2 hours ago
4
«Bertine-saken»:
– Å anmelde en voldtekt kan medføre voldsomme belastninger, og det er ofte tilfeldig hvilken hjelp man får, sier psykolog Henry Molvær.
Publisert 01.11.2024 22:52
– Det er problematisk at helsevesen og politi oppfordrer kvinner å anmelde voldtekt, sier psykologspesialist Henry Molvær.
En av fem kvinner blir voldtatt i løpet av livet, viser en studie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
Den erfarne psykologen har hatt mange samtaler med kvinner han har behandlet i løpet av mange år.
– Mange forstår ikke hva de utsetter seg selv for når de velger å anmelde en voldtekt.
– Vil du si det sånn at det noen ganger for noen kan være best å ikke anmelde?
– For noen tenker jeg det er best, sier Molvær.
– Umenneskelig prosess
Molvær har over tre år hatt samtaleterapi med Bertine Vågenes (25). Hun er den fornærmede i den mye omtalte «gruppevoldtektssaken» i Bergen.
Tre menn i tyveårene ble frikjent i Gulating lagmannsrett våren 2024. To av de tiltalte ble samtidig dømt til å betale erstatning.
Bertine forteller til TV 2 at saken har ført til at hun har slitt med søvnproblemer, angst og uro. Traumer har gjort at hun blant annet har gått til tannhelse for tortur og overgrepsofre.
For Bertine gikk det mer enn tre år fra anmeldelsen ble levert til saken ble avsluttet i lagmannsretten.
– Det hele har vært en veldig umenneskelig prosess, sier Bertine til TV 2.
– Det er sterke ord. Hva tenker du spesielt på da?
– Da tenker jeg på måten man blir behandlet på i systemet. Man burde ikke kommet ut av prosessen mer skadet enn man var da man startet. Det er akkurat som man blir litt behandlet som en «robot», som skal tåle alt. Det gjør man ikke, for vi er jo bare mennesker, svarer Bertine.
Tre menn ble frikjent for gruppevoldtekt av Bertine (25) – nå står hun fram
Etterlyser bedre oppfølging
Myndighetenes klare oppfordring er å anmelde voldtekt.
– Det oppfordres til anmeldelse, men det sies samtidig veldig lite om de voldsomme belastningene dette medfører. Og det er nærmest tilfeldig hvilken støtte og hjelp en får, sier Molvær, som er fagansvarlig på Klinikk for krisepsykologi.
Den samme konklusjonen kan en lese i rapporten «Voldtekt – et uløst samfunnsproblem» fra det regjeringsoppnevnte Voldtektsutvalget.
I rapporten rettes det massiv kritikk mot myndighetenes innsats på mange områder.
En av flere konklusjoner er at mange ofre for voldtekt ikke blir godt nok ivaretatt. Flere som velger å anmelde sliter med at det kan gå flere år før saken henlegges eller avsluttes i domstolen.
Voldtektsutvalgets rapport:
Et regjeringsoppnevnt utvalg leverte NOU-en «Voldtekt - et uløst samfunnsproblem» våren 2024.
Rapporter peker på en omfattende svikt fra samfunnets side når det gjelder forebygging og håndtering av voldtektssaker.
Her er noen hovedpunker fra rapporten:
Lav tiltale- og domsfrekvens:
Til tross for at voldtekt er en prioritert
sakstype, er oppklaringsprosenten den laveste på ti år. Svært få anmeldte saker
ender med tiltale og dom, noe som underminerer tilliten til rettssystemet og
kan føre til at færre ofre tør å anmelde.
Henleggelser og ineffektivitet:
Et høyt antall saker blir henlagt eller liggende
ubehandlet, ofte uten god nok grunn. Dette rammer ofrene hardt og svekker
opplevelsen av rettssikkerhet, samtidig som systemet mangler reell prioritering
av voldtektssaker.
Manglende spesialkompetanse:
Til tross for at voldtekt krever spesialisert
etterforskning, håndteres mange saker av personer uten nødvendig fagkompetanse.
Nedleggelsen av Voldtektsgruppen ved Kripos i 2019 har ført til bekymringer om
tap av ekspertise, noe som setter etterforskningens kvalitet i fare.
Fravær av helhetlig oversikt:
Det finnes ikke lenger en nasjonal oversikt over
voldtektssituasjonen sett fra politiets side i Norge, noe som gjør det vanskelig å utvikle effektive
tiltak. Politiets fragmenterte tilnærming bidrar til at innsatsen blir svakere
og mindre koordinert enn nødvendig.
Tiltak og politisk forankring:
Utvalget foreslår 30 tiltak for å forbedre
håndteringen av voldtekt. Fraværet av en ny handlingsplan etter at den forrige
utløp i 2022, og en manglende helhetlig strategi mot voldtekt, signaliserer en
politisk unnfallenhet i møte med alvorlige samfunnsproblemer.
Egen helse viktigst
De færreste voldtektssaker anmeldes, og det
store flertallet av voldtektssaker ender med
henleggelse av påtalemyndigheten eller frifinnelse i domstolen.
– For å klare å stå i en omfattende, langvarig og belastende prosess er det nødvendig med gode støttepersoner, og et godt behandlingsapparat rundt seg, fortsetter psykologen.
Er ikke dette på plass, mener Molvær at en må tenke seg godt om før en går til anmeldelse.
– Tilbudet om inntil tre samtaler med bistandsadvokat før eventuell anmeldelse bør gjøres mye mer kjent, sier Molvær.
– Egen psykisk og fysisk helse må settes foran samfunnets ønske om at flest mulig anmelder.
Noen blir psykisk dårligere av å stå i prosessen, noen faller ut av arbeidslivet, og noen får store forsinkelser i sin skolegang og utdanning, forteller psykologen.
Den erfarne psykologen ble målløs og fortvilet over rettsprosessen i «Bertine-saken». Under tingrettens behandling av saken ble mye personlig informasjon om både tiltalte og Bertine spredt i sosiale medier.
– Det var en voldsom tilleggsbelastning, bekrefter Bertine.
– Et folkehelseproblem
I en omfattende rapport fra voldtektsutvalget får politi, domstol og helsevesenet kritikk for ikke å håndtere voldtektssaker godt nok.
Myndighetene svikter i kampen mot voldtekt, mener utvalgsleder Ole Henrik Augestad som overleverte rapporten til justisministeren tidligere i år.
– Utvalget mener dette er et stort folkehelseproblem, sier Augestad, som roser Bertine for å stå frem og fortelle sin historie.
– Den viser hvor stor belastningen er, hvor kraftig langtidsvirkningene er, og hvor belastende det er å gå gjennom en rettssak.
Vond opplevelse
– Saken viser også hvor vondt det er å oppleve at det ender med et resultat en ikke selv ønsker når en selv har en oppfatning av at dette faktisk har vært en voldtekt og man har vært utsatt for et overgrep, sier Augestad.
I rapporten fra utvalget pekes det på at antall voldtektsanmeldelser har steget jevnt og trutt fra 2003 til 2022.
De siste årene – fra 2016 til 2022 – har derimot oppklaringsprosenten i voldtektssaker sunket fra 39,2 til 27,9 prosent. Det vil si at en stadig lavere andel voldtektssaker blir oppklart.
– Det problematiske med en lav oppklaringsprosent, og at de fleste saker ikke ender med tiltale, er at nok mange vil oppleve at det er meningsløst og nytteløst å anmelde en voldtekt, påpeker Augestad.
Fornøyd med politiet
– Jeg er redd for at saken min kan føre til at flere vegrer seg for å anmelde fordi at man gjerne sitter igjen med med inntrykk av at det nytter jo ikke å anmelde, uansett, forklarer Bertine.
Hun forteller at selv om etterforskningen tok lang tid og rettsprosessen var svært belastende, var hun fornøyd med måten hun ble møtt på av politiet.
– Når jeg anmeldte saken, så følte jeg meg veldig godt ivaretatt hos politiet. Det har jeg følt hele veien. Og det var veldig avgjørende for at jeg turte å fortsette å stå i denne prosessen, sier Bertine.
English (US)