i 2024 kommer til å bli transportert langt mer enn dette, kanskje nærmere 2,5 millioner tonn.

Det kan også være transporter som ikke er mulig å registrere.

Samtidig fortsetter også eksporten av russisk flytende LNG-gass for fullt. Den er i mindre grad omfattet av vestlige sanksjoner.

«Spoofing» – skjer det også?

– Vi ser at det er tilfeller av det man kaller spoofing av AIS-systemet for skipstrafikk i nord skriver Kjell Stokvik, daglig leder ved CHNL, i en e-post til NRK.

Det betyr at de ikke registreres i internasjonale baser for skipstrafikk, som Marine traffic.

– Det er registrert merkelige bevegelser som vi ikke har klart å finne ut av skriver Stokvik.

Årsaken kan være at man ønsker å unngå sanksjoner eller kritikk fordi man bruker skip som strengt tatt ikke burde trafikkere i områder med is.

Ukraina-angrepet har endret verdenshandelen

Nesten all transporten går nå til og fra Kina, noe som er et godt eksempel på endringene i verdenshandelen etter den russiske invasjonen av Ukraina 24. februar 2022.

Handelen mellom Kina og Russland er nesten fordoblet siden 2020, og økningen har vært spesielt sterk siden den russiske invasjonen av Ukraina i februar 2022, først og fremst på grunn av eksporten råvarer som olje.

– Dette skjer fordi markedet for sjøtransport i Vesten og rundt Atlanterhavet er stengt for oljetransporter med skip, på grunn av sanksjonene sier seniorforsker Arild Moe ved Fridtjof Nansens Institutt til NRK.

– Men kommersielt sett er dette neppe spesielt lønnsomt for Russland. Kostnadene ved å transportere olje over så lange strekninger, ofte helt fra havner ved Østersjøen og via sjøruten i nord, er langt høyere enn om de ble levert til havner i Europa sier Moe.

Via sjøruten i nord har det så langt i år gått 13. skipstransporter med olje fra feltene i det nordlige Russland til Kina.

Dette utgjør mer enn 1,33 millioner tonn råolje, altså mer enn 2/3 av det samlede transportvolumet langs den nordlige sjøruten.

Økte kostnader for Russland

Ifølge Arild Moe må denne olje lastes om i havner som Murmansk, noe som gjør transporten via den nordlige sjøruten kostbar.

– Russland har hverken terminalkapasitet eller tilstrekkelig med større tankskip som er bygget for transport gjennom farvann med mye is sier Moe.

– Det kan derfor stilles spørsmål ved sikkerheten når trafikken til Kina nå øker sterkt sier Moe. Fra russisk side har kritikk mot sikkerheten blitt avvist.

Samtidig er det blitt helt slutt på forsøkene å sende varer fra andre land, som Sør-Korea og Japan via den nordlige sjøruten til Europa.

Handelen med råvarer til Kina utgjør altså det desidert største volumet av transporten gjennom havene i nord.

Men det er også verdt å merke seg at det også har gått 13 skip med containerlast fra Kina til Russland. Tre av disse har gått via norskekysten gjennom Østersjøen til St. Petersburg.