– Havna er ekstremt viktig for Longyearbyen. Den er vår livslinje for å få inn forsyninger til befolkningen, sier lokalstyreleder Terje Aunevik (V).
En større kartlegging av norske havners betydning i nasjonal sikkerhet, og sikkerheten ved norske havner, er igangsatt av regjeringen.
I september tok regjeringen i bruk sikkerhetsloven for å sikre nasjonal interesse i Kirkenes havn, og er i gang med å kartlegge om større deler av havneområdet har betydning for nasjonal sikkerhet.
– I lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen har regjeringen intensivert arbeidet med å vurdere aktuelle havners betydning for å ivareta nasjonal sikkerhet, sier fiskeri- og havminister, Marianne Sivertsen Næss (Ap) til NRK.
Etter kartleggingen av nasjonal sikkerhet i Kirkenes havn, varsler regjeringen at Longyearbyen havn på Svalbard står for tur.
Hendelser ved norske havner
En rekke hendelser i norske havner den siste tiden har ført til at regjeringen nå ønsker å øke sikkerheten ved norske havneanlegg.
- I september grep regjeringen inn i forhandlingene mellom Kirkenes havn og kinesiske statlige aktører, som ønsket å etablere seg der.
- I Tromsø ble et syrisk-eid lasteskip med 20.000 tonn sprengfarlig ammoniumnitrat fra Russland beordret fra havn av politiet.
- I 2023 ble havna i Tromsø utsatt for et større dataangrep, som norske myndigheter mente den russiske etterretningstjenesten sto bak.
- Norsk etterretningstjeneste mener russiske trålere blir brukt i overvåkning av norske havner. I flere omganger har norske myndigheter innskrenket tilgangen for russiske fartøy til norske havner, siden den russiske invasjonen av Ukraina.
Også europeiske havner har vært utsatt for mulige sabotasjehendelser den siste tiden.
- Polske myndigheter etterforsker en brann i et varehus i Gdansk havn i sommer som en mulig sabotasjehendelse.
- I juli ble det avdekket at minnepinner i bruk i europeiske havner har spredd ondsinnede programvare på norske, og andre europeiske skip.
– Kartlegging på overtid
Andreas Østhagen er seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt, og ekspert på det geopolitiske spillet i Nordområdene.
Han mener en kartlegging av sikkerheten i norske havner høres fornuftig ut.
– Og kanskje på overtid allerede, påpeker han.
– Generelt bør norske myndigheter ha full kontroll på det som foregår i norske havner, spesielt når vi er i en proxy-konflikt med Russland.
Han viser til at NATO og Norges støtte til Ukraina har ført til kraftige reaksjoner fra Russland, der Norge er å anse som en part i konflikten på ukrainsk side.
NRK har vært i kontakt med sysselmester Lars Fause, som bekrefter at de har mottatt et oppdragsbrev om kartlegging fra regjeringen.
Ministeren sier til NRK at kartleggingen vil komme i tillegg til andre tiltak, som regjeringen allerede har iverksatt for å trygge sikkerheten i norske havner.
– Departementene arbeider kontinuerlig for å styrke samfunnets evne til å forebygge kriser og hindre uønskede hendelser som kan ha betydning for nasjonal sikkerhet. Regjeringen vurderer fortløpende behovet for å innføre ytterligere tiltak, sier Sivertsen Næss.
- Les også: Satellittspor fra russiske båter leder inn til en øde fjord på Svalbard. Noen av fartøyene kan bli liggende her i flere uker av gangen.
– Kan risikere havneblokade
Østhagen mener det kan være fornuftig å kartlegge sikkerheten i havna i Longyearbyen, siden området har fått økt strategisk betydning de siste årene.
Han mener en rekke scenarioer kan spille seg ut, om en konflikt eskalerer mellom Norge og Russland:
– Man kan risikere en havneblokade tidlig i en konflikt, eller en bevisst handling som sabotasje, som skal fremstå som en ulykke.
Lokalstyreleder Terje Aunevik mener overgangen fra kullfyrt energiverk i Longyearbyen, til kraftverk drevet av diesel, har økt sårbarheten ved en hendelse med havna.
– Nå må vi frakte inn diesel, og dette gjør oss mer sårbare, siden vi ikke produserer vårt eget drivstoff til kraftverket lenger, som vi gjorde med kullkraft, sier han.
Bør se på flere havner
Andreas Østhagen mener det blir viktig å se på sikkerheten i flere havner i Nord-Norge, ikke bare på bakgrunn av hendelsene med lasteskipet «Ruby» i Tromsø, og det kinesiske forsøket på å skaffe seg havnetilgang i Kirkenes:
– Fortsatt har russiske fiskefartøy tilgang på havnene i Kirkenes, Tromsø og Båtsfjord, understreker han.
Han mener Longyearbyen kan bli et første konfliktområde mellom Norge og Russland, men at den har en begrenset rolle for nasjonal sikkerhet.
– Skal vi fortsette å tillate russiske fartøy å gå inn og ut av norsk territorialfarvann, og legge til i norske havner, må et minimum være at norske myndigheter er i stand til å overvåke aktiviteten, sier Østhagen.
- Les også: Får motstridende Kina-råd fra regjeringen: – Dette er en suppe, sier ordfører Magnus Mæland (H) i Sør-Varanger.
Vil utvide Svalbard-havna
Helt siden 2016 har staten utredet en mulig utbygging av havna i Longyearbyen. En rapport fra Kystverket det året viste at det var samfunnsøkonomisk forsvarlig å utvide havna.
Lokalstyreleder Terje Aunevik, har selv jobbet for et logistikkselskap tilknyttet havnen i Longyearbyen og fulgt utviklingen over mange år.
Han mener det er på tide at staten gjør alvor av planene med å utvide havnen, for å styrke beredskapen til lokalsamfunnet.
– Utvidelsen av areal til kaianlegg er ikke bare knyttet til kommersiell aktivitet, men vi har et økt behov for tilgang for statlige fartøy.
I flere år har planen vært prioritert i nasjonal transportplan, men de siste årene har prosjektet vært nedprioritert.
– Den ene dypvannskaien vår begynner å dra på årene. Den er en klar sårbarhet for oss, understreker han.
Publisert 03.10.2024, kl. 20.53 Oppdatert 03.10.2024, kl. 20.58