Jordbærsjokket

De store jordbærgårdene på Østlandet har i sommer badet i både sol og regn – noe som gir friske fristelser, som på det meste har kostet 90 kroner kurven.

Chaya, som ikke er hennes egentlige navn, er blant gjestearbeiderne som har hatt lange dager på kne i åkeren.

På den første lønnsslippen hennes sto det 0 kroner.

– Vi kommer fra Kambodsja, et av verdens fattigste land, til et av verdens rikeste. Jeg trodde vi skulle bli behandlet skikkelig, sier hun.

Chaya sier redningen for dem ble et kollektivt ansvar noen campinggjester tok.

– Feil å komme til Norge

Det røde gullet er mange steder plukket av gjestearbeidere. Hun og tre andre fra hjemlandet begynte å jobbe på en gård på Østlandet 13. juni.

Årsaken til den manglende utbetalingen var at et forskudd på 1000 kroner og flybilletten til og fra Kambodsja, samt skatt, var trukket.

– Det var en stor feil å komme til Norge. Jeg visste ikke at jeg måtte ha med penger til å leve av, i praksis i over to måneder, før jeg skulle få lønn. Eller at vi kom til å bli trukket for flybilletten på første lønning.

– Vi hadde ingen penger og ta med oss hit, jeg trodde vi skulle få lønn slik at vi kunne kjøpe oss mat.

34-åringen har tidligere jobbet med innhøsting i kanadiske Ontario, og trodde det ville bli minst like bra i Norge. Hun forteller at de i Canada fikk 300 dollar ved ankomst (litt over 2300 norske kroner) og lønn hver 14. dag.

– Jeg trodde det var likt siden begge land er rike. Men jeg måtte mase flere ganger før vi til slutt fikk 1000 kroner hver i forskudd. Det er ikke nok å leve av i to måneder.

– Kan se uheldig ut i ettertid

I kontrakten står det at de fire sesongarbeiderne skal få 150,40 kroner per time for jobben, som var innhøsting av bær. Garantert jobb var 40 timer i uka.

– Lovens fravikelige regel er at lønnsutbetaling skal skje minst to ganger i måneden. Dette er som regel fraveket ved avtale i de fleste arbeidsforhold, og løsningen i praksis er at lønn utbetales én gang i måneden. I dette tilfellet er det avtalt i arbeidskontrakten at det utbetales en gang i måneden og at lønn utbetales i slutten av måneden, sier advokaten til gårdbrukeren.

Chaya forteller at de jobbet 10–11 timer hver dag, seks dager i uka. Men bortsett fra en post på 600 kroner merket overtid, ble det betalt minstelønn for alle timer.

– Hvorfor ble flybillettene trukket fra på første lønn? Fellesforbundet sier det er umenneskelig, siden de da ikke har noe å leve for.

– Alle vietnamesere som har arbeidet på gården har selv betalt for sine flybilletter. Da det ikke kom noen forespørsel fra arbeidstakerne fra Kambodsja om utsettelse på dette trekket, så ble dette trukket på første lønnsutbetaling. Vi kan se at dette kan se uheldig ut i ettertid.

Kontrakten via Utlendingsdirektoratet ble elektronisk utfylt i september 2023 og undertegnet arbeidsgiver og arbeidstakerne. I tillegg fikk de en egen lokal kontrakt som ble underskrevet av begge parter da de kom til Norge.

Landbruksland

Kambodsja er et monarki i Sørøst-Asia, som grenser til Thailand, Laos og Vietnam. Det bor drøyt 17 millioner i landet, som ble uavhengig i 1953, skriver Store norske leksikon.

Kambodsjas folkeparti (CPP) fikk etter valget i fjor 120 av de 125 setene i parlamentet.

Landbruket står for en fjerdedel av landets inntekter, og nær halvparten av de yrkesaktive jobber der. Økonomien er anstrengt og Kambodsja er ifølge CIAs The World Factbook verdens 178. fattigste land.

Derfor fristes mange av sesongarbeid i utlandet.

Chaya sier hun aldri vil jobbe i norsk landbruk igjen. Hun vil heller ikke anbefale det til andre i hjemlandet.

Og årsaken er ikke bare skuffelsen over to lange måneder uten lønnsutbetaling.

– Nei, det var dårlige forhold der vi plukket jordbær. De mobile toalettene var ofte grisete og manglet både papir og vann. Det var ikke mulighet til å fylle på drikkeflaskene i løpet av arbeidsdagen.

Hun forteller at det heller ikke var pauserom og viser oss bilder av sesongarbeidere fra Vietnam som sitter på huk i en gjørmete åker og spiser lunsjen sin.

– Vi hadde ingen steder å gå når det regnet eller vi skulle vaske oss. Jeg prøvde flere ganger å klage på at det var uhygieniske forhold.

Måtte hjem til barna

Den første lønnsslippen kom først 23. juli, og var «tom».

Til slutt innså 34-åringen at det ville bli umulig å klare seg helt til augustlønna skulle utbetales.

– Det ble helt krise. Jeg fikk panikk da barnepasseren nektet å jobbe uten at jeg sendte penger, men det kunne jeg jo ikke.

Kvinnen har ingen foreldre eller familie til å ta seg av de to barna som ventet i Kambodsja, og så derfor ingen annen løsning enn å si opp kontrakten, som egentlig gjaldt til slutten av september.

Hun sier hun sendte meldinger til gårdseieren om de manglende utbetalingene, uten å få svar.

– Verken regnskapsavdelingen eller arbeidsgiver har fått disse meldingene. Vi har imidlertid undersøkt saken og har fått kunnskap om at det er sendt melding til en videreformidler som formidler arbeidskraft som igjen har gitt arbeidstakerne beskjed om å sende meldingen videre til regnskapsavdelingen, sier advokaten til bonden.

5. september fikk NRK en tekstmelding fra Chaya, om at de hadde fått pengene, nesten tre uker etter at de sa opp og reiste hjem.

Fellesforbundet: – Sårbare for utnyttelse

Faglig sekretær Endre Lie i Fellesforbundet er ikke overrasket over forholdene kambodsjanerne beskriver.

– Jeg blir dessverre ikke sjokkert av å høre dette. Det er antakelig mørketall og flere lignende historier, sier han.

Lie forteller at sesongarbeidere i norsk landbruk ofte er sårbare mennesker fra fattige land i Asia. De er ikke medlem av noen fagforening og blir stående helt alene hvis de opplever dårlig behandling.

– De kommer til Norge uten nåla i veggen, og er sårbare for utnyttelse. Da er det rett og slett umenneskelig å trekke hele flybilletten på første lønnsutbetaling, for da har de ikke penger til mat.

Bama-trussel

– Dess kortere arbeidsforhold du har og jo lenger unna du kommer fra, jo større er risikoen for å bli utnyttet, mener Lie.

For et par år siden hjalp Fellesforbundet sesongarbeidere fra Filippinene som ikke fikk det de hadde krav på hos en annen bonde på Østlandet.

– Vi fikk rett og slett Bama til å varsle om at de ikke ville kjøpe varer fra bonden før han ordnet opp. Da ble det heldigvis en løsning uten at vi behøvde å gå til politianmeldelse.

Så lenge minstelønna er så lav og kroneverdien liten, er det liten interesse for sesongarbeid i Norge for europeere. Derfor må bøndene hente folk langveis fra, forteller Lie.

– Praksisen bør kunne endres, her må bondeorganisasjonene ta ansvar. Alle blir ikke behandlet dårlig, men at det stadig dukker opp slike historier, gir bøndene et dårlig omdømme.

Når ansvaret for oppfølging av gjestearbeidere er spredt på mange etater, mener etatene det er vanskelig å følge opp og vite hvordan det egentlig står til med utenlandske sesongarbeidere i Norge.

Han forteller at Fellesforbundet ikke har tilgang til bedrifter uten tariffavtale eller medlemmer, og er ikke naturlig med under tilsyn.

Campingredning

Hele sommeren bodde Chaya og de tre andre sesongarbeiderne fra Kambodsja i ei hytte på Drammen Camping.

Uten hjelp og støtte fra daglig leder Svein Erik Wingstad, hadde de ikke klart seg, mener lærerutdannede Chaya.

– Han kjøpte mat til oss, vi hadde ikke hatt noe uten hans hjelp. Så selv om oppholdet i Norge ble en stor skuffelse, ser vi at det er mange gode mennesker der.

De forteller at de også fikk mat av gjester på campingplassen gjennom sommeren.

Kambodsjanerne så ikke noe av nærområdet i løpet av oppholdet. De hadde ikke råd til å bruke penger på noe annet enn litt mat, og drivstoff til bilen de fikk låne for å komme seg til og fra jobben.

Seinere skal vi få høre at campingsjefen er rystet over behandlingen.

– Kan få uheldige konsekvenser

Ifølge Arbeidstilsynet er deler av norsk jordbruk preget av dårlige arbeids- og lønnsforhold for utenlandske arbeidere.

Etter det NRK kjenner til blir det etterforsket flere lovbrudd ulike steder i Norge, og flere av dem skal være anmeldt.

– Er saken med sesongarbeiderne fra Kambodsja spesiell?

– I dette tilfellet har vi ikke gjennomført tilsyn, så vi kan bare uttale oss på generell basis. Nei, saken er ikke spesiell. Sesongarbeidere er viktige for landbruket, men de kan også være sårbare for utnytting.

– Blant annet manglende nettverk, språkbarrierer og lite kunnskap om norske regler i arbeidslivet kan øke sjansen for utnyttelse. Vi erfarer at enkelte sesongarbeidere arbeider under vilkår som ikke er i henhold til lovens krav, sier seksjonsleder Helle Hartz Hagen.

Og derfor er det kontroller, spesielt i sommerhalvåret, av arbeidsforholdene for utenlandske sesongarbeidere.

– Arbeidsplassforskriften stiller også en rekke krav til arbeidsplassen. Det stilles blant annet krav til tilgang på drikkevann og at det skal være håndvask i tilknytning til toalett.

De behandler mat så ting skal være på stell med hensyn til hygiene. Arbeiderne skal ha tilgang på toalett og vaskemuligheter.

– Hvorfor har det blitt praksis å betale sesongarbeidere lønn først etter at hele arbeidsoppholdet er ferdig?

– Ifølge arbeidsmiljøloven skal lønn utbetales to ganger i måneden, med mindre annet er avtalt. I Norge er det vanlig å avtale månedlig utbetaling. Betaling mot slutten av sesongen er utbredt blant sesongarbeidere i landbruket.

En av årsakene er at de sjelden har norsk bankkonto, og at det derfor blir mest praktisk med én utbetaling.

– Flaut å behandle folk slik

– Å bli behandlet slik, synes jeg er helt forferdelig. De har jo ikke hatt noen leder å forholde seg til. Spurte de en, ble de sendt videre til en annen, sier daglig leder Svein Erik Wingstad ved Drammen Camping

Han skjønte fort at de strevde, og at møtet med norsk landbruk ikke sto i stil med forventningene

– De fortalte at de jobbet uten toalett og vaskemuligheter, og at alle pauser var ute i åkeren.

– De er jo fantastisk hyggelige folk og hadde gleda seg til å få lønn. Alle kan vel tenke seg at det ikke er noe greit.

– Jeg hjalp dem med mat, for de hadde ikke med nok oppsparte midler, og måtte jobbe lenge før de fikk lønn, sier Wingstad.

Lagde video på vietnamesisk

Ifølge Kripos er det spesielt innen bransjene bygg og anlegg, servering og varetransport at det rapporteres om ulovlig arbeid og utnytting av utenlandske arbeidere.

Men det er også rapportert om ulovlig arbeid blant sesongarbeidere innen fiskerinæringen og i dagligvarebransjen.

Fordi det ifølge politiet er en risiko for at sesongarbeidere blir utnyttet, er det laget en informasjonsfilm på blant annet vietnamesisk, siden det er flest sesongarbeidere her fra Vietnam.

I videoen forteller Kripos hva slags rettigheter man har som sesongarbeider i Norge.