Khamenei gravlegges: – Et dypt gap

I én uke har bilder av folkemasser i Iran flimret over skjermene fra de internasjonale nyhetsbyråene. 

Irans øverste religiøse leder, Ayatollah Ali Khamenei, ble drept i et koordinert israelsk-amerikansk angrep for over fire måneder siden. 

I en uke har kisten med Khameneis levninger blitt fraktet gjennom landet. Folkemasser møter opp for å ta avskjed. De jubler og gråter. De hyller den avdøde lederen og mange forsøker å komme nærmest mulig kisten. 

Torsdag gravlegges den avdøde ayatollaen i Mashhad. Hjembyen hans nordøst i Iran. 

Selv om folkemassene er store, utgjør de bare en liten andel av befolkningen på 90 millioner. 

Splittelsen i landet er dyp, og mange familier er revet fra hverandre. 

Sluttet å be

Nyhetsbyrået AP har møtt en mann i 30-årene. Han uttaler seg anonymt av hensyn til sin egen sikkerhet. 

Han er barnebarnet til en innflytelsesrik sjia-prest, født i Qom – selve hjertet for religiøse studier i Iran. Han vokste opp i en tradisjonell familie som støttet prestestyret fullt ut. 

Men da han var i slutten av 20-årene, sluttet han å be. I dag kan han knapt snakke om politikk eller religion med søsknene eller faren sin.

TROENDE: Prestestyret i Iran håndhever strenge religiøse regler, som kleskoder. Foto: Alaa Al-Marjani / Reuters / NTB

IT-arbeideren, som nå er i midten av 30-årene, forteller at det iranske samfunnet er dypt splittet. 

Han legger skylden på én mann: Ayatolla Ali Khamenei. 

Den øverste lederen styrte Iran med religiøs jernhånd i over tre tiår, og mange hyller hvordan han og prestestyret sto opp mot Vesten og Israel.

Under overflaten bobler misnøyen. Den har vokst gjennom tiår med undertrykkelse, sanksjoner og økonomisk vanstyre. 

– Et dypt gap

Splittelsen har blitt enda dypere etter at myndighetene drepte tusenvis av demonstranter i januar.

SØRGER: Mange iranere er ute for å vise sin respekt for den avdøde lederen. Foto: Azam Dadashi/ISNA / Reuters / NTB

– Det har åpnet seg et dypt gap i hjem over hele landet, sier IT-arbeideren til nyhetsbyrået AP.

For støttespillere er Khamenei en martyr. Under begravelsen ropte enkelte at USAs president Donald Trump må drepes som hevn.

– Målet vårt er å bevise for verden at vi ikke vil bøye oss for undertrykkelse, og at vi skal hevne lederens blod, sier Hossein Akbari, en 60 år gammel sørgende i Teheran, til AP.

Khamenei tok over makten i 1989. 

Han trosset sanksjoner for å bygge opp landets atomprogram og et stort arsenal av missiler. 

På hjemmebane nøytraliserte han reformbevegelsen og ga Revolusjonsgarden enorm makt. 

Mens unge iranere ønsket mer frihet, holdt han fast på streng kontroll over folks privatliv og kleskode.

Et vendepunkt kom i 2009, da protester mot valgfusk ble slått hardt ned på.

Siden har det vært flere opprør. Det blodigste skjedde i januar i år, da sikkerhetsstyrker drepte tusenvis av mennesker som krevde Khameneis avgang.

Ble henrettet – frykter det bare er begynnelsen

Ali Rabiei, en rådgiver for den reformvennlige presidenten Masoud Pezeshkian, erkjenner at landet er sterkt polarisert. 

Hans uttalelser er gjengitt av det statlige nyhetsbyrået IRNA. Han mener likevel det finnes en stor del av befolkningen mellom de to fløyene som regjeringen kan støtte seg på for å skape endring innenfor systemet.

Økonomisk krise og frykt

For mange iranere handler hverdagen nå om ren overlevelse. Økonomien ligger i ruiner, og prisene eskalerer.

– Arbeidere har knapt råd til brød, alt er så dyrt, sier søsteren til en kvinne som ble skutt og drept under protestene i januar, til AP.

Hun forteller at familien er knust, både mentalt og økonomisk. 

Stille protest

Den siste måneden har en stille form for protest vist seg i gatene. Under religiøse markeringer har enkelte iranere deltatt i prosesjonene mens de bærer bilder av familiemedlemmer som ble drept av regimet i januar.

Selv om Khamenei er borte, har prestestyret overlevd både hans død og de massive angrepene fra USA og Israel. 

Ali Khamenei er død

Lederskapet har sikret en midlertidig avtale med USA som kan føre til at sanksjonene blir løftet.

– Det er en seier for den islamske republikken. Men for det iranske folket vet vi ikke om det er en seier før vi ser resultatene, sier en 35 år gammel kvinne som deltok i januaropprøret, til AP.

Eksperter mener regimet står overfor store utfordringer fremover. 

Rebin Rahmani, en kurdisk aktivist som nå bor i Paris, mener prestestyret ikke har noen svar på de politiske og økonomiske problemene, bortsett fra mer undertrykkelse.

– Regimets insistering på en jernneve vil bare føre til mer uro. Protestene blusser opp igjen med fornyet styrke med noen års mellomrom, sier Rahmani til AP.

Ali Vaez, Iran-direktør ved International Crisis Group, mener fredstid vil bli den virkelige testen for Khameneis ettermæle. 

Han peker på at ulike fraksjoner nå vil kjempe om å definere Irans fremtid. Krigen ga systemet et visst samhold, men de grunnleggende problemene i landet er like store som før.