Kan ha avdekket større mengder skjult ammunisjon

I 2022 påviste Forsvarets forskningsinstitutt store menger dumpet ammunisjon i Mjøsa. Mye mer enn tidligere antatt.

Nå, på tampen av 2024, kan det ligge enda mer ammunisjon i innsjøen. 

En såkalt slangerobot med navnet «Eely», som er en av verdens mest avanserte undervannsroboter, kan bekrefte at omfanget er langt større enn tidligere antatt, skriver Gemini.no i en pressemelding torsdag kveld. 

Gemini er forskningsnytt fra NTNU og SINTEF. 

«Eely» er utstyrt med et hyperspektralt kamera, som vil si at det ser 800 ulike fargeområder der et menneskelig øye ser tre. Det gjør det mulig å for eksempel se om ammunisjonen lekker miljøgifter.

«EELY»: Slangeroboten «Eely» på vei ned i Mjøsa. Foto: Pål Oppegård-Herje, NTNU

– Snakk om mye mer

Bildene roboten har tatt viser flere steder uregelmessigheter i form av mørke flekker på bunnen av Mjøsa. Det tror forskerne kan være ammunisjon som er sedimentert bort.

– Det betyr at et lag med partikler kan ha lagt seg som et teppe over ammunisjonen. I så fall kan det være snakk om mye større mengder enn vi til nå har bilder av, forklarer professor i marin teknikk ved NTNU Asgeir Sørensen. 

Mye er likevel fremdeles godt synlig, legger han til.

– Til nå har vi først og fremst operert i en dybde på 100 til 150 meter, men det er liten tvil om at det også er dumpet ammunisjon og annet avfall grunnere enn det, fortsetter han.

Flere funn

Under kartleggingen av ammunisjonen i 2022, ble det også oppdaget noe helt annet på bunnen av Mjøsa. 

Omtrent midt i Norges største innsjø, på 400 meters dyp, viste bildene, noe som kunne ligne et vikingskip. 

Den gangen fikk skipsvraket navnet «Storfjordvraket».

Nå har forskerne undersøkt vraket på nytt, og har for første gang sikret seg omfattende videomateriale. 

Historiker og direktør for Mjøsmuseet Arne Julsrud Berg forteller at bildene viser en 12 meter lang klinkbygd båt med tydelig alderdommelig preg:

– Vi ser spesielt på stevnene at dette er fint håndverk. Her har man antakelig hugget ut delene for hånd med øks. Dette tyder på at det er et eldre fartøy, sier han til Gemini.no. 

Videre sier Berg at han ikke vil spekulere i vrakets alder basert på bildene alene. Men han mener det kan være naturlig å tenke seg at det kan dreie seg om en føringsbåt. Slike båter kan spores tilbake til 1500-tallet. 

– Historisk har det vært transportert mye salt og andre luksusvarer på Mjøsa. Så behovet for båter som kunne frakte – eller føre – varer var stort, forklarer Berg.