Kan bli en fare når helseteknologi på noen felt kan erstatte mennesker

AFTENBLADET MENER: Helseteknologi kan gjøre nettene roligere for noen. Men behovet for å spare på folk og penger vil en dag utfordre grensene for hva som er trygt.

Rasa Lankutyte har jobbet som nattevakt ved Tasta sykehjem i 14 år. Hun mener digitalt tilsyn om natta kan være til god hjelp for noen pasienter. Foto: Kristian Jacobsen

Vi kan jo begynne med å innrømme én ting: For mange av oss er det vanskelig med endring. I arbeidslivet er endring ofte et annet ord for kutt, besparelser, nedskjæringer og litt kjipere arbeidsforhold.

I tillegg har mange blitt utsatt for endringer som skyldes en slags teknologibegeistring, uten at denne kanskje er sjekket godt nok opp mot den praktiske virkeligheten. Det gir ofte grunn til å være skeptisk.

Men endring kan jo også være bra. Åtte av Stavangers 19 sykehjem har til nå tatt i bruk, eller er i ferd med å ta i bruk, digitalt tilsyn på nettene. Der rutinen før var at nattevakten gikk fysisk inn og sjekket på alle rom, både klokka 03 og klokka 06, i tillegg til kveldsrunden, kan man nå gløtte innom pasientene digitalt. Via et kamera.

Det er helt sikkert et gode for mange av pasientene. Fordi du kan få sove uforstyrret en hel natt. Søvn er viktig, selvsagt, for den som er syk og skrøpelig, samtidig som sykdom og skrøpelighet gjør det vanskeligere å få sove. At noen tar i døren, åpner den, at det kommer lys inn, at noen bøyer seg over sengen din eller tar på deg, er mer enn nok til å forstyrre.

Det er ikke alltid mer helse i å bli oftere kontrollert. Heller ikke på nettene.

Ordningen krever selvsagt samtykke, og overvåkingen skal skje på bestemte tider. Det skal også brukes sunn fornuft, nattevakten skal ikke bruke det slavisk, men gå inn og sjekke fysisk hvis det etter hennes vurdering er nødvendig.

Det er vel og bra. Det er som det skal være. Kommunen bruker ikke dette for å nedbemanne og erstatte folkene sine med kameraovervåking. Men de og vi vet at det kommer tider der pasientene blir flere og folkene færre. De gjør rett i å prøve dette ut i fredstid, så å si. Finne styrker og svakheter og hvor grensene skal gå.

Fra skolen har vi erfart at når digitaliseringen kom inn, forsvant lærebøkene ut. Og at begrunnelsen for det ikke alltid var hvilke hjelpemidler som var best eller ga læreren mest tid til de som trengte det mest. Nei, det var ofte økonomi. Besparelser.

Den faren ligger jo selvsagt også der når helseteknologi blir tilgjengelig og på noen felt kan erstatte mennesker. Det kommer heller ikke til å være så lett å se når det går for langt. Det kan bli litt her, litt der, noen gjør det sånn, andre prøver dette. Det gikk fint hos den typen pasienter, det kan vel også gå fint her?

Der ligger selvsagt utfordringen. Den kommer til å bli reell. Og det kommer ikke til å være lett å se grensen, før vi har passert den.