Kan bli en voldsspiral: Frykter at Libanon kan bli ødelagt som Gaza

Minst 492 mennesker har blitt drept og over 1600 skadet I Israels massive luftangrep i Libanon mandag, ifølge myndighetene. Det gjør mandag til den dødeligste dagen i landet på nesten to tiår.

Men konflikten mellom Israel og Hizbollah har hele tiden ulmet under bakken - og eksperter har lenge advart om faren for at det hele kan eskalere til storkrig.

Domino-rekken av de siste hendelsene som nå utspiller seg, kan trekkes tilbake til krigen i Gaza og Hamas-angrepet i Israel den 7. oktober. Det er også flere brikker som kan falle.

• Dette bør du vite: Hva skjer i Libanon nå?

Resultatene av et israelsk bombeangrep i en forstad sør i Beirut, 24. september. Foto: Hassan Ammar / AP / NTB

Dette avgjør

Det er Israel som i første omgang kan avgjøre om det eskalerer videre nå:

– Det er slutt på terrorbalansen der man har unngått en eskalering. Nå er Israel «all inn» for å fjerne Hizbollahs kapasiteter. Det betyr at dette er en helt ny fase. Så gjenstår det å se om dette blir en full krig, eller om Israel vil avslutte. Definisjonen på det er om de går inn med bakkestyrker eller ikke, sier Midtøstenforsker Dag Henrik Tuastad til VG.

Libanesere på flukt fra hjemmene sine sør i landet, tirsdag den 24. september. Foto: Hassan Ammar / AP / NTB

Gjør Israel dette, kan det igjen føre til kraftige motreaksjoner fra Hizbollah - og flere reaksjoner fra Hizbollahs mange allierte grupper i midtøsten.

– Israels krig mot Hizbollah var uunngåelig etter 7. oktober 2023, mener Said Sadek, professor i fredsstudier ved det egyptisk-japanske universitetet i Kairo.

Det er to «fronter» i konflikten i Midtøsten:

• Hizbollah Hizbollah er et islamistisk parti med en politisk og en militær fløy. Den har størst oppslutning i Sør-Libanon, og ble opprettet da Israel invaderte Sør-Libanon i 1982.er er en del av en regional, Iran-støttet motstandsakse mot Israel, som inkluderer Houthiene i Jemen, Hamas, Syria, Iran, og shiamilitsen i Irak. De tror på en samlet motstandsfront. Russland regnes også for å støtte aktørene på denne siden, noen mer enn andre.
• På den andre siden har man Israel, som er støttet militært og økonomisk av USA, som er det viktigste landet i Nato.

Dette er bakteppet nå

Den 7. oktober utførte Hamas et terrorangrep i Israel der der nær 1200 mennesker ble drept og rundt 250 tatt som gisler.

Israel svarte med en massiv bombing og etter hvert en bakkeinvasjon i Gaza, som fortsatt pågår. Ifølge palestinske helsemyndigheter er over 41.000 mennesker drept og 95.000 såret til nå.

I den samme perioden som krigen i Gaza har pågått, har Hizbollah også angrepet flere mål nord i Israel - og fått svar.

Rakettangrepene, sammen med frykten for en eventuell videre eskalering, har ført til at rundt 70.000 Israelere har evakuert hjemmene sine, ifølge tenketanken Taub Center.

Sadek påpeker at områdene i Nord-Israel er viktig for Israels økonomi og tech-industri, og sier denne situasjonen har undergravd israelsk økonomi.

– Så snart situasjonen i Gaza kom under større kontroll for Israel, flyttet de mange enheter mot nord for å slåss mot HIzbollah og gjenreise bildet av Israelske Mossad som en ordentlig 007 eller «mission impossible» i Midtøsten, sier han.

Flere tusen ble såret og flere ble drept da personsøkerne og walkie talkiene til Hizbollah-medlemmer i Libanon plutselig eksploderte forrige uke. Israel har nektet for å stå bak.

Så, denne uken, bombet Israel en rekke mål sør i Libanon.

I kartet under kan du se hva som skjedde mandag den 23. september, basert på kartdata fra amerikanske ISWTenketanken Institute for the Study of War (ISW) .

Neste steg

Hizbollah har fortsatt med rakettangrep. Men de kunne ha prøvd seg på langt hardere motsvar.

De kan for eksempel sende raketter mot Israelske byer som Tel Aviv, eller forsøke å ta seg inn i Israelske samfunn på den andre siden av grensen. Men akkurat nå er de litt lammet, påpeker Tuastad.

– De står først og fremst i en krise når det gjelder infiltrering eller overvåkning. De har ikke forstått hvordan Israel har så god oversikt over hvor de ulike lederne oppholder seg. De må tette lekkasjer før de kunne gjennomført mer massive planer.

Det har foreløpig heller ikke vært stor respons fra Hizbollahs allierte. Men det kan skje hvis Israel eskalerer krigen videre nå, mener han.

Sadek peker på det samme: Mange hadde forventet en større respons fra motstandsaksen.

– Iran og Syria viser ingen stor interesse for å bli dratt inn i denne krigen, mens den amerikanske sjette flåte er tilstede i Middelhavet. Tvert imot ser vi at Irans nye president kommer med uttalelser om at amerikanerne og iranere er brødre, før han drar til New York for å delta på det siste FN-møtet, sier han.

<-

Said Sadek, professor i fredsstudier ved det egyptisk-japanske universitetet i Kairo.

– Det er en generell oppfatning i arabisk offentlig opinion om at Irans prioritet er å unngå enhver eskalering for å beskytte sitt eget atomprogram.

Russland har heller ikke interesse av at konflikten eskalerer nå, påpeker Sadek - de har nok med situasjonen i Ukraina.

Verste scenario: Ødelegger Beirut som Gaza

Men Hizbollah kan velge å ta massiv hevn.

– Det verste scenarioet er hvis Hizbollah, når de innser at det ikke kommer noen hjelp, lanserer alle missilene sine mot israelske byer og militær-industrielle lokasjoner, som vil drive Israel til å ødelegge Beirut som Gaza, mener Sadik.

Det kan også skje på sikt, hvis Israel velger å gå over i en full invasjon av Libanon nå.

– Hizbollah har kanskje skutt noen hundre raketter, men har kanskje 100.000 - 150.000. Når noen trenger igjennom luftvernsystemet når du skyter hundre - da kan man jo lure på hva som skjer hvis de skyter 100.000, sier Tuastad.

<-

Dag Henrik Tuastad, Midtøsten-forsker på Univeristetet i Oslo (UiO)

Hvis Hizbollah ikke svarer så massivt, kan det uansett bli svært langvarig og blodig.

Han understreker at Israel ikke vil greie å fjerne Hizbollah.

– Hvis Israel invaderer, vet de at Hizbollah har en langvarig kapasitet. De kontrollerer mange ulike institusjoner Hizbollah er et islamistisk parti med en politisk og en militær fløy, ikke bare militære. Og hvis målet her er avskrekking er det også veldig lite som tyder på at Hizbollah lar seg avskrekke. De vil heller legge en mer langsiktig plan om å slå tilbake.

Kan bli en langvarig utmattelseskrig

Sadek sier Israels mål både i Gaza og i Libanon er vanskelige å få gjennomført - enten det er et ønske om å flytte på den palestinske befolkningen, eller svekke Hizbollahs militære makt.

– Disse organisasjonene har dype sosiale røtter. Den palestinske konflikten pågått siden 1917, over et århundre, så å avslutte den med ett slag er en illusjon. Shiaene i Libanon utgjør nesten 40 prosent av befolkningen, og Hizbollah er også et politisk parti med representasjon i parlamentet og kabinettet, så det er heller ikke lett å beseire i det lange løp. Både Hizbollah og Hamas ville trekke Israel inn i en langvarig utmattelseskrig.