Jeg skal ta min del av ansvaret for at rådhusprosjektet ble enormt dyrt

DEBATT: Jeg vil takke Ivar Andersen som løfter denne saken i sitt leserinnlegg 18. oktober. Veldig mange innbyggere reagerer med frustrasjon og sinne over at et prosjekt kan gå så galt som Stavangers rådhusprosjekt. Det har jeg full forståelse for.

Hadde rådhus-prosjektet blitt styrt av en byråd – så måtte vedkommende ha tatt sin hatt og gått av. Høyre vurderte et vedtak om mistillit mot kommunedirektøren før sommeren, skriver Erlend Jordal (H). Foto: Kristian Jacobsen

Undertegnede er medlem av Kontrollutvalget i Stavanger, som har håndtert en alvorlig rapport utarbeidet av uavhengige fagfolk i Rogaland Revisjon. På bakgrunn av den rapporten kan vi slå fast hva som har skjedd.

Jeg vil være ærlig ovenfor byens innbyggere: Høyres gruppe diskuterte om denne saken krevde vårt sterkeste politiske virkemiddel – nemlig et vedtak om mistillit mot kommunedirektøren – før sommeren. Sakens alvorlighet er av det kaliberet at en må diskuterte hvor ansvaret hører hjemme.

Det har vært en autostrada av røde lys i dette byggeprosjektet – likevel har prosjektet gått videre uten at det er blitt stanset og korrigert, eller underlagt ekstra kvalitets- og kostnadskontroll av administrasjonen.

Mens forprosjektet vokste dramatisk,ble fokuset lagt på en «majestetisk trapp» i foajeen og «Kunnskapens tre» på fasaden i politiske saker. Det minner mer om avledningsmanøver. Mens prosjektets ambisjonsnivå og tekniske løsninger ble justert opp av administrasjonen til helt andre nivåer enn i de opprinnelige planene.

Kontrollutvalgets vedtak

La meg nevne noen av de alvorlige forholdene som er avdekket i denne rapporten som står i det enstemmige vedtaket fra Kontrollutvalget i Stavanger:

• Det kommer fram store systematiske styringsutfordringer innen avdelingen Bymiljø og utbygging.
• Beslutninger fra administrasjonen om standardhevinger i rådhusprosjektet fremstår ikke som forsvarlig utredet.
• Det er manglende beslutningsgrunnlag til politisk nivå knyttet til kostnader rundt høyere ambisjonsnivå for byggeprosjektet.
• Systematisk manglende internkontroll, selv om en rekke hendelser burde ha fått Rådhus-prosjektet på agendaen for særskilt oppfølgning.
• Det var oppstått vesentlige forsinkelser, men organisasjonen avdekket ikke dette og det ble ikke truffet tiltak eller informert om det videre.
• Generelt sett manglende økonomikontroll og eksempelvis bruk av de samme pengene (30 millioner kroner), to ganger i prosjektet.
• Prosjektet ble fremmet til politisk behandling uten at kostnadsrammene ble satt realistisk.

Både delte entrepriser, «medgått tid»-prosjektering og avvikling av administrativ styringsgruppe underbygger at dette prosjektet hadde en rekke særlige forhold ved seg, men som likevel ikke medførte et sterkere kontrollregime i administrasjonen.

Det var en periode på 19 måneder uten rapportering til politisk ledelse om at prosjektet ble mye dyrere og sterkt forsinket, samtidig tok det om lag 6 måneder fra oktober 2023 til april 2024 før prosjektets enorme økonomiske overskridelser og forsinkelser ble rapportert til politisk ledelse, fra administrasjonen.

Politisk styring

Hadde dette prosjektet blitt styrt av en byråd – så måtte vedkommende ha tatt sin hatt og gått av.

Betyr det at politikerne er feilfrie? Nei. Vi burde ha stilt flere spørsmål – bedt om grundigere orienteringer om hvorfor prosjektet endret seg – og om kostnadsrammene fortsatt var forsvarlige. Men vi er ikke eksperter. Vi er ikke ingeniører og økonomer med spesiell innsikt på byggeprosjekter. Vi er avhengige av at administrasjonen gjør oss gode – og i denne saken har det ikke skjedd.

Det er også til enhver tid flere titalls bygge- og anleggsprosjekter i gang i Stavanger kommune, skulle politikerne fotfulgt alle disse i detalj, så måtte vi hatt mange flere heltidspolitikere som kun jobbet med slike saker. Det er det ingen kommuner med formannskapsmodell som har.

Høyre og en rekke av flertallspartiene i bystyret har fått svekket sin tillit til administrasjonen etter denne saken. Vi landet på at vi ikke har mistillit – men situasjonen er svært alvorlig. Og det vil kreve tid å bygge opp igjen tilliten. Mindretallet med Ap i spissen er like kritisk som oss til selve saken, men de har ikke fått svekket tillit til administrasjonen – på tross av alle de alvorlige manglene.

Denne saken avdekker at manglende kontroll og ledelse gir grobunn for uansvarlighet.

Denne saken illustrerer godt formannskapsmodellens utilstrekkelighet.

Denne saken viser de kommunale kontrollsystemenes ufullkommenhet.