Kaosvinteren oppsummert – nær 25.000 klager og over 200 millioner i brøytesprekk

– Forrige vinter var god for de som liker snø, slår Oslo kommunes brøytesjef Joakim Hjertum fast.

Men legger til:

– Dette setter noen utfordringer for en by som ikke nødvendigvis har plass til all snøen som kommer.

Akkurat nå er sommeren tilbake for en stakket stund.

Men årets første snøfall trenger ikke være mer enn en drøy måned unna.

For dårlig brøyting og strøing

Nå er Bymiljøetatens gjennomgang av vinterdriften forrige sesong klar. Det skjer uka før Oslo bystyre har høring om busskaoset som snø, is og kulde førte med seg.

I granskingsrapporten etter busskaoset ble for dårlig brøyting og strøing trukket fram som en av tre hovedårsaker.

Den ble lagt fram i juni.

– Den kanskje største utfordringen er å bli kvitt snøen fort nok og på en måte som gjør at den er til minst mulig hinder når den er fjernet, sier Joakim Hjertum.

– Snø som blir liggende skaper framkommelighetsutfordringer for gående, syklende, kjørende og for vinterdriften ved ytterligere snøfall, sier han.

Tøffest for buss, trikk og gående

Ifølge rapporten var vinteren tøffest for kollektivtransporten og fotgjengere. Det pekes også på utfordringer for søppelbilene og hjemmetjenesten.

Budsjettsprekken på 214 millioner kroner er under kontroll, bedyrer brøytesjef Joakim Hjertum.

Det har dels skjedd ved at etaten har brukte mindre penger på andre ting i fjor, dels ved ekstra penger i revidert Oslo-budsjett i juni og dels ved å ta av kommunens brøytefond.

– Så det er dekket inn uten at det skal gå på bekostning av sommerdriften vår, sier han.

24.350 klager

Men pengene er bare en del av problemet. Seksjonssjefen i Bymiljøetaten peker særlig på to ting som skaper hodebry.

Det ene er manglende deponikapasitet. Det andre er manglende muligheter til å frese snøen ut til siden i en stadig tettere by.

Det kommer vi tilbake til. Først noen fakta fra gjennomgangen av sist vinter:

• Bymiljøetaten fikk 24.350 klager fra Oslos innbyggere.
• Vinterdriften kostet 402 millioner kroner i perioden fra oktober til mai. Budsjettet var på 188 millioner.
• Mellom 1,1 og 1,4 millioner kubikkmeter snø ble frest ut eller kjørt bort. Det tilsvarer åtte til ti ganger Oslo Plaza.
• 365.000 m³ av dette ble kjørt til snølekteren Terje.
• 85 prosent av snøen måtte mellomlagres på 14 steder før den ble kjørt videre til snølekteren.
• Det betyr anslagsvis 300.000 - 400.000 kilometer ekstra kjøring med lastebil.

Flytter snøen to ganger

– Vi flytter snøen to ganger. Men hadde vi ikke brukt mellomlagring, ville fjerningen av snø tatt mye lengre tid. Og de trafikale utfordringene ville vært enda større, sier Joakim Hjertum.

Han sier at etaten jobber aktivt med å bedre deponikapasiteten i sluttenden. De er i ferd med å oppgradere deponiet på Åsland, men det er ikke klart før vinteren 2025/26.

Bymiljøetaten håper også å kunne utnytte kapasiteten til snølekteren ytterligere. Den ligger til kai ved Grønlikaia på Oslo havn. Snøen blir smeltet og renset før den slippes ut i snøen.

– Vil få snø i hagen

Og selv om det blir stadig færre steder å frese snø ut til siden, vil Bymiljøetaten gjøre mer av nettopp det.

– Vi må skaffe oss bedre oversikt over hvor det faktisk er mulig å frese ut snø.

– Det er dessverre sånn at mange vil få snø i hagen, og den snøen inneholder mye rart, grus og is. Men snø ut i hager og på sidearealer er nok noe som vil blir brukt like mye, om ikke mer i framtida, sier Hjertum.

Ruter og Sporveien

Han sier at det viktigste foran den kommende vinteren er å ha gode beredskapsplaner og klare prioriteringer av hvilke gater og veier som skal ryddes først.

Bymiljøetaten vil i den forbindelse ha enda tettere samarbeid med Ruter og Sporveien for å identifisere problemgater og -holdeplasser.

Men samme hvor godt forberedt kommunen er, så blir det trøbbel hvis vinteren blir like hard som sist.

Klimaendringer

Det erkjenner også miljø- samferdselsbyråd Marit Kristine Vea (V). Hun har oversendt rapporten til bystyret og kommenterer gjennomgangen slik:

– Oslo er en vinterby. Det vil være svært ressurskrevende å bygge opp en beredskap som rydder bort og fjerner all snø kort etter store snøfall.

– Vi må samtidig være klar over at klimaendringene kommer til å gi utfordrende værforhold, og vil også i fremtiden sette vinterdriften og fremkommeligheten i hovedstaden på prøve, sier Vea.