2 days ago
14
Flere titalls deltakere trengte helsehjelp under og etter Bergen City Maraton i fjor. Ekspertene er klare på hvilke råd som gjelder.
Publisert 24.04.2026 18:45
I fjor ble 23 løpere ble innlagt på sykehus, og enkelte hadde tegn til skader på indre organer etter å ha deltatt på maratonløpet i Bergen sentrum. Mange av dem var dehydrert.
Likevel fortsetter pågangen til maratonløp å øke.
Stadig flere mosjonister melder seg på. Ikke alle har sjekket om kroppen faktisk tåler belastningen.
Tidligere verdensrekordholder på maraton, Ingrid Kristiansen (70), er bekymret for utviklingen.
– Jeg syns det er synd at det nesten må være maraton for å kalle seg løper i dag. 4,2 mil er veldig langt. Det krever forberedelser, og det tar tid å komme seg etterpå, sier hun til TV 2.
Stor belastning for hjertet
I 2022 kollapset en mann i 30-årene like etter han kom i mål i Bergen. Det ble gitt livreddende førstehjelp på stedet, men mannen ble erklært død på sykehuset litt senere.
I fjor løp den erfarne løperen Maren Johnsen Horne (36) sitt siste løp, etter at hun kollapset i Nordnesparken under halvmaratonet i Bergen. Hun hadde fått akutt blodpropp i hjernen.
Åtte dager senere døde hun med familien rundt seg.
Legene ved Hjarteklinikken på Haukeland sier til TV 2 at de hvert år ser mosjonister som får problemer under eller etter lange løp. De fleste hendelsene er milde, men noen kan være alvorlige.
– Maraton og halvmaraton er en stor belastning for hjertet. Personer som har åreforkalkning uten symptomer kan være uheldige og få hjerteinfarkt ved langvarig, hard belastning, sier hjertelege Torbjørn Lunde.
I forbindelse med lørdagens løp i Bergen er beredskapen på Haukeland betydelig økt under løpet på fredag, forteller han.
Han minner likevel om at risikoen totalt sett er lav, så lenge man forbereder seg godt og lytter til kroppen.
– I forhold til antall deltakere er det heldigvis få som får helseproblemer under maraton. Ikke minst er gevinsten av å holde seg i form langt høyere enn risikoen for alvorlige hendelser, sier Lunde.
– Risikerer helse
Løpelegenden Ingrid Kristiansen opplever at mange mosjonister ser på maraton som en slags «bekreftelse» på at de er ordentlige løpere, uavhengig av utgangspunkt.
Selv har hun vunnet maratonene i London, Boston, Chicago og New York, og har i dag lang erfaring som trener og motivator.
– Det er mange som tror at maraton er greit, for «alle andre» greier det. Men de glemmer å spørre seg selv: Hvorfor vil jeg løpe maraton, og er jeg egentlig i god nok form? sier hun.
Hun mener at for mange hopper rett til full maratondistanse, uten å ha bygget gradvis opp verken kondisjon, muskler eller ledd.
– Mange melder seg på og risikerer helsen. For veldig mange hadde halvmaraton vært et mye bedre valg, sier hun.
Til kunder som vil løpe langt, anbefaler hun en gradvis tilnærming:
– Start fra skritt én. Gå i fem minutter, løp i fem minutter. Slik kan du være ute lenger og belaste kroppen mer skånsomt enn hvis du bare løper hele tiden. Det er en av grunnene til at jeg har skrevet boka «Steg for steg», kroppen trenger tid til å tåle belastningen, sier løpelegenden.
Slik trener du trygt mot ditt første maraton
Her møtes rådene fra hjertelegen og tidligere verdensrekordholder:
- Bruk tid – mange måneder. Hjertemuskelen trenes på samme måte som beina. Det tar lang tid, og det er lurt å starte rolig, sier hjertelegen.
- Start med gange og rolige turer. Er du nybegynner, handler det om å være fysisk aktiv når du kan: gå mye, bruk trapper, og bo du på Vestlandet, er fjellturer opp og ned fantastisk basetrening, sier Kristiansen.
- Veksle mellom å gå og løpe. Jeg anbefaler ofte: gå i fem minutter, løp i fem minutter. Da kan du være ute lenger og belaste kroppen mer skånsomt enn om du bare løper hele veien, sier Kristiansen.
Ta hverdagsaktivitet på alvor– I løpet av en dag har du mange muligheter til å få inn litt trening, men veldig få bruker dem. Hverdagsaktivitet er viktig, sier Kristiansen.
Legg inn noe høyintensitet når grunnformen er på plass. Når du er godt i gang og kroppen kjennes bra ut, kan du ha noen intervaller. Hjertet liker å bli presset, og det er ikke farlig å bli sliten, sier hjertelegen.
Faresignalene du ikke bør ignorere
Hjertelegen er tydelig på at enkelte symptomer betyr at du ikke bør stille til start – uansett hvor lenge du har trent.
– Er du syk, og spesielt dersom du har feber, så vent til neste maraton. Det kommer alltid et nytt maraton. Infeksjonssykdom gir større risiko for hjertemuskelbetennelse dersom man belaster seg hardt før man er frisk, sier Lunde.
Han trekker også frem brystsmerter eller uvanlig tungpust ved belastning i ukene før løpet, og understreker at disse symptomene må undersøkes av lege før man løper.
Hjertelegen ramser også opp faresignal man bør være obs på under selve løpet:
- Plutselige brystsmerter: Det kan rive godt i brystet når man er skikkelig sliten. Men plutselige brystsmerter, gjerne med utstråling til arm eller kjeve, er unormalt.
- Kraftig hjertebank med tungpust eller svimmelhet: Ved kraftig hjertebank ledsaget av plutselig økende tungpust eller svimmelhet bør en avbryte løpet. Kortvarige pulsstigninger på klokka uten symptomer er oftest helt ufarlig, understreker Lunde.
- Kollaps eller besvimelse: Når vi løper i flokk, kan vi presse oss hardere enn på trening. Dersom man føler besvimelse eller faktisk kollapser, så er løpet over for i år. Enkelte vil prøve å reise seg igjen for å fullføre, det er ikke lurt. Kroppen har fått nok. Hold deg i ro og få i deg væske.
Kollapset ved målstreken
I 2022 skulle reporter og programleder i TV 2 Sporten Lars Magnus Igland Røys løpe sitt første halvmaraton. Han løper godt, og klarer å nå målet om å fullføre på under to timer.
Men like før mållinja starter det å gå galt.Han lar seg rive med av den gode stemningen, og tar i. Han kom i mål på 1.56:41, langt foran skjema.
– Jeg fikk overtenning og tok altfor hardt i. Jeg kom meg i mål, men var ganske svimmel, forteller Røys.
– Jeg forsøkte å lene meg mot et gjerde flere ganger etter målgang, men til slutt besvimte jeg.
Dehydrert og utmattet fraktes han i en taxi til legevakten. Derfra blir han sendt videre til Haraldsplass.
Pizza på sykesenga
Røys forteller at de tok godt vare på ham på Haraldsplass. I tillegg fikk han besøk av sin far på sykesengen. De hadde nemlig en avtale å feire halvmaratonet med pizza.
– Det ble litt annerledes enn planlagt, men vi spiste pizza ved sykesengen, ler Røys.
På tross av at det ikke gikk helt bra i 2022, klarte han å fullføre halvmaraton med helsa i behold i fjor.
Og til helga skal 28-åringen nok en gang løpe de 21.097 metrene. Han er nå bedre trent, godt forberedt og litt spent.
Han er nå bedre trent, godt forberedt og litt nervøs.
Røys tar kollapsen for fire år siden med et smil, men håper at flere kan lære av hans historie. Han har flere tips til andre som også skal løpe:
– Kos deg, få i deg nok væske og ikke spreng deg fullstendig på slutten. Nyt folkefesten!
Øker beredskapen
Arrangør av Bergen City Maraton, Roger Gjelsvik, sier til TV 2 at beredskapen er styrket foran årets løp.
– Etter hvert stort arrangement har vi en grundig evaluering sammen med sykehuset, legevakt, AMK og Røde Kors. Vi går gjennom hendelsene, får råd og justerer opplegget vårt deretter. Målet er å legge den mest fornuftige og trygge planen for et så stort arrangement, sier Gjelsvik.
Han bekrefter at det var flere medisinske hendelser enn normalt i fjor, og understreker at deltakerne selv kan gjøre mye for å unngå problemer.
– Det viktigste folk kan gjøre er et godt forarbeid og ta hensyn til egen helse.
Han har flere konkrete tips til de som gjør seg klar for et maraton:
Selv om det er april og bare noen plussgrader, holder det ofte med t-skjorte for å unngå overoppheting.Sørg for å spise godt de siste ukene og dagene før, ha nok mat i magen på løpsdagen. Unngå alkohol siste døgnet – alkohol kan gi dehydrering.
Under løpet vil det være flere muligheter til å fylle på minner han om.
– Vi har stasjoner med både drikke og mat underveis, og de må faktisk brukes. Hvis folk bruker sunn fornuft, går det som regel bra.
.jpg)
English (US)