«Kanskje VM-historiens største skandale»

To ting som skjedde denne søndagen i VM kan være med og definere hele fotballens fremtid.

Den ene var Norges forrykende fine seier over Brasil. Den andre var et mye mørkere kapittel for fotballen.

Da man trodde Fifa ikke kunne bli mer skamløse, gjorde de nemlig noe som kan ha ødelagt siste rest av tro på en rettferdig sport noensinne.

VM-historiens største skandale

Donald Trumps telefon til Fifa-president Gianni Infantino førte til det som kanskje er VM-historiens største skandale.

Folarin Baloguns utvisning mot Bosnia-Hercegovina skulle ut fra både reglement og praksis føre til utestengelse i neste kamp, som for hjemmenasjonen USA betyr nattens åttedelsfinale mot Belgia.

Balogun har vært USAs fremste angrepsvåpen til nå i VM, og ville nødvendigvis bli savnet. Dette provoserte åpenbart presidenten selv, i den grad at han altså ifølge flere kilder ringte sin venn Infantino direkte. Utenriksminister Marco Rubio skal også ha vært involvert i forsøkene på å få beslutningen omgjort.

– De ble urettferdig behandlet med det røde kortet. Det trengs en ankebehandling for det, sa Rubio etter kampen ifølge The Hill.

Kun kort tid senere kom meldingen om at FIFAs disiplinærkomité hadde gjort utestengelsen betinget, etter en sjelden brukt unntaksbestemmelse i artikkel 27 i disiplinær.

Balogun er klarert for å spille mot Belgia. Deres trener Rudi Garcia kalte det hele en «aprilsnarr». Reaksjonene har også vært massivt fordømmende fra alle hold. Og det med rette.

Aldri har vi sett en mer skamløs beslutning av fotballens øverste ledere.

Aldri har vi sett politisk påvirkning få så umiddelbare utslag på det som skal være en upolitisk arena.

En åpen maktdemonstrasjon

Der vi trodde president Trump hadde bestemt seg for å holde seg unna turneringen i det lengste, fikk han sin umiddelbare revansj gjennom en åpen maktdemonstrasjon.

Ingen trenger likevel være i tvil om hvem som egentlig styrer dette VM.

Det ingen kan vite i tiden som kommer, er hvem som egentlig styrer fotballen.

Hvordan man noen gang igjen skal kunne ta Fifa på noe som ligner alvor, gjenstår å se.

Selv har de ikke engang tatt seg bryet med å kommentere beslutningen.

Det har det europeiske forbundet gjort. Uefa uttrykker sin «vantro over en så enestående, uforståelig og uberettiget avgjørelse». Jürgen Klopp, som ser ut til å ta over det tyske landslaget, kaller det hele kort og godt «galskap».

Nå får uansett den siste gjenværende vertsnasjon i turneringen stille sitt sterkeste lag i jakten på en kvartfinaleplass. Slik skulle det absolutt ikke være.

Men det var heldigvis ikke det eneste som skjedde. For det ble også spilt åttedelsfinaler i så vel Mexico by som New York.

På New York New Jersey stadion ble enda en av de tradisjonelle stormaktene slått ut av en klassisk outsider, som er det beste ordet på Norge uansett hvor man befinner seg.

Fotballens nye verdensorden

Å slå ut VM-fotballens virkelige stormakt Brasil i en åttedelsfinale, 28 år etter at Norge var i et VM sist er egentlig uhørt. Men det bekrefter en åpenbar tendens. Tyskland er ute, Nederland er ute, og nå er Brasil også ute. Italia har ikke engang kvalifisert seg, for tredje VM på rad. Til sammen utgjør dette godt over halvparten av de verdensmestertitlene som er delt ut gjennom 96 år.

En av de få gjenværende verdensmesterne som fortsatt er med, er England. De har vunnet én. Det er nøyaktig 60 år siden.

Til slutt kom tårene

Det er umulig å ikke bli dypt fascinert av det norske unikumet Erling Braut Haaland. Om han berørte ballen særlig mange flere ganger enn to i kampen mot Brasil, var det ingen som la merke til det. Men to var mer enn nok.

Haaland er verdens beste målskårer, og er langt på vei til å omdefinere begrepet «klinisk» innen fotballen.

Den mye forhåndsomtalte duellen med erkerival Gabriel endte i ren knockoutseier for nordmannen. Ingen steder kunne ha vært mer passende for å avgjøre heller.

Nederlaget er grenseløst stort for brasilianerne. Kanskje mest av alt fordi det var så forbløffende fortjent, i den grad at det åpenbart rørte også Erling Braut Haaland.

Nok en gang satte Haaland også ord på euforien så uendelige mange nordmenn var en del av: «Det er den sykeste dagen og kvelden i norsk historie, tror jeg».

Haalands uventede tårer er det tydeligste tegnet på hvor langt det norske landslaget har kommet.

Det var for seieren, det var for millioner av overlykkelige supportere på tribunene i New Jersey og hjemme i Norge – og så var det åpenbart for landslagets kollektive reise.

Forrædersk forventning

Den norske landslagssjef Ståle Solbakken har bygget et kollektiv så sterkt at det nå nærmer seg å virke uovervinnelig. Det kommer da også veldig klart frem i gleden i øynene til den ubenyttede innbytter Kristian Thorstvedts etter kamp. For det var ikke bare nye historiske fotballkamper han umiddelbart så frem mot.

På spørsmål om det stadig forlengede oppholdet i USA begynner å tære på for troppen, klarte ikke Thorstvedt å styre sin begeistring : «Det blir én uke til. Vi skal spille Forræder, og vi skal spille kort». Jørgen Strand Larsen, som heller ikke hadde fått spille supplerte energisk: «Det blir så gøy».

Gjengen som skal spille kvartfinale i VM mot England, og med det dårligst kan ende blant VMs åtte best lag, gleder seg mest av alt til å være sammen og leke.

Hvem kan Norge møte i finalen?

Akkurat nå er det 21 prosent sjanse for at Norge tar seg hit.
Da møter vi sannsynligvis Frankrike.

Frankrike • 32 % sjanse

Marokko • 20 % sjanse

Spania • 18 % sjanse

Det sier faktisk en god del om at man har lykkes med å takle den kanskje viktigste utfordringen av alle, nemlig å skape en gruppedynamikk som gir og ikke tar energi, og som ikke minst kan vare i de mange ukene man er i det som ikke kan betegnes som annet enn en VM-boble.

Det er ekstra imponerende når ingen av de involverte noen gang tidligere hadde testet denne helt særegne utfordringen, med å skulle beholde roen internt når presset utenfra aldri har vært større.

En mur av småstein

Det tydeligste tegnet på hvordan Solbakken har skapt noe uventet velfungerende er likevel kanskje den norske defensiven gjennom dette mesterskapet.

Den andre blant mange norske helter mot Brasil var målvakt Ørjan Håskjold Nyland. Mannen har tilbrakt de siste fem dagene som klubbløs, etter at kontrakten med Sevilla utløp. Med det som utgangspunkt gjør Nyland en helt oppsiktsvekkende prestasjon i det norske målet, inkludert å redde et straffespark.

Foran Nyland har en nærmest halvskadet Julian Ryerson sammen med Kristoffer Ajer, som ikke er fast på laget i Brentford, Torbjørn Heggem, som ikke er fast på laget i Bologna og David Møller Wolfe, som er veldig langt unna å være fast på laget i nedrykkede Wolverhampton, dannet en mer og mer bastant mur.

Ståle Solbakkens mangeårige søk etter en forsvarsenhet ga resultater akkurat i riktig tid. Nå er Norges svakeste ledd et av våre nye våpen.

Ingen har betvilt de offensive kvaliteten i det norske laget, av grunner vi allerede har berørt.

Fra Maradona til Milei

Uansett hvor middels denne brasilianske årgangen fremstår, så har de ikke blitt slått ut av et VM før kvartfinalen siden 1990. Den gang var det Diego Maradona som senket Brasil i åttedelsfinalen.

Etter den norske seieren var hyllestene unisone og faktisk globale.

En av dem som ikke helt uventet gledet seg, var Argentinas kontroversielle president, Javier Milei. Under et bilde av Erling Braut Haaland skrev han «Viking, du er en gigant».

Det var derimot en beskjed fra en av Mileis nærmeste meningsfeller, han i Det hvite hus, som likevel skulle gi den norske festkvelden en mye surere smak enn den hadde fortjent.

Nå venter et presset England for Norge i Miami på lørdag. Det blir uten forsvarsspiller Jarell Quansah, som ble utvist i kampen mot vertsnasjonen Mexico.

Beslutningen kommer heller ikke til å bli omgjort.
Gianni Infantino hører på Donald Trump, han hører ikke på Keir Starmer.