– Jeg ville ikke bli politiker

1 day ago 12

Rørleggeren Hannah Spencer (34) har et enkelt budskap. Et budskap mange nordmenn antagelig også kan relatere seg til:

Vanlige folk får ikke nok igjen for å jobbe hardt, fordi de rikeste tar for stor bit av kaken.

– Jeg ville ikke bli politiker da jeg vokste opp, sier Spencer.

Sjokkerte ekspertene

Nå er hun det. Nyvalgt til det britiske parlamentet, som representant for et valgdistrikt i Manchester. For å gjøre noe med dette.

– Men vi får ikke noen Hannah Spencer i Norge, sier professor Elisabeth Ivarsflaten fra Universitetet i Bergen.

I en valgkrets som Labour har vunnet i nesten hundre år, slo ferskingen fra De Grønne knockout på Matt Goodwin fra Reform UK og Angeliki Stogia fra Labour, og gjorde ekspertenes spådommer til skamme.

– Vi trodde at Reform UK skulle vinne den valgkretsen, sier Erik Mustad fra Universitetet i Agder til TV 2.

Mustad følger britisk politikk tett, blant annet gjennom podkasten Pod Britannia. Han er imponert over Spencer.

– Hun har et vinnende vesen og hun treffer en tidsnerve, konstaterer Mustad.

Spencer sluttet på skolen da hun var 16, ifølge BBC, for å få opplæring som rørlegger.

Hun har jobbet som rørlegger helt frem til valgseieren i februar, da hun beklaget overfor kundene sine for at hun nå må kansellere framtidige jobber.

– Pleide å gi deg noe

I seierstalen kom budskapet tydelig fram:

– Jeg er ikke noe annerledes enn hver eneste person i dette valgdistriktet. Jeg jobber hardt. Det er det vi gjør, sa Spencer ifølge BBC.

– Men ting har endret seg mye de siste tiårene, for hardt arbeid pleide å gi deg noe. Det skaffet deg et hus, et fint liv, ferier, det tok deg et sted. Hva får du igjen for hardt arbeid i dag?

Folk sliter med å betale elementære utgifter som mat og varme og har ikke lenger råd til å reise på ferie, konstaterte Spencer.

Det er dette som er budskapet hennes.

– I stedet for å jobbe for et godt liv, jobber vi for å fylle lommene til milliardærer. Vi blir tappet fullstendig tomme, mener Spencer.

Erik Mustad er ikke overrasket over at dette resonnerer hos velgerne.

– Spencer er på en måte et talerør for akkurat det som kanskje er den største utfordringen for Labour, sier Mustad.

– Det er mange som sliter. Det er mange som ikke klarer å betale regninger, få mat på bordet. Og så har ikke Labour klart å gi disse noen ekstra ytelser, på grunn av dårlig økonomi i landet, forklarer han.

Dette merker Storbritannias statsminister Keir Starmer, som vant valget i 2024 gjennom å love et løft i britenes velferd.

– Starmer kjemper med nebb og klør for å prøve å få litt statlig overskudd, som kan sprøytes inn i tiltakene han har lovet, sier Mustad.

Viktig tema i Norge

Nå er verden kastet ut i en energikrise på toppen av dette, som følge av den pågående krigen i Iran. Bensinprisene er høyere og flyreiser dyrere.

Slikt påvirker velgerne, også her i Norge, poengterer professor Elisabeth Ivarsflaten.

Hun leder KODEM (Koordinerte online-paneler for forskning på demokrati og styresett i Norge).

Deres medborgerpanel viser tydelig at nordmenn er svært opptatt av at regjeringen skal redusere inntektsforskjellene her også.

– Økte levekostnader, inflasjon, høye renter og offentlig innstrammingspolitikk slår inn i mange lommebøker og gjør det overordnede synet på økonomien mer negativt, sier Ivarsflaten til TV 2.

– Det igjen gjør sittende regjeringer upopulære. Vi har sett det tydelig også i Norge, særlig under Støre 1, legger hun til.

Likevel konstater altså Ivarsflaten at det ikke vil dukke opp en politiker som Hannah Spencer her i Norge.

– Det er fordi vi har et annet valgsystem. I Norge velger vi flere representanter fra hver valgkrets, mens det i Storbritannia bare er en vinner i hver valgkrets, forklarer professoren.

Dette gir en mer proporsjonal nasjonalforsamling i Norge, hvor små og mellomstore partier har større representasjon enn i Storbritannia.

– I det norske systemet representerer de mindre partiene på ytre venstre og ytre høyre allerede den typen systemfrustrasjon som Spencer kanaliserer – altså en følelse av at det etablerte systemet ikke fungerer og at levekostnadene er ute av kontroll, sier Ivarsflaten til TV 2.

Hun peker på spesielt Rødt og SV som talspartier for synet om at voksende økonomisk ulikhet er hovedproblemet bak økte levekostnader, slik Spencer mener.

– Frp mobiliserer også misnøye med systemet og for tiden økonomien i Norge, men Ifølge dem er offentlig sløsing og for høye skattenivåer hovedproblemet, sier Ivarsflaten.