Johaug om idrettsprofilenes barnedilemma: – Ville aldri tilgitt meg selv

– Man vet jo at man bare blir eldre, og fertiliteten går jo ned, sier Therese Johaug til NRK.

Se for deg at du er toppidrettsutøver, blant de beste i verden. Du har bikket 30 og endelig begynner resultatene å komme.

Det er nå du endelig kan vinne medaljer, få sponsorer og høste fruktene av mange års hardtrening. Men du har også lyst på barn, samtidig som du kjenner på at den biologiske klokka tikker.

Kan det bli for sent hvis du venter for lenge? Hvilket valg skal du ta?

– Ville aldri tilgitt meg selv

I 2022 tok Therese Johaug sitt valg. Hun var 33 år gammelt og på toppen av sin karriere, men valgte likevel å legge opp.

Ønsket om å få barn veide tyngst.

– Jeg kunne aldri i verden tilgitt meg selv hvis jeg hadde fortsatt karrieren til jeg var 38 eller 40 år, og så ikke fikk barn fordi man startet for sent, sier den tidligere langrennsstjernen og legger til:

– Det kunne jeg aldri ha klart å leve med.

– Kommer til et punkt at de må velge

Gynekolog Åsle-Marit Ullern samarbeider med Olympiatoppen og har flere toppidrettsutøvere blant sine pasienter.

Hun ser ofte toppidrettskvinner som står overfor dette dilemmaet.

– I mange idretter er du på topp på samme tidspunkt som du er på topp fertilitetsmessig. Og så begynner klokka å tikke. For mange har jeg følelsen at det kommer til et punkt der de føler at de må velge, sier gynekologen.

Kvinner er på sitt mest fruktbare i midten av 20-årene. Fra 35-årsalderen synker sjansene for å bli gravid ettersom antall egg i eggstokkene blir færre.

– En god eggstokk har størrelse som en plomme, med mange små, svarte hull i. En eggstokk der eggene er brukt opp, har størrelse som en skrumpen mandel. Dessverre, forklarer Ullern.

Nye muligheter

Men det finnes en mulighet: Legge eggene på frys og bli mamma senere i livet. Da kan man bli gravid ved hjelp av assistert befruktning.

Uttak og nedfrysing av egg ble lovlig for alle kvinner i Norge i 2020 etter lengre tids debatt. Men man må betale for det selv.

Det internasjonale tennisforbundet for kvinner har nå tatt det ett skritt lenger. I mars innførte de en ordning der de gir økonomisk støtte til uttak og nedfrysing av egg.

Ifølge forbundet selv gjelder det mer enn de 320 beste kvinnelige tennisspillerne i verden.

WTA har ikke hatt anledning til å stille til intervju eller svare på NRKs spørsmål. På sine egne nettsider skriver de at programmet gjør det mulig for kvinnelige tennisspillere, ved å gi dem støtte og fleksibilitet, å ha en profesjonell karriere og i tillegg få familie.

Programmet inkluderer også fødselspenger for ett år og støtte til assistert befrukting.

Utøvere som får barn får også beholde rankingen sin når de kommer tilbake til tennisen.

– Kan gi deg litt mer ro

Tennisspiller Astrid Wanja Brune Olsen fullroser tilbudet.

– Jeg tenker at det er fantastisk. Vi kvinner har jo en biologisk klokke som tikker, sier hun.

Tennisspilleren er 26 år gammel og har satt seg tydelige mål noen år fram i tid. Hun vil bli blant de beste i verden med deltakelse i en Grand Slam-turnering i 2027 og OL i Los Angeles året etter.

Å få barn mens hun er på topp er ikke på en del av planen. Men å fryse ned eggene sine med støtte fra forbundet gir nye muligheter.

Astrid Wanja Brune Olsen trener på Sinsen i Oslo før avreise til turnering i Polen

Foto: Anne Rognerud / Mark Tonkin / NRK

– Jeg kan se for meg at det er sykt tøft å være en kvinne på 30–32 år og ha lyst på barn, samtidig som du er på høyden av sesongen og karrieren din, sier hun og fortsetter:

– Jeg tror det å fryse eggene kan gi deg litt mer ro i det å få barn tre til fem år etter det. Så definitivt, hvis jeg befinner meg der da, så kommer jeg nok til å gjøre det, sier Olsen.

Slik foregår uttak og nedfrysing av egg:

Ja til eggfrys

Etter Paralympics-sølvet i Paris i fjor var det slutt for Birgit Skarstein. Det var på tide å gjøre noe annet.

NRK møter den tidligere roeren mens hun er inne i siste trimester. Inne i magen ligger en liten gutt og sparker.

– Det er jo veldig hyggelig å plutselig kjenne en fot eller en arm – at han driver og vrir seg, smiler hun.

Skarstein satt i bioteknologirådet mens debatten om endring av loven pågikk. Hun var positiv til at nedfrysing uten medisinsk begrunnelse skulle bli tillatt.

– Det gir mulighet til å kunne sette av egg når du er yngre, sånn at hvis du skulle få problemer, så har du i hvert fall yngre egg å ta av, og kanskje egg som er bedre å bruke, sier Skarstein og legger til:

– Det gjør jo at du har en mulighet som ikke var der før, og som kan gi større sannsynlighet for å lykkes med å bli gravid senere.

Så lenge eggfrys ikke blir et press fra det internasjonale tennisforbundet, synes hun tilbudet er positivt.

– En ordning der du får støtte til nedfrysing av egg og assistert befruktning, gjør at flere kan benytte seg av muligheten. Det er jo løsninger som er ganske dyre, så det er ikke alle som har anledning til å gjøre det, sier Skarstein.

– Men det at det faktisk tas så aktive grep for reproduktiv helse, er kjempeviktig.

Halvveis ut i svangerskapet trener Therese Johaug fortsatt styrke

Foto: Anne Rognerud / NRK

Selv ville ikke Therese Johaug tatt sjansen på å utsette å få barn ved å fryse ned eggene sine.

For det er slett ingen garanti for å bli gravid. Men hun synes programmet til Det internasjonale tennisforbundet er positivt.

– Ja, det er jo kjempebra. For mennene kan jo faktisk satse ganske mange år til enn oss. Det er en begrensning for oss fordi fertiliteten vår går ned. Så jeg synes det er veldig bra at de kan gi økonomisk støtte til det, og at utøverne kan forlenge karrieren sin et par år, sier Johaug.

Sjekker eggbeholdningen

Gynekolog Åsle-Marit Ullern forteller at hun ofte tar opp eggfrys i samtalene sine med idrettsutøvere, og at de sier det er en mulighet de kunne tenke seg å benytte seg av.

Hun har ikke tall på hvor mange som faktisk gjør det.

– Men jeg har følelsen av at det er mange som er ganske positive til det, sier Ullern.

Gjennom karrieren har både Skarstein og Johaug sjekket status på mengden egg jevnlig hos legen.

Da hadde de kontroll på at de fortsatt trolig var fertile før de ble gravide.

– Vi er jo på jevnlige sjekker med gynekologer som Olympiatoppen og Skiforbundet jobber sammen med, og jeg fikk jo høre at jeg hadde en god eggbeholdning. Jeg så ikke det som noen stor fare for at jeg ikke kunne få barn, sier Johaug

Skarstein forteller at hun er «datadrevet, og gjerne vil vite hva som er situasjonsbildet.

– Jeg syns jo alltid det er fint å ha mer informasjon. Så når jeg fikk svar på at det var mye egg og hormonnivåene så veldig bra ut, ga det jo en trygghet på at jeg kunne tørre å vente litt til, sier den tidligere roeren og langrennsløperen.

– Samtidig skal man passe på at det ikke blir en falsk trygghet, en vet jo aldri helt sikkert.

For ordens skyld: Johaug er tilknyttet NRK som ekspert fra september 2025.