– Jeg skal aldri stå i en buss igjen

2 days ago 15



Det er et mysterium for mange at det er greit å stå i bussen, men at man får bot for å sitte uten setebelte. Pensjonisten Anneke (67) måtte stå. Da smalt det.

 Cornelius Poppe / NTB
SILD I TØNNE: Det er lov å stå i bussen, men har du ikke på belte når du sitter, kan du få bot. På de røde bussene er setebelte imidlertid ikke noe alternativ. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Publisert 02.06.2025 07:22

Bussen er stappfull igjen. 

Med en fart på 80 kilometer i timen står folk i midtgangen med en hånd rundt den gule metallstolpen, og med telefonen i den andre. En kollisjon vil være fatal. 

Måtte stå – så smalt det

De som sitter i sete har tryggheten i at de sitter bak en seterygg. Men det er ikke nok. Har de ikke sikkerhetsbeltet på i tillegg, risikerer de en bot på 1500 kroner. 

Bare i Oslo fraktes 10.000 mennesker på buss inn til byen i morgenrushet, ifølge Ruter.

 Adobe Stock
HOLD FAST: Mellomdistansebussene kan ha en fart på opptil 80 kilometer i timen Foto: Adobe Stock

Hvorfor det er greit at folk kan stå i bussens midtgang, samtidig som det vanker bot for å ikke bruke belte når man sitter, er helt ubegripelig for Anneke Frøysa fra Bærum. 

Det var tidlig lørdag ettermiddag i slutten av april hun skulle ta bussen inn til Oslo. Bussen var full. Hun måtte stå i midtgangen, helt forrest i bussen.

Hun syntes det var ubehagelig, og holdt seg fast med begge hendene. 

Hun så det ikke før det smalt.   

 Privat
AKTIV: Anneke Frøysa har alltid vært aktiv, men smertene etter ulykken har hemmet henne. Foto: Privat

En personbil i stor fart dundret inn i bussen slik at frontruta knuste. Frøysa ble slengt forover mot det knuste glasset. 

– Jeg så for meg at jeg skulle fly ut den knuste frontruta. Jeg falt inn i konsollen og slo hofta og leggen rett under kneet. Jeg fikk smerter i nakken også, forteller pensjonisten fra Stabekk. 

Anneke Frøysa fortalte først om opplevelsen til lokalavisa Budstikka

– Galimatias

Hun sliter fremdeles med smerter i hofte og nakke, og ønsker å fremme krav om økonomisk kompensasjon. Hun har tenkt mye på dette med at det er tillatt for passasjerer å stå, samtidig som man risikerer bot for ikke å bruke belte. 

 Sara Aarøen Lien/TV 2
SMELL: Helt fremme i denne bussen stod Anneke Frøysa da den kolliderte med personbilen 26. april i år. Foto: Sara Aarøen Lien/TV 2

– Jeg tenker på det hele tiden. Det er jo et stort paradoks. Det er helt galimatias. Jeg gikk jo på en stappfull buss som siste passasjer. Dagen etter følte jeg det som om jeg hadde blitt kjørt over av en traktor. 

– Ville du heller ha blitt nektet adgang til bussen fordi det ikke var ledige seter? 

– Å ja, ja. Jeg vil aldri, aldri stå på en buss igjen! Da vil jeg heller stå på holdeplassen og ringe og si at jeg kommer med neste buss, sier Frøysa. 

Frøysa endte hos legevakten, men skadene flere andre passasjerer ble påført måtte behandles på sykehus. 

Ville kostet penger

Det melder seg noen spørsmål.  

Ett av dem er hvorfor det i det hele tatt er tillatt å stå i busser som kan kjøre i 80 kilometer i timen på motorveiene inn mot byene. 

 Ruter
FLEST MULIG PÅ BUSSEN: Samfunnskontakt i Ruter, Knut-Martin Løken. Foto: Ruter

– Buss er det sikreste fremkomstmiddelet på veien. Å være inne i et stort kjøretøy beskytter en busspassasjer godt når uhellet en svært sjelden gang er ute. Samtidig vet vi at kapasitet er helt avgjørende for at folk skal bruke kollektivtilbudet, sier samfunnskontakt i busselskapet Ruter, Knut-Martin Løken. 

– Om det handler om kapasitet, kunne man jo sette inn flere busser slik at passasjerer slipper å stå? 

– Så enkelt er det ikke. Når man setter inn flere busser, påvirker det all annen trafikk, og det koster penger både å kjøpe og vedlikeholde busser. Det krever både tid og ressurser, sier Løken. 

På spørsmål om hvordan folk skal forstå hvorfor de bøtelegges for ikke å bruke setebelte, samtidig med at det er greit at folk står i midtgangen, ja da viser Ruter til Statens vegvesen. 

 Adobe Stock
PENGER: Det vil være kostbart å sette inn flere busser, sier Ruter og Statens vegvesen. Foto: Adobe Stock

Statens vegvesen deler bussene inn i tre kategorier, eller klasser. 

De typiske bybussene (de røde bussene i Oslo) kjører i lavere hastigheter i tettbygde områder. Her er gulvflatene store og ståplassene mange. Det er ikke påbudt med setebelte. Disse bussene kan kjøre maksimalt 70 km/t. 

Så har vi de såkalte mellomdistansebussene. Disse er grønne. Det er her mange synes det blir rart, for her det både ståplasser og sitteplasser med påbud om setebelte. Den maksimale hastigheten for disse bussene er satt til 80 km/t. 

Langdistansebussene kan kjøre 100 km/t, og her er det kun sitteplasser. 

Flest mulig i bussen

Seniorrådgiver i Statens vegvesen, Anette Hauge, svarer ikke direkte på det mange opplever som et paradoks, men slår kun fast at reglene er slik de nå en gang er. 

 Statens vegvesen
FLEST MULIG PÅ BUSSEN 2: Anette Hauge i Statens vegvesen Foto: Statens vegvesen

– Generelt så er det slik at sitteplasser er tryggere enn ståplasser. Sitteplasser med belte er de tryggeste plassene i en buss. Når det likevel tillates ståplasser, så er det enkelt og greit for å legge til rette for et mest mulig effektivt transportsystem, at man altså kan frakte et større antall passasjerer i én buss, sier Anette Hauge i Statens vegvesen.  

Også hun peker altså på hensynet til kapasiteten. Igjen blir det grunn til å spørre om ikke dette kunne løses med flere busser. Igjen er svaret hensynet til økonomien. 

– Et forbud mot dette ville innebære at det trengs flere busser og dermed flere sjåfører. Det ville bli høyere kostnader, og dermed kanskje også høyere billettpriser, sier Hauge.

 Anneke Frøysa tenker at det var tilfeldig at det ikke gikk liv tapt i ulykken hun ble offer for i april. 

– Det kunne blitt den største katastrofen i Bærum på lang tid. Jeg hadde ikke overlevd om jeg hadde blitt kastet ut den frontruten, sier Frøysa, som aldri skal stå i en buss igjen.  

Read Entire Article