«Kan Plan- og bygningsetaten hverken regne eller måle?» Jo, det kan vi.

Strandsonen opptar mange, også oss i Plan- og bygningsetaten, skriver avdelingsdirektør Siri Oestreich Waage. Bildet: Eksempel på skilt etaten mener at bidrar til privatisering og hindrer fri ferdsel. Foto: Charlotte Førde Skomsøy

Svar på kronikk om Malmøya og strandsonen.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Mange er opptatt av strandsonen. Det er vi i Plan- og bygningsetaten også. I all hovedsak jobber vi med dette temaet på to måter: enten ved å følge opp ulovlig bygging, eller ved å behandle byggesøknader fra folk som vil bygge lovlig.

I tillegg forsøker vi, gjennom å være synlige langs strandsonen og i pressen, å gi beboerne på øyene god informasjon om det arbeidet vi på vegne av fellesskapet er satt til å gjøre i strandsonen. Vi ønsker å være og bli oppfattet som etterrettelige og nøye med faktaopplysninger i alt vi gjør – også i arbeidet med ulovligheter i strandsonen.

«Kan Plan- og bygningsetaten hverken regne eller måle?» spør malmøybeboer Erik Kristiansen retorisk i en kronikk i Aftenposten 17. september. Svaret på det er jo, det kan vi! Mye av det Kristiansen tar opp i innlegget, er riktig og mye av det samme som vi forsøkte å få frem i artiklene som ble publisert i Aftenposten i sommer.

Mange tiltak er ulovlige

Malmøya er en av de mest tilgjengelige øyene i Oslo og har den lengste merkede turveien rundt øya. Vi har ikke et nøyaktig tall på hvor mye av strandsonen på Malmøya som er tilgjengelig, men det tallet som Kristiansen kommer med, at 29 prosent av kystlinjen langs Malmøya er utilgjengelig, kan stemme. At 70 prosent er utilgjengelig, som Kristiansen stiller seg kritisk til, er fra Statistisk sentralbyrås (SSB) tall fra 2019 over hvor mye av strandsonen i Oslo og langs Oslofjorden som er utilgjengelig for allmennheten. Altså ikke bare for Malmøya. SSB kommer med nye tall i 2025.

Etter at Strandsoneprosjektet ble opprettet i 2015, startet kommunen med aktiv ulovlighetsoppfølging. Det har ført til at det langs flere strandstrekninger i Oslo er gjenopprettet «lovlige» tilstander. Blant annet på Malmøya. Nå arbeider vi med å få oversikt over hvor mye areal dette utgjør. Disse tallene forventer vi skal foreligge i 2025.

Kristiansen trekker i også tvil listen etaten viser til over ulovligheter på Malmøya, i omtalte artikkel i Aftenposten fra i sommer. Vi har i løpet av 2023 og 2024 foretatt en registrering av alle objekter i store deler av strandsonen i Oslo. En gjennomgang av disse tiltakene opp mot nødvendige tillatelser har vist at mange av tiltakene er ulovlige. Kommunen har en plikt etter plan- og bygningsloven til å følge opp ulovligheter, og det er lite som kommer inn under kategorien «forhold av mindre betydning» som vi kan unnlate å følge opp i strandsonen.

God dialog med mange

Målet for kommunen, som det også er nasjonalt, er å gjøre mest mulig av strandsonen tilgjengelig for allmennheten. Dialogen med mange eiere er imidlertid god, og vi har ikke et lemfeldig forhold til sannheten, som Kristiansen skriver.

Det er også slik at ulovlighetssakene i det store planområdet, Malmøya, Ormøya, Nedre Bekkelaget og Ulvøya er stilt i bero i påvente av ny vedtatt reguleringsplan og opphevelse av det midlertidige forbudet mot tiltak.