Kampen-drapet er et resultat av år med bagatellisering av høyreekstremisme

Når en kvinne i Oslo blir drept av en ung mann med rasistiske og høyreekstreme holdninger, må vi forstå at dette ikke er tilfeldig, skriver innleggsforfatterne. Foto: Jan T. Espedal

Høyreekstremisme lever ikke bare på nettet. På Kampen tok den et liv.

Når PST toner ned trusselen fra høyreekstremisme, politikere bygger kampanjer på «mindre innvandring» og mediene gir ukritisk taletid til ytterliggående stemmer, skapes det et klima hvor høyreekstrem ideologi kan bli til rasistisk vold. Drapet på Kampen er en påminnelse om konsekvensene.

Tamima Nibras Juhar ble drept. Politiet opplyser at den siktede har ytret høyreekstreme holdninger. Det er et politisk motivert drap, en påminnelse om at høyreekstremismen ikke bare lever på nett, og får dødelige konsekvenser. Etter at det ble kjent at han planla et større angrep på muslimer, er siktelsen utvidet til å omfatte terror.

Ord, ikke handling?

PST skriver i Nasjonal trusselvurdering 2025 at «kun et fåtall av de som deltar i høyreekstreme nettverk vil forsøke å utføre terrorhandlinger», og at «de færreste går fra ord til handling».

Om «Active Clubs», høyreekstreme treningsgrupper med fascistisk ideologi, skriver PST at det «i liten grad» knyttes terrorbekymring til miljøet, selv om slike arenaer radikaliserer.

At tjenesten kjenner til disse, men likevel toner ned faren, gir grunn til alvorlig bekymring.

Samme dag som drapet ble kjent, fant en del andre «hendelser» sted i norsk offentlighet.

Bekymringsfullt

TV 2 lanserte sitt nye debattprogram «Versus» med blant annet Norgesdemokratenes stortingskandidater i panelet. Partiet er gjennomsyret av muslimhat og konspirasjoner om «befolkningsutskiftning» – det samme verdensbildet som inspirerte terroristen Anders Behring Breivik. For et par uker siden arrangerte de en konferanse om «remigrasjon», som i realiteten handler om å rense Europa for mennesker som ifølge deres verdenssyn ikke hører hjemme her.

I helgen ga Aftenposten mikrofonen til en frontfigur fra Document, omtalt som en «ung, konservativ stemme». Hun representerer en plattform som sprer hat og konspirasjoner. Å fremstille dette som legitim konservatisme er å hvitvaske fascistiske prosjekter og gi dem en seriøsitet de ikke fortjener.

Det dukket opp et nytt budskap fra Høyres valgkampanje. Et bilde av Erna Solberg og Peter Frølich med teksten: «Ingen slagord. Bare mindre innvandring.» Samtidig har Fremskrittspartiet plakater rundt omkring i Oslo med bilder av deres kandidater om å «ta byen tilbake».

Når innvandring stadig kobles til trusler og fare, normaliseres et tankesett som høyreekstremismen næres av. PST skriver selv at «opplevd økt» innvandring kan være en drivkraft bak ekstremistisk tankegods.

Hvor er virkemidlene?

Det norske samfunnet har vært handlingslammet i møte med høyreekstremismen lenge. Stortingsmeldingen om ekstremisme som regjeringen fremla i år, er så fokusert på «forebygging» at den knapt erkjenner høyreekstremismen som organisert og farlig.

Den mangler konkrete virkemidler for å kartlegge og svekke høyreekstreme nettverk og propaganda. Innsatsen blir mer generell sosialpolitikk enn målrettet kamp mot høyreekstremisme. Det er en politisk ansvarsfraskrivelse i disse tider.

Ikke tilfeldig

Når en kvinne i Oslo blir drept av en ung mann med rasistisk og høyreekstreme holdninger, må vi forstå at dette ikke er tilfeldig. Det er resultat av år med bagatellisering, politiske signaler som peker ut minoriteter som problem, og en offentlighet som stadig oftere gir legitimitet til ekstreme stemmer.

Drapet er en brutal påminnelse om at hatet finnes midt i samfunnet vårt, og at det får konsekvenser når vi ikke tar det på alvor.