Kan slå gammel rekord: Over 50 kroner for en liter bensin?

Foreløpig norgesrekord i drivstoffpriser kom på ettermiddagen 31. mai 2022. Bildet er tatt på Cirkel Ks stasjon på Alexander Kiellands plass i Oslo. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Nei, det er ikke utenkelig.

Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser foreslår bilavgifter som med dagens priser og eksisterende avgifter vil løfte bensinprisen til godt over 50 kroner pr. liter. Dette er ikke i tråd med hverken økonomifaget eller ETS2-kvotesystemet, som innføres i 2028.

Forslaget innebærer, etter presiseringer fra utvalget, like avgifter på kjøp av el- og fossilbiler, og at veibruksavgiftene skal settes lik de eksterne kostnadene av bilbruk: fornuftig.

Når kostnadene av CO₂-utslipp holdes utenom, betyr dette at el- og fossilbiler skal møte de samme veibruksavgiftene. Kostnadene ved utslipp må da reflekteres i prisen på drivstoff: fornuftig.

I utvalgets beregninger er nåverdien av avgifter på en gjennomsnittlig fossilbil økt fra ca. 400.000 til over 700.000 kroner i 2024, godt over 400.000 mer enn for elbiler.

En slik avgiftsforskjell samt et drivstofforbruk over fossilbilens livsløp på opp mot 15.000 liter gir en CO₂-avgift på om lag 30 kroner pr. liter (rundt 12.000 kroner pr. tonn CO₂).

Sammen med øvrige avgifter og dagens priser vil dette gi en pumpepris på godt over 50 kroner pr. liter bensin.

Nytt kvotesystem i EU

Norge skal delta i EUs nye kvotesystem ETS2 fra 2028, der leverandører av drivstoff til veitrafikk inngår.

Det er forventet at kvoteprisen i ETS2 veltes over i pumpeprisen. Bilistene får dermed et riktig prisincentiv for å redusere utslipp.

En CO₂-avgift på drivstoff i tillegg til kvoteplikt innebærer dobbeltbeskatning av utslipp. Økonomifaget gir ikke støtte for slik dobbeltbeskatning.

Prop. 1 LS (2025–2026) påpeker nettopp at CO₂-avgift i tillegg til kvoteplikt har begrenset eller ingen klimaeffekt og heller ingen effekt på oppnåelse av Norges klimamål.

Dette ignoreres av Rådgivende utvalg. Deres foreslåtte CO₂-avgift er anslagsvis mer enn 10 ganger høyere enn en fornuftig kvotepris.

Fossilbiler som melkeku

Økonomifaget gir heller ikke støtte for å bruke fossilbiler som melkeku for staten. Generell moms og inntektsbeskatning er mer hensiktsmessig.

En forskningsbasert utforming av bilavgiftene blir dermed: Fjern CO₂-avgiften på drivstoff, og fjern avgiftene på kjøp av fossile biler slik at man får like avgifter på kjøp og bruk av fossil- og elbiler.

Med ETS2-kvoteplikt og avgifter som beskrevet ovenfor brukes fossilbiler bare når bilistene er villige til å betale for drivstoffet, kostnadene ved utslipp samt andre kostnader ved veibruk.

Elbiler brukes bare når bilistene er villige til å betale for alle kostnadene ved veibruk.

Markedstesten

For husholdninger som velger elbil fremfor fossilbil, må ulempene forbundet med å velge elbil være lavere enn gevinsten av utslippsreduksjonene.

For husholdninger som velger fossilbil fremfor elbil, må ulempene ved å velge elbil være høyere enn gevinsten av utslippsreduksjonene.

Dette kalles markedstesten. Markedstesten er solid forankret i økonomifagets hovedresultater.

Politikk på politikk, som preger dagens bilavgiftssystem samt rådene fra Rådgivende utvalg, fører til sløsing med samfunnets ressurser.

Sløsingen bør opphøre.

Synspunktene er forfatterens, ikke SSBs.