Kappkjøring i 211 km/t i Høyesterett: – Noe Stortinget må se på

Biler uten skilt og maskerte personer sperret veien for andre kjøretøy. Bak hindringene kappkjørte folk.

En sivil politibil tok opp jakten på en av råkjørerne, og måtte opp i over 200 km/t på E18 mellom Lier og Drammen. Dette skjedde i fjor.

Tirsdag ble saken behandlet i Høyesterett: Stridens kjerne: Har påtalemyndigheten lov til å inndra kjøretøy i slike saker?

– Per i dag er det ingen praksis i Norge for å inndra en bil fordi man har kjørt for fort. Vi har rettsregler som gjør at hvis man gjør det ved gjentatte anledninger, viser at man ikke skjønner bruken av straff, så kan det skje, hvis det er fare for fremtidige, alvorlige handlinger. Men ikke som en straff alene, sier forsvarer John Christian Elden til NRK.

Dømt til fengsel

20-åringen ble dømt til 60 dagers ubetinget fengsel for kappkjøringen, samt inndraging av en BMW, som endte på et jorde i Sande etter politijakten.

Det er kun inndragingen av bilen som skal behandles av Høyesterett.

– Hvis dette skal innføres, mener vi det er noe Stortinget må se på, sånn de gjorde i Danmark, for å se på om dette er en ønskelig reaksjon framover eller ikke.

Statsadvokat Anders Mandal Funnemark sier avgjørelsen i Høyesterett vil bety mye for liknende saker i framtida.

– I denne saken anser vi det som en nødvendig reaksjon etter diverse overtredelser av vegtrafikkloven, som en del av den totale straffen, sier Funnemark til NRK.

Danmark har egen lov

Bare få dager etter at de maskerte personene stenger av og kappkjører på E18 i Norge, skaper en annen «råkjører-sak» overskrifter her til lands.

I Danmark mener politiet at en norsk mann fra Stavanger har kjørt i 228 kilometer i timen da han blir stanset i fartskontroll. Han var på vei hjem til Norge med sin nyinnkjøpte Lamborghini Huracan Spider, som han hadde betalt cirka 3 millioner kroner for i Tyskland.

Han mente selv han kjørte i 140-150 kilometer i timen. I retten ble han ikke trodd. Han ble fratatt førerkortet og fikk 20 dager i fengsel. I tillegg fikk han ikke bilen tilbake.

En lov fra 31. mars 2021 ga dansk politi et verktøy i kampen mot «vanvidskørsel». De kan ta beslag i bilen på stedet og hvis de får medhold i retten blir den auksjonert bort og pengene går til staten.

I utgangspunktet er det tre forskjellige kriterier som gjør at politiet kan beslaglegge bilen på stedet.

• Hvis man kjører over 200 km/t, uansett hvor høy fartsgrensen er. Maksimal fartsgrense i Danmark er 130 km/t.
• Hvis man kjører over dobbelt så fort som fartsgrensen og farten er over 100 km/t. Med andre ord mister man ikke bilen med 80 km/t i en 40-sone, men den ryker med 120 km/t i en 60-sone.
• Hvis man har over 2,0 i promille. Danmark har en promillegrense på 0,5, høyere enn den norske på 0,2.

I tillegg gjelder egne regler hvis råkjøringen fører til at noen blir drept eller skadd.

Håper på avskrekkende effekt

– I et allmennpreventivt perspektiv skal det være både avskrekkende og holdningsendrende, overfor personer som kjører biler på den måten vi har sett her, sier statsadvokaten om råkjøringen på E18 i Buskerud.

Politiet håper også beslaglegging av biler vil ha en avskrekkende effekt. Sjef i Utrykningspolitiet (UP), Knut Smedsrud, mener lovendringen bør vurderes.

– Håpet er at dette skal ha en preventiv effekt, at de forstår at de ikke bare risikerer bøter og fengsel, men også å miste bilen. Disse miljøene legger jo ofte stor vekt på kjøretøyet sitt, og de legger ofte mye penger i det, har Smedrud tidligere sagt til NRK.

Lovforslag i Norge

I Norge finnes ingen egen hjemmel til å inndra kjøretøy som en del av straffen for trafikklovbrudd. I denne saken valgte påtalemyndigheten å bruke den ordinære hjemmelen for inndraging av gjenstander brukt i straffbare handlinger.

De siste årene har det vært en rekke tilfeller av organisert kappkjøring på motorveier på Østlandet.

I forarbeidet til loven høsten 2023 ga Stortingets justiskomité uttrykk for at man kunne se for seg inndragning av kjøretøy overfor «den som gang på gang begår grove, farlige overtredelser i trafikken, og som derved utgjør en stadig livsfare for andre og seg selv», skriver NTB.

Borgarting lagmannsrett mente inndragingen var innafor.

«Lagmannsretten viser til at lovforarbeidene spesifikt peker på muligheten for nettopp inndragning av bil som er brukt til villmannskjøring,» sto det i dommen.

– Vi mener det ikke er grunnlag for å tolke loven så utvidende som lagmannsretten har gjort, sier Elden.

Nå skal Høyesterett ta stilling til det, og det er ventet dom i saken om rundt fire uker.