Kan støy redusere støy?

15 hours ago 10

Du har sikkert sett det,

eller rettere sagt, hørt det:

lyden av en slags deilig støy.

Du vet de videoene på sosiale medier med de boblene som beveger seg i takt med frekvensen de spiller av?

De ulike støytypene har forskjellige fargenavn.

Grønn, rosa, blå, lilla, grå, svart, brun og hvit.

Men hjelper de egentlig? Og i så fall, hva hjelper de mot?

Overalt

I videoene, som gjerne annonserer for forskjellige apper, loves gode resultater ved bruk:

«Bruk det til å fokusere, studere eller sove», «Hjelpsomt hvis du har ADHD eller tinnitus», «Reduserer angst».

På YouTube kan slike fargestøy-videoer, som gjerne varer i mange timer, ha flere titalls millioner avspillinger og en drøss med kommentarer fra engasjerte lyttere:

På Spotify ligger det mange spillelister med de forskjellige fargetypene. Den mest populære er med brun støy, og har over 1 million nedlastinger.

Og da @nrknyheter på Instagram spurte følgerne sine om de bruker fargestøy i hverdagen, kom det inn flere svar:

– I min egen lille verden

En av dem som sverger til fargestøy, er 21 år gamle Anna Louise Østerbø.

Hun oppdaget fargestøy da hun en dag tilfeldigvis skrollet seg frem til en video med «brown noise» på TikTok.

– Det koblet ut alt støy. Den summelyden var veldig beroligende.

Så lenge Anna Louise kan huske har hun slitt med tinnitus.

– Det har vært mange sene kvelder der jeg har googlet om det finnes noen kur. Da blir det litt depressivt å tenke på at det eventuelt bare kommer til å bli verre. Da er det å finne alternative måter som kan hjelpe.

– Det er en sånn midlertidig medisinering. Det er en måte for å få litt pause, at hjernen slapper litt av.

Anna Louise bruker fargestøy også til andre formål. For der andre gjerne lytter til musikk, ja, så skrur hun på støy.

Hun bruker det når hun skal lese bøker, studere eller bare til å slappe av. Det hjelper henne å konsentrere seg.

– Det er en måte for meg å øke fokuset og gå litt mer i min egen lille verden. Jeg får lest meg litt mer inn i bøkene. Jeg får med meg ordene som står.

I støyens verden

Kakling på jobb. Sus i trafikken. Bygningsarbeid.

Støy kan gi dårlig nattesøvn, stress, irritasjon, muskelspenninger og hodepine.

Og det kan gjøre deg ufokusert og redusere produktivitet.

Det forteller Erlend Hassel, som er overlege ved arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs hospital i Trondheim.

Det var rolig på Gardermoen lørdag ettermiddag etter at det tidligere på dagen var travlere med flere reisende som hastet avsted.

– Hvor mye sjenerende støy vi tolererer, varierer selvfølgelig mye fra individ til individ, men vil også variere mye fra situasjon til situasjon.

Så kan du som plages av støy i hverdagen redusere plagene dine med ...støy?

Fargene

De mest brukte farge-lydene er hvit, rosa, brun og grønn. Lydene kan høres ganske like ut for noen, men det er forskjeller.

– Støy er all lyd på samme tid, fargen på lyden har med fordelingen av frekvenser å gjøre. Det kalles frekvensspekteret.

Det sier Göran Söderlund. Han er professor i spesialpedagogikk ved Høgskulen på Vestlandet, og forsker på fargestøy. Slik forklarer han fargene:

Hvit støy, bedre kjent som «white noise», har et flatt frekvensspekter – det vil si nøyaktig samme antall høye og lave toner jevnt fordelt over hele frekvensområdet på 20 – 20.000 hertz.

Lyden kan for eksempel høres ut som en TV som mangler signal:

Rosa støy, bedre kjent som «pink noise», har en større mengde lave toner sammenlignet med høye toner. Dette gjør at lyden høres litt matt ut.

Her kan lyden for eksempel minne om vind eller fossende vann:

Brun støy, bedre kjent som «brown noise», har enda flere basstoner i forhold til diskanttoner, så den høres enda mattere ut.

Noen lyder i denne frekvensen kan minne om en jetmotor eller tordenvær:

Grønn støy, bedre kjent som «green noise», begrenser de harde høye tonene. Der er alle høye og lave toner kuttet samtidig og kun tonene i midten spilles.

Lyden kan for eksempel minne om et fossefall:

Ingen mirakelkur, men...

– Spesielt de høyeste tonene kan høres litt skarpe ut og være vanskelige å høre på. Derfor går mange over til rosa og brun støy hvis de skal bruke det over lengre tid, sier forskeren.

Men selv om de ulike farge-lydene har ulike frekvenser, er det ikke nok forskning på feltet til å si at én lyd passer bedre til et spesifikt formål enn en annen.

Dette ser ut til å handle om hva du selv foretrekker, forteller Söderlund.

– Rent fysikalsk, hva som skjer i hjernen, tror jeg det er det samme. Du skal velge en som du synes er behagelig, som funker for deg.

Han mener at fargestøy ikke er en mirakelkur som gir deg et lykkeligere liv og som frigjør deg fra angst og depresjon. Men det kan være gunstig for noen, sier han.

– Det finnes støyforskning siden 1950-tallet. Den gamle konsensusen var at støy alltid er dårlig for alle, hele tiden. Men fargestøy er bra for de som har et problem, særlig oppmerksomhetsproblem.

Om du leser en bok på en kafé med lyder og stemmer i bakgrunnen, blir du kanskje ikke så forstyrret. Men dersom noen snakker høyt eller du hører noen du kjenner, begynner hjernen din å tolke. Da mister du fokus fra boken du leser.

Slik er det også med fargestøy. Poenget med disse lydene er at de er betydningsløse. Hjernen din trenger ikke å tolke dem, forteller Söderlund.

Så, mens den daglige støyen kan gjøre deg ufokusert og redusere produktivitet, kan fargestøy, i alle fall for noen, øke fokus. Da kan man vel si at fargestøy kan redusere støy?

Og i motsetning til vanlig støy, har ikke fargestøy vist seg å være skadelig, ifølge forskeren.

– Så vidt kjent av meg og andre, har det ingen bivirkninger. Det er enkelt og fungerer raskt. Men du holder ikke på med det 24/7 heller.