4 hours ago
2
Veisperringer, kontrollposter og politi som går fra dør til dør på jakt etter Mossad-agenter.
Det er rapportene den israelske Iran-kjenneren Thamir Eilam Gindin får fra sine kilder i Iran.
Hun kan ikke snakke med kildene direkte, dét setter dem i fare. All kommunikasjon må skje via stedfortredere.
– Revolusjonsgarden klarte å hacke meg for 10 år siden. Når mine kolleger får phishing-mailer eller oppringninger fra dem, og ikke jeg, mistenker jeg at det er fordi de lyktes, sier Gindin og legger til:
– Og det er enda mer stressende.
Frykter flere henrettelser
Siden krigen med Israel startet 13. juni har det iranske regimet henrettet seks personer, dømt for å ha spionert for Israel.
700 skal ha blitt pågrepet og anklaget for spionasje.
Gindin er Iran-spesialist ved universitetet i Haifa.
Hun sier det er en direkte sammenheng mellom hvor truet regimet føler seg – og antall henrettelser.
– Når regimet føler seg truet, er svakt eller er redd for å bli ansett som svakt, er det en økning i antall henrettelser, sier Gindin.
Hun peker på at det i oktober 2024 var rekordmange henrettelser i Iran.
Ifølge eksilgrupper ble 169 mennesker henrettet.
Måneden før hadde Israel drept den iranskstøttede Hizbollah-lederen Hassan Nasrallah i Beirut.
– Jeg frykter det blir flere henrettelser nå, sier Iran-kjenneren.
– Et svakt og ydmyket islamsk regime er veldig, veldig farlig. Når regimet har blitt ydmyket av Israel, lar de det gå ut over egen befolkning.
Endring må skje innenfra
Det iranske prestestyret har styrt Iran med hard hånd siden den islamske revolusjonen i 1979.
I en årrekke har de bygget opp et nettverk av stedfortredere for å kjempe sine kamper utenfor landets grenser.
Direkte angrep på Iran har vært ansett som utenkelig både i Israel og USA, skriver CNN.
Alt dette endret seg med Israels overraskende og omfattende angrep på landet natt til 13. juni.
De tok livet av høytstående militære ledere i revolusjonsgarden og fremtredende atomforskere, noen mens de sov hjemme med familiene sine.
Israel etablerte raskt herredømme i luften, og kunne operere fritt over iransk territorium.
Både landets atomanlegg og missilprogram ble utsatt for gjentatte angrep.
Både USAs president Donald Trump og flere ministere i Netanyahu-regjeringen snakket flere ganger høyt om regimeskifte under den 12 dager lange krigen.
Trump har i ettertid snudd, og sagt at han ikke ønsker dette likevel.
– Jeg vil ikke ha et regimeskifte i Iran. Regimeskifte skaper kaos, sa Trump tirsdag.
Iran-ekspert Gindin mener det var riktig av Israel å ikke utvide målsettingen med krigen til å inkludere regimeendring.
– Vi kan ikke endre regimet fra utsiden. Andre land har blandet seg i Irans anliggende tidligere, og det har aldri endt bra, sier hun.
Trenger ekte sinne
På grunn av den strenge sikkerheten internt i Iran mener Gindin forholdene foreløpig ikke ligger til rette for en endring.
Den må komme når regimet løsner litt på grepet om befolkningen.
– Regimet må begå en tabbe som gjør folk sinte. Etter Assads fall har de vært veldig forsiktige med å gjøre folk så sinte at de tar til gatene, sier Iran-eksperten.
– Det som trengs, er ekte sinne for noe regimet har gjort. Det er ikke noe Israel kan skape.
Gindi føler seg likevel sikker på at regimets dager er talte.
– Jeg vet bare ikke om det skjer i morgen, om en måned eller om noen år.
Hun peker på to spesifikke datoer som hun mener markerer begynnelsen på slutten for prestestyret; 16. september 2022 og 13. juni 2025.
16. september 2022 var dagen da Mahsa Jina Amini døde av skadene hun var blitt påført av Irans moralpoliti.
Hennes død førte til omfattende demonstrasjoner i Iran, og utløste den såkalte «Kvinne, liv, frihet»-protestbevegelsen.
13. juni 2025 er datoen for Israels angrep på Iran.
– Begge disse datoene markerer begynnelsen på slutten. Vi vet bare ikke hvor lenge «slutten» kommer til å vare, sier Gindin.
Motsatt effekt
Det er knyttet mye usikkerhet og spekulasjoner rundt hvor stor skade Israels og USAs angrep har påført Irans atomanlegg.
En foreløpig og innledende vurdering gjort av amerikansk etterretning, viser at bombeangrepene ikke ødela kjernen av landets atomprogram, skriver CNN og New York Times.
I rapporten hevdes det at det iranske atomprogrammet kun ble satt tilbake med noen få måneder.
Dette blir bestridt av både israelske og amerikanske myndigheter.
Både Israel og USA har begrunnet sine angrep med en udokumentert påstand om at Iran var nær ved å utvikle atomvåpen, selv om både FNs atomenergibyrå og amerikansk etterretning hadde avvist det.
Gindin tror krigen har gjort Iran mer fast bestemt på å utvikle atomvåpen.
– Frem til nå handlet det om avskrekking. Nå har Israel gitt dem legitimitet. De er truet. De trenger det virkelig, sier hun.
Regimet har gitt motstridende signaler om hvor omfattende skadene er på atomanleggene.
Gindin tror på dem i Iran som hevder anleggene har fått begrensede skader.
– Det virker som om utenriksminister Araqchi ønsker at Vesten skal tro at Iran har blitt satt tilbake, slik at vi føler oss trygge.
– Så kan de skynde seg å utvikle en atombombe, sier Gindin.
Erklærer «seier»
Under den 12 dager lange konflikten slo Iran gjentatte ganger tilbake mot Israel, og iranske missiler traff store byer som Tel Aviv og Haifa.
Minst 28 mennesker ble drept i Israel.
Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, erklærte torsdag seier over Israel i sin første uttalelse siden våpenhvilen.
– Gratulerer med seier over Israel, heter det i en melding på Khameneis X-konto.
Den øverste lederen har fortsatt til gode å vise seg offentlig.
Gindin mener den 86 år gamle ayatollaen begikk flere tabber i opptakten til krigen.
– Han sa ting som satte regimet hans i trøbbel – som en bastant insistering på å ikke forhandle med bøller, det vil si Trump, og å ikke gi opp anrikning, selv om han ikke var i en posisjon til å si nei til verdensbøllen, sier Gindin.
Hun er lettet over at Israel ikke drepte Khamenei i løpet av krigen.
– Da ville Ekspertrådet ha valgt en yngre og mer kapabel leder, som kanskje ville vært mer pragmatisk – en som forstår at man noen ganger må gjøre innrømmelser for å overleve – og som kunne vært bedre for regimets overlevelse.
– Så jeg er veldig glad for at vi ikke gjorde ham til martyr, sier Gindin.
Over 600 iranere ble drept i de israelske angrepene i løpet av de 12 dagene krigen varte. Mange av dem var sivile.
English (US)