Søppelskuffen din er full av ulike dunker. I én av dem kaster du restavfallet – i den andre matavfallet. Og tanken er god. For det er jo sånn det skal gjøres.
Men vet du egentlig hva som skjer med søpla di etter den er ferdig sortert?
Det har forskere ved NTNU i Trondheim prøvd å finne ut av. De har fulgt prosessen fra start til mål, og har gransket norsk søppelhåndtering de siste ti årene.
Resultatet av arbeidet er publisert her, og funnene er ikke bare bra.
– Grunn til bekymring
Studien viser blant annet at den offentlige statistikken over gjenvinning ikke er korrekt. Dermed får verken vi, politikere eller beslutningstakere riktig informasjon.
Enkelte år har vi faktisk gjenvunnet 40 prosent mindre enn det som er oppgitt i offentlige statistikker, forteller NTNU-forskerne.
I årene 2009 og 2019 rapporterte Statistisk sentralbyrå (SSB) om en materialgjenvinningsgrad på henholdsvis 44 og 41 prosent. Den er betydelig høyere enn det tallene fra NTNU viser, som er på 28 og 29 prosent.
– Alt dette gir grunn til bekymring fordi det skaper en falsk forestilling om at vi er på riktig vei.
Det sier Kim Rainer Mattson. Han er doktorgradskandidat ved Institutt for energi- og prosessteknikk.
Stadig mer brennes
Årsaken til problemene er flere: mangelfulle data, upresise målemetoder og mangel på åpenhet fra returselskapene, forklarer Mattson.
I 2009 gikk 49 prosent av alt avfall, som ble samlet inn og behandlet, til forbrenning. Ti år senere hadde tallet økt til 65 prosent, fortsetter forskeren.
– I virkeligheten er vi med og utvikler en forbrenningsøkonomi, i stedet for å jobbe målrettet med overgangen til det store målet som er sirkulærøkonomi.
NTNU-analysen tar kun for seg husholdningsavfall, som utgjør 25 prosent av totalen i Norge. Og om statistikken her er dårlig, er den, ifølge Matsson, helt elendig for alt det andre avfallet som skapes i industri og i næringslivet.
– Da blir vi litt lurt
Morten Guldal bor i Trondheim. Han har tro på resirkulering, og sorterer eget søppel.
– Jeg synes det er viktig å resirkulere hvis det virkelig har en effekt, så vi følger opp så godt vi kan.
Men når han får presentert funnene fra NTNU, reagerer han slik:
– Det høres ikke så bra ut. Da blir vi litt lurt. Dette er jo en jobb vi gjør, sier Guldal til NRK.
Ulike begrep og utregninger
Camilla Skjerpen er seniorrådgiver i seksjon for energi-, miljø- og transportstatistikk hos SSB. Hun sier NTNU-studien har en annen avgrensing enn statistikken til SSB, som de sammenligner med.
– Når NTNU tar utgangspunkt i tall med ulik avgrensning fra våre egne, vil også resultatene sprike.
Det handler blant annet om hvilket avfall som inngår i beregningene.
Skjerpen forklarer at hos dem brukes ordet gjenvinningsgrad om mengden avfall som blir sendt til materialgjenvinning, og ikke mengden som faktisk blir gjenvunnet.
– SSB sin internasjonale rapporteringsforpliktelse på avfallsområdet krever rapportering av mengder som går inn på anleggene, og ikke hva som reelt blir behandlet. I Norge er vi, i likhet med andre land, dessverre ikke der at vi har mulighet til å kartlegge omfanget av det som reelt blir gjenvunnet ennå.
Hun sier videre at det er et ønske å komme dit i fremtiden.
Tacofredag og søppelsortering
Søppelsortering er komplisert, og her ligger noe av problemet. Av plasten du sorterer, blir omtrent 50 prosent gjenvunnet, viser tallene fra studien.
– Du kan være flink, men når det blir fraktet til et sorteringsanlegg så blir det blanda sammen med annen plast og forurenset. Ofte blir det brent, og det blir mye svinn, sier forsker Kim Rainer Mattson.
Han gir oss et eksempel – nemlig forpakningen til tacolefsa:
– Her er en del av pakken plast og den andre består av komposittmateriale. Det betyr at man kanskje kan gjenvinne halve pakken, men da må du dele den opp. Den ene delen skal i restavfall, mens den andre skal i plast. Dette er det ikke mange som vet, og jeg vil ikke påstå at merkinga på pakken er særlig god heller, sier forskeren.
Derfor mener Mattson at produsentene må ta mer ansvar for at folk enklere skal kunne kaste søppel riktig. Men det er også flere som må ta tak.
– Videre må myndighetene jobbe for økt åpenhet rundt hvordan avfallet behandles. Kravene om dokumentasjon på effekten av materialgjenvinning må bli strengere.
NTNU-forskerne foreslår lovendringer og nye nasjonale strategier for avfallssektoren. Alt må virke sammen. Livsløpsutslipp av drivhusgasser må inngå. Det samme må ulike mål for utsortering og gjenvinning.
– Slik kan vi få et helhetlig bilde av hvordan norsk avfallspolitikk egentlig virker.
Selv om tallenes tale er litt dystre, oppfordrer Mattson alle til å sortere søppel uansett.
– Sparker inn åpne dører
Norsk Industri organiserer private gjenvinningsbedrifter i Norge. Her er Gunnar Grini fagsjef for ytre miljø og bransjesjef for gjenvinningsbransjen.
Han sier åpenhet ikke alltid er like enkelt.
– Det er nok ikke alltid bedriftene vil kunne prioritere å finne frem alle data som forskerne ønsker, og en del informasjon vil også kunne være konfidensiell. Men våre dører står åpne for NTNU-miljøet, og vi bidrar gjerne der vi kan, sier han til NRK.
Om studien har Grini følgende å si:
– Når det gjelder hovedfunnet føler vi kanskje at forskerne sparker inn åpne dører. EUs nye rammedirektiv for avfall, som ble vedtatt i 2018, harmoniserte med hvordan landene skal rapportere på materialgjenvinning av avfall. I årene NTNU-studien gjelder, rapporterte Norge på avfall «levert til materialgjenvinning». Fremover skal det rapporteres på faktisk materialgjenvinning.
Dette vil bety at rapporteringen framover vil bli mer krevende, men også at statistikken blir bedre, forklarer Grini.
Han tror dette vil gi et bedre grunnlag for å vurdere hvordan vi når målene i avfallspolitikken framover.
Publisert 08.10.2024, kl. 08.44