Jenny ble avvist igjen og igjen: Her er psykologens tips for bedre selvfølelse

Allerede 20 år gammel hadde Jenny fått nok.

– Jeg var lei av å chatte med gutter som bare var ute etter å ligge.

Å bli valgt vekk for den hun fremstod som i datingappen, var én ting. Å bli ansett som uinteressant for dem hun datet i virkelige møter, føltes brutalt.

Knekt selvfølelse

– Å bli avvist for å være hele og fulle meg var vondt. Jeg endte fort med å ikke føle meg bra nok, forteller Jenny.

Hun syntes andres profiler så «perfekte» ut, og ble veldig oppmerksom på seg selv. Hvordan hun kledde seg, sminket seg og oppførte seg.

– Avvisningene gjorde meg selvopptatt, vedgår Jenny.

Med knekt selvfølelse ønska Jenny seg vekk. Langt vekk.

Hun søkte seg jobb på Svalbard, uten å kjenne noen der fra før. Og den norske øygruppa i Arktis leverte på nesten alt.

Men den romantiske kjærligheten lot vente på seg.

En selvopptatt gjeng?

– Redselen for å bli avvist er et typisk trekk ved tida vi lever i.

Det sier Monica Roland. Hun har tatt doktorgrad på kjærlighet og emosjoner og vet hva hun snakker om.

Å ikke føle seg bra nok, er fælt. I tillegg er mange unge redde for å velge feil. For det kan jo komme noen som er enda bedre rundt neste sveip.

Redsel driver oss til en selvopptatt måte å elske på, forteller filosofen.

Det finnes heldigvis en forklaring som gjør at vi slipper å ta hele skylda sjøl.

Ingen mennesker er nemlig laga for å takle så mye avvisning på så kort tid, som vi kan oppleve via Tinder eller Happn. Det kan kjærlighetsfilosofen slå fast.

Men selvsentrert tankegang kan vi faktisk gjøre noe med.

Å reparere seg selv etter avvisning

– Når du blir avvist igjen og igjen, begynner du å tenke på hva du gjør feil, sier psykolog Åsta Schnell.

Er du ikke pen nok, eller smart nok? Er du ikke interessant nok?

– Men sannsynligvis er det ikke noe galt med deg. Du må bare komme deg ut av ditt eget hode, råder psykologen, før hun deler noen tips.

Tips for å takle avvisning.

En tanke er bare en tanke

Å bli avvist er vondt. Da vil hjernen din forsøke å finne en forklaring på hvorfor. Den går på autopilot og tankene begynner å spinne.

Men i stedet for å gruble og sture kan du spørre deg selv:

Hva får jeg egentlig utav tankespinnet?

Har det rot i virkeligheten?

Kommer jeg nærmere en faktisk sannhet?

Dropp tanketoget

Hodet ditt er som en travel togstasjon, og tankene er som tog. Om du hopper på tanketogene og blir med til endestasjonene, finner du bare nye problemer.

Tankeprosessene trykker deg ned.

Forsøk å være bevisst negative triggertanker. Velg å ikke hoppe på tanketogene.

Da kan du oppdage at du selv bestemmer hva du gjør i møte med tankene dine, og du kan få ro til å gjøre noe annet.

Bygg selvfølelse

Tida du bruker på å selvkritisk analyse, kan du heller bruke til noe som er bra for deg.

Vær med dem som ser deg for den du er. Gjør ting du liker. Møt nye folk på andre arenaer. Skaff deg fine erfaringer.

Slik bygger du selvfølelse.

Og med den kommer selvtilliten på at du er mye mer enn tankene dine.

Den rette med x-faktoren

Av alle mennesker vi møter, er det ikke mange vi får en romantisk tiltrekning til. Da er det ikke så rart at det ikke skjer ofte via datingapper heller.

Og så kan det være en trøst å vite at vi ikke bestemmer over vår egen kjemi.

Sjansen uten sjekkeapp

Da Jenny flyttet til Svalbard, drømte hun om å finne den store kjærligheten.

Men etter å ha vært på leting i fire år, sa hun opp jobben. Hun ville tilbake til fastlandet.

En drøy uke før hjemreisa, fikk hun invitasjon til et vorspiel. Den takket hun ja til, uten tanke for kjærligheten. For nå var det uansett for sent.

Men på festen så hun plutselig en type hun hadde sett på Tinder, en hun hadde ansett som helt uinteressant.

Nå satt han der, rett foran henne i levende live. Det var umulig å sveipe ham vekk.

I et øyeblikk ble de sittende alene sammen, bare de to.

– Åh, det er så kleint når alle de felles bekjente går, også er det bare to fremmede som sitter igjen, sa Jenny. Til Jørgen.

Mer skulle ikke til. For Jørgen lo av Jennys kommentar.

«Vi har felles humor», tenkte de hver for seg. Og med det sa det «klikk», hos dem begge.

Alt var forandra, og dagen før Jennys planlagte hjemreise måtte hun bare spørre.

– Dette er for bra til at vi ikke kan satse på oss?

Det hadde Jørgen også tenkt. Siden har det vært de to, på Svalbard, sammen.

– Ingen av oss kom på det vorset med en intensjon om å sjekke opp noen, husker Jenny, og legger til:

– Jeg hadde ikke «liket» ham på Tinder, så med kun den appen hadde ikke vi to møttes!