Kan bli det dyreste innkjøpet noen gang. Blir dette Norges nye fregatt?

TOMREFJORD (Aftenposten): For første gang på 60 år kan fregatter bli bygd i Norge. Men minst tre utenlandske verft vil være med i kappløpet om kontrakten.

Verftsdirektør Ronny O. Langset (t.h.) ved Vards verft i Tomrefjord fikk ingen løfter fra forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) under besøket mandag. Men Langset er ikke i tvil om hva Gram bør velge. Bak prosjektleder Roar Gjerde i Vard. Foto: Arnfinn Mauren

Mandag gjorde verftsgruppen Vard seg lekker for forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Med en fregatt-modell på bordet argumenterte Vard-ledelsen hvorfor Norge bør velge den amerikanske Constellation-klassen.

Ett av deres viktigste argumenter er forbindelsen til det amerikanske verftet som skal bygge fregattene for USAs marine. Dette verftet og Vard har samme eier, den italienske verftsgiganten Fincantieri.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram tok med seg kollegaen som sitter på pengesekken, finansminister Trygve Slagsvold Vedum, da han besøkte Vard Langsten mandag. Foto: Arnfinn Mauren

– Vi er den eneste aktøren i Norge som kan tilby fregatter fra en eksisterende produksjonslinje hos en nær alliert, sier verftsdirektør Ronny O. Langset ved Vards verft i Tomrefjord, nord for Ålesund.

Skal de nye fregattene bygges i Norge, så er det trolig her det må skje.

Forsvarsministeren var tilfreds med det han ble fortalt, men kunne ikke gi noen løfter. Konkurransen er i ferd med å tilspisse seg. 11 land ble opprinnelig invitert til å melde seg. Den listen skal ned til tre-fire i løpet av vinteren.

– Vi kommer nå til å snevre inn feltet med utgangspunkt i de kriteriene vi har lagt, sier Gram til Aftenposten.

KNM Helge Ingstad kolliderte og sank i 2018. Den ble hevet og ble solgt som skrapmetall. Nå skal Norge skifte ut de fire gjenværende fregattene så raskt som mulig.

Fregatter er de største og viktigste krigsskipene Norge har. Nå skal det kjøpes minst fem flunkende nye. De skal fases inn allerede fra 2029, ifølge langtidsplanen for Forsvaret.

Kjøpet av fregatter kan over tid komme til å konkurrere med kjøpet av kampflyene F-35 om å bli den dyreste offentlige investeringen noensinne. Prisen for én fregatt ligger et sted mellom 7 og 12 milliarder kroner.

I tillegg kommer kjøp av helikoptre, oppgraderte våpensystemer, sensorer og elektronikk gjennom fregattens levetid på flere tiår.

Totalprisen? Dette skrev Forsvarskommisjonen om kjøp av seks fregatter:

Norske ubåtjegere

Ett viktig krav til en ny fregatt er at den må kunne jakte på ubåter. Den må derfor ha avansert sonarsonarSonar (sound navigation and ranging) er en teknikk som bruker lyd under vann til å navigere eller oppdage andre fartøyer. Aktiv sonar registrerer ekkoer av egen utsendt lyd. Sonaren virker etter samme prinsipp som radaren (ekkoprinsippet)., torpedoer og helst rom for helikopter.

Og én viktig ting er «alle» enige om:

Denne gangen skal vi kjøpe «hyllevare». En vare som brukes av mange. Og vi har dårlig tid. Det vil si at vi bør kjøpe en fregattype som alt er i produksjon, eller som snart er det.

Norge må yte noe

Det vil ikke handle bare om pris. Hvilket land vi skal kjøpe fregatter fra, er også et strategisk og praktisk valg. Dette er hva regjering og storting har bestemt:

Hva er disse interessene?

Jo, kontroll og overvåking av Nord-Atlanteren. Bare noen mil fra Norges grense i nord ligger hovedbasene til Russlands nordflåte.

Våre sterkeste og beste venner

Så hvilke land snakker vi om?

Forsker Ståle Ulriksen ved sjøkrigsskolen skriver i en e-post til Aftenposten at to land er åpenbare kandidater: USA og Storbritannia.

Men også Frankrike og Nederland/Belgia kan bli med på oppløpet i kampen om å vinne kontrakten.

Her er de mest aktuelle fregattene:

Eneste norske alternativ

Ulriksen synes fregattene bør bygges etter alliert design på norske verft.

Personlig mener han at en amerikansk-norsk løsning vil være den beste, med en blanding av amerikansk og italiensk konfigurasjon.

Velges dette, vil skrogene til de norske fregattene trolig bli bygget som tomme skall i Romania og så bli utrustet ved Vard Langsten i Tomrefjord.

Så langt Aftenposten kjenner til, er dette verftet i dag det eneste i Norge som kan ta på seg bygging av slike store krigsskip. Det handler ikke om kai- og dokk-kapasitet, men om sikkerhetsklareringer.

– Vi krysser av på alle boksene, sier verftsdirektøren.

Britisk eller fransk?

Den største konkurrenten til en norsk-italiensk-amerikansk fregatt vil trolig være Storbritannia.

– Storbritannia har størst sjanse om det politisk-strategiske legges til grunn, skriver Ulriksen.

Men levering kan bli et stort problem. Britenes egne, nedslitte fregatter trenger avløsning raskt.

En talsmann for den britiske regjeringen holder døren åpen for at et av de første skipene som var tiltenkt britene selv, kan gå til Norge, ifølge britisk presse. Men da må vi nok vente en stund på de fire neste.

Et annet alternativ er en fransk løsning. Ifølge Ulriksen ligger ingen andre an til å slå dem på leveringstid. Det franske marineverftet Naval Group har også vært aktive inn mot norske beslutningstagere den siste tiden.

– Men igjen, er Frankrike viktig nok for Norge? Det kommer også litt an på hvordan regjeringen ser på utvikling av forsvarssamarbeid i Europa. Der er Frankrike definitivt viktig, fastslår forskeren.

Fregattkontraktene er en av flere kontrakter om nye marinefartøyer som utlyses. Andre verftsgrupper har samlet seg for å posisjonere seg for kontrakter om mindre fartøyer.

Vard ser ut til å være den eneste «norske løsning» når det gjelder fregatter.

Hvorvidt det kan være aktuelt å samarbeide med britene eller franskmennene – om en av dem skulle gå seirende ut av konkurransen – svarer verftsdirektøren følgende:

– Vi sier ikke umiddelbart nei til det. Men det får vi ta stilling til dersom det skulle bli aktuelt.