Kina leder verdens kappløp om ny teknologi. Et paradoks for Norge, mener ekspert.

4 weeks ago 23

Kinas forskning på ny teknologi overgår alle andre lands i omfang. Det kan åpne for banebrytende nyvinninger.

Selv om kineserne er verdensledende innen forskning på kritisk viktig teknologi, kan amerikansk teknologi fascinere. På messen for kunstig intelligens i Shanghai i juli, var Teslas robot Optimus mye fotografert.

Publisert: 14.09.2024 22:35

Kortversjonen

Kina er verdensledende innen forskning på 57 av 64 kritisk viktige teknologier, ifølge en rapport fra Australias institutt for strategiske studier.

Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.

Siden 2002 har forskere i Australia kartlagt all publisert forskning innen kritisk viktig teknologi. 64 forskningsområder er undersøkt, som forsvar, romfart, energi, kunstig intelligens, robotikk og kvanteteknologi.

Forskerne har analysert de 10 prosent mest siterte forskningsartiklene frem til 2023. Dette er artiklene som antas å ha størst innflytelse på sitt felt.

Og funnene fra Australias institutt for strategiske studier (AspiAspiAustralian Strategic Policy Institute ble etablert i 2001 som en uavhengig og upolitisk tenketank. Instituttet har som oppgave å bidra med nye ideer og tenkning om australsk forsvar og sikkerhetspolitikk.) viser at det har skjedd et kraftig rollebytte:

I de første årene var USA verdensledende innen 60 av de 64 teknologiene, mens Kina førte an på bare tre områder.
Nå er Kina verdensledende innen forskning på 57 av de 64 teknologiene, USA er nede på syv.

«Disse nye resultatene avslører den forbløffende endringen i forskningsledelse over de siste to tiårene i retning store økonomier i Indo-Stillehavsregionen, ledet av Kinas eksepsjonelle fremganger», skriver forfatterne av rapporten.

Forskning er grunnlaget for teknologiske fremskritt. Tallene viser hvor mye hvert land investerer i forskning og hvilke mål de har. De gir også en indikasjon på hvor man kan forvente vitenskapelige og teknologiske gjennombrudd, ifølge Aspi-forskerne.

Er det da riktig å si at Kina ligger langt foran andre land i utviklingen av ny teknologi?

Et paradoks for Norge

– Nei, svarer Gunnar Sivertsen.

Han er forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

– Dette er mer en måling av omfanget, sier han til Aftenposten.

Gunnar Sivertsen

Forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.

– Siteringer gir et bilde av innflytelse innad i forskningen. Men innflytelse på samfunnet eller på faktisk bruk av teknologi sier de ikke mye om, sier Sivertsen.

Et lands teknologi kan godt være ledende selv om antallet publiserte arbeider er få. Men Aspi-tallene forteller mye om mengden av forskningen.

– Tallene sier noe om at Kinas forskning er blitt mer betydningsfull også for resten av verden, sier Sivertsen. Han påpeker:

Dette er et paradoks for Norge. Vår forskning blir i økende grad avhengig av samarbeid eller kommunikasjon med kinesisk forskning. Samtidig snakkes det mye om at vi bør slutte å samarbeide med Kina om forskning av sikkerhetspolitiske hensyn.

Forskerne i Aspi tror Kina kan skaffe seg monopol på flere typer teknologi innen forsvarsområdet, som droner og satellitter. Det samme gjelder såkalte cobots (collaborative robots). Det er roboter som kan arbeide side om side med mennesker.

Rapporten analyserer både kortsiktige og langsiktige trender. Den historiske analysen gir ifølge forskerne innblikk i hvilke land som trolig vil bidra til innovasjoner og nye gjennombrudd.

Noen utviklingstrekk:

USA, som ifølge rapporten taper terreng, er ledende i 7 teknologier. Blant annet er de gode på kvanteberegning og medisinske mottiltak.
Kinas forskningsledelse vokser særlig innenfor kunstig intelligens (KI), databehandling og bioteknologi, spesielt syntetisk biologi.
India gjør det også bedre enn før. Landet er rangert blant de fem beste innen 45 teknologier. Storbritannia derimot opplever tilbakegang og er nå blant de fem beste i kun 36 teknologier.
EU-landene sett under ett presterer konkurransedyktig, med Tyskland som klart førende.
Sør-Korea er i ferd med å forbigå Japan på flere områder, mens Iran viser fremgang styrke innen forsvarssensitive teknologier.

Men hvem bruker mest penger på forskning?

Enorme summer

Kina har i årevis økt bevilgningene til forskning og utvikling. Men selv om USAs forsprang har minsket, ser det ikke lenger ut som om Kina kommer til å teten i pengegaloppen.

En offisiell amerikansk rapport fra i vår viste at USA fortsatt har et forsprang, med samlede utgifter på 806 milliarder dollar, mens Kina brukte 668 milliarder dollar. Dette er 2021-tall, de ferskeste tilgjengelig i rapporten.

Verdens forskningssentrum?

Det kinesiske vitenskapsakademiet (CASCASChinese Academy of Sciences, grunnlagt i 1949.) regnes som en av verdens fremste forskningsinstitusjoner, av mange som den aller fremste. Akademiet har 61.700 forskere, rundt 60.000 studenter og flere enn 113 institutter.

Ifølge Aspi-rapporten er CAS alene ledende i 31 av de 64 teknologiene, deriblant energi- og miljøteknologi, maskinlæring og avansert robotikk.

Men CAS er ikke alene i Kina. Halvparten av verdens største forskningsinstitusjoner (målt i andel av publiserte artikler i vitenskapelige tidsskrifter) ligger i Kina. Dette ifølge Nature Index 2024.