I månedsvis har hundretusener av studenter i Serbia blokkert gater og okkupert universitetene. NRK har møtt flere av dem.
I skyggen av de geopolitiske jordskjelvene som ryster verden, går Serbia gjennom sitt eget opprør.
Det som begynte som en tragisk ulykke i fjor høst, har blitt en kamp mellom studenter og de som har makten i landet.
Trafikken blokkeres og til tider har serbiske byer stått stille. På universitetene har all undervisning stoppet opp.
– Jeg er ikke redd, vi har hverandre, sier Nadja Solaja. Hun er av studentene som har sørget for at president Aleksandar Vucic er mer presset enn noen gang.
De daglige demonstrasjonene klokken 11.52 samler normalt noen hundre demonstranter. Men ved flere anledninger har over hundre tusen demonstrert, som her i Beograd 8. februar.
Foto: ReutersStørste på over 50 år
Ifølge The Guardian kan det som skjer i Serbia være de største studentdemonstrasjonene i Europa siden 1968.
Studentene arrangerer daglig demonstrasjoner. Ofte med noen hundre eller tusen, men det har også vært masseprotester.
På Serbias nasjonaldag 15. februar demonstrerte titusener i Kragujevac.
I januar var det flere ganger i januar opp mot eller over 100.000 ute i gatene. Ved de store demonstrasjonene har studenter fått støtte av andre, som bønder, industriarbeidere og lærere.
Til sammen har det vært protester i alle unntatt fire av Serbias over 200 kommuner.
Lørdag 1. mars er det varslet nye stordemonstrasjoner over hele landet.
Teodora Gracanin på jobb i kiosken utenfor jernbanestasjonen i Novi Sad. Her snakker hun med NRKs utsendte. – Det er ingen fremtid for oss her, sier hun.
Foto: Lucas Batt / © Lucas BattOverbygg falt ned
Det hele startet i Serbias nest største by, Novi Sad, 1. november i fjor.
Jernbanestasjonen var under oppussing da en ulykke skjedde.
Utenfor stasjonen i Novi Sad ligger fortsatt bamser og blomster for å minnes de 15 som mistet livet.
Foto: Kristian Elster / NRKEt overbygg utenfor inngangen falt ned og 15 mennesker mistet livet.
– Alt var som vanlig. Så kom plutselig en lyd som en eksplosjon. Som en bombe. Og så stillhet. Du hørte ingenting, sier Teodora Gracanin.
Hun er student, men jobber i en kiosk rett utenfor stasjonen. Teodora var på jobb da overhenget falt ned, bare ti meter unna.
– Alle gikk for å se hva som hadde skjedd. Vi så at betongen hadde falt ned. Da begynte folk å skrike og ringe politiet, fortsetter hun.
15 mennesker mistet livet da overbygget raste sammen.
Foto: AP15 mistet livet
I tillegg til de 15 som døde, ble to alvorlig skadet.
– Jeg hadde to venner som jobbet som byggearbeidere. De var heldige og overlevde, sier Teodora.
Jernbanestasjonen i Novi Sad før ulykken. Overhenget som falt ned er markert.
Foto: Wikipedia Commons / CC– Mange av ofrene var yngre enn meg. De fleste var barn. Jeg kan se dem for meg hver dag, sier hun.
Akkurat hva som skjedde, er ikke brakt på det rene.
Begynte med demonstrasjoner
Til tross for den alvorlige ulykken, skjedde lite fra myndighetenes side.
Det var få tegn til etterforskning. Ingen ble arrestert.
Fortsatt ligger stengene som holdt overbygget oppe, på plassen utenfor stasjonen
Foto: Kristian Elster / NRKFortsatt ligger stengene, som holdt overbygget oppe, på plassen utenfor stasjonen. De er ikke tatt med til tekniske undersøkelser.
– Det ble ikke undersøkt ordentlig. Det var ingen inspeksjoner. De bare kom hit for å ta en titt. Så det var bare politisk, sier Teodora.
Spørsmålet folk stilte seg var hva som førte til at et helt nytt overbygg kollapset. Studentene viser til den omfattende korrupsjonen som herjer i landet.
Demonstrasjonene startet i Novi Sad etter noen dager. Kravet var at noen skulle stilles til ansvar.
– Det begynte her i Novi Sad. Men så fulgte studenter i Beograd opp og okkuperte universitetet. Det sier Nadja Solaja, som studerer journalistikk i Novi Sad.
Politi sperret sist mandag inngangen til rådhuset i Novi Sad under valget av ny ordfører etter at den forrige hadde trukket seg etter ulykken 1. november. Demonstranter kastet egg, mel og maling på politiet.
Foto: AFPOkkuperte universiteter
Studenter i andre serbiske byer fulgte etter. 2. desember ble universitetet i Novi Sad overtatt av studentene.
Med mat og madrasser flyttet de inn i bygningene. Siden har det ikke vært undervisning.
Nadja Solaja viser frem madrassen (i midten) der hun har sovet siden begynnelsen av desember.
Foto: Kristian Elster / NRKDen 21 år gamle journaliststudenten Nadja Solaja flyttet inn i bygningen til det filosofiske fakultetet 3. desember.
Siden har hjemmet vært en madrass i et av klasserommene.
– Jeg er hjemme hos mor og far og vasker meg innimellom. Men ellers er jeg her, sier hun.
Inne på det okkuperte fakultetet er det tilsynelatende et kontrollert kaos. Madrasser ligger rundt om i gangene.
Noen av studentene passer på hvem som kommer inn og ut. Andre har kontroll over matlagingen.
Nadja og Anja Stanisavljevic (22) er blant de medieansvarlige.
– Vi praktiserer direkte demokrati og har ikke ledere. Derfor er vi organisert slik at alle kan gjøre alt de vil, sier Solaja.
Den røde hånden er demonstrantenes symbol
Salen der studentene lager plakater
Megafoner er en del av demonstrerende studenters utstyr.
Spisebordet kan minne om studentboliger verden over.
Studentene sover på madrasser i gangene.
Mediaavdelingen til studentene i Novi Sad
Bønder støtter også demonstrasjonene og har satt opp traktorer på Universitetet.
Spraymaling trengs til plakater.
Inne i det okkuperte filosofiske fakultetet.
Inne i det okkuperte filosofiske fakultetet.
Ikke revolusjonære
Studentene er nøye med å si at de ikke krever at regimet går av.
– Systemet er bra som det er. Men de som jobber her, følger ikke reglene. De følger ikke loven, sier Anja Stanisavljevic.
Hun sier at studentene har noen enkle spørsmål:
– Når 15 mennesker dør, hvem er ansvarlig? Hvorfor, etter nesten fire måneder, er ingen tiltalt? Hvorfor er ingen arrestert? Hvorfor holdes ingen til ansvar?
Etter tre måneder med okkupasjon nærmer nå et kritisk punkt i demonstrasjonene seg.
Hvis ikke studentene går tilbake til studiene i løpet av første del av mars, vil de miste et helt studieår. De studentene NRK har snakket med, svarer kontant på den trusselen.
– Hva er ett mistet akademisk år mot femten mistede liv? spør Nadja Solaja.
Lørdag 21 februar klokken 11.52 sperret studenter i Beograd et gatekryss like ved universitetet.
Kristian Elster/NRKSperrer gater og kryss
Ulykken i Novi Sad skjedde akkurat klokken 11.52. Det tidspunktet og de 15 som døde er blitt sentrale tall i det som har skjedd etterpå.
Hver dag i over tre måneder har serbiske studenter sperret gatene presist klokken 11.52.
Klokken 11.52 1. november i fjor falt overbygget ned.
Foto: Kristian Elster / NRKI 15 minutter står trafikken stille i Beograd og andre serbiske byer.
Studentene bruker Instagram-kontoen blokada_pravni og andre sosiale medier for å informere om hvor de skal demonstrere. Når trenger de ikke si. Det er klokken 11.52.
Den første tiden ble flere studenter påkjørt av sinte bilister under demonstrasjonene. Nå får de beskyttelse av politiet.
Det bekreftet en politimann til NRK under en demonstrasjon i Beograd sist lørdag.
Han ville ikke la seg fotografere eller gi navn, men sa tydelig «vi er her for å beskytte studentene», da NRK spurte.
Madrassene der studentene sover er plassert ut i ganger og trappeoppganger
Foto: Kristian Elster / NRKSett på som helter
Professor i slaviske språk ved Universitetet i Oslo, Svein Mønnesland, sier at demonstrasjonene har fått et voldsomt omfang etter hvert.
– Det har ikke bare vært studentene. De har fått støtte fra bønder, fra advokater, fra universiteter, fra lærere. Det serbiske sivile samfunnet har vært i demonstrasjoner og opprør, sier han.
– Studentene blir sett på som superstjerner. Overalt hvor de kommer, blir de ønsket velkomne med fyrverkeri og mat. De ønsker studentene velkommen med tårer i øynene, sier Stefan Janjic.
– Det er et offer vi må gjøre, sier Jusstudenten Aleksandra Nikolic om at hun kan miste ett studieår.
Foto: Kristian Elster / NRKHan er professor i journalistikk på universitetet i Novi Sad. Han har også grunnlagt faktasjekk-nettstedet fakenews.rs.
– Folk som var så livredde og fulle av frykt, begynner å kvitte seg med frykten. Gamle generasjoner hyller studentene, sier han.
Han får følge av Vladimira Dorcova-Valtner. Hun er redaktør for lokalavisen Storyteller.
– Ting har allerede endret seg. Vi er mindre redde for å stå frem og si hva vi mener, sier hun.
Tusenvis demonstrerte i Novi Sad 1. februar, på dagen tre måneder etter ulykken.
Foto: APEttpartistat
Så langt har demonstrasjonene ført til at statsminister Milos Vucevic og Novi Sad-ordfører Milan Djuric har gått av.
Men den reelle makten i Serbia ligger hos president Aleksandar Vucic og hans Serbias progressive parti (SNS).
Partiet har hatt makten i Serbia i 13 år og blitt stadig mer udemokratisk.
– Serbia er i dag en ettpartistat, med en president som bestemmer alt, sier Mønnesland.
– Jeg er ikke redd, og jeg er ikke skremt, men det er foreldrene mine. Det sier Nadja Solaja, som har vært med på å okkupere universitetet i Novi Sad siden 3. september.
Foto: Lucas Batt / @Lucas BattSkylder på utlandet
Så langt har presidenten satt hardt mot hardt og nektet å gå med på krav om mer undersøkelser.
Vucic sier at studentene får støtte fra utlandet. Uten å legge frem bevis, sier han at de har fått over 3 milliarder euro – over 35 milliarder kroner – fra utlandet.
– De har allerede tapt, de ser ikke hvordan det politiske hjulet har snudd, sa Vukic under en demonstrasjon for regimet 14. februar. Det skriver AP.
Vucic er en støttespiller av president Trump, og mener at den amerikanske presidentens politikk viser at hans egen politikk er best for Serbia.
Studentene varierer sine protestformer. 31. januar kom en gruppe frem til Novi Sad etter å ha marsjert 80 kilometer fra Beograd. Studentene marsjerte i to døgn i vinterkulda.
Foto: ReutersSkeptisk
Professor Mønnesland er skeptisk til om studentene vil lykkes.
Nettopp den flate strukturen uten ledere, som studentene er stolte av, mener han er et problem.
– Jeg tror ikke det kommer noe særlig ut av det. De mangler én eller flere ledere som kan stå fram og være talspersoner, sier han.
– De prøver jo å fiske i rørt vann, men de er ikke gode nok og store nok. Så jeg tror dessverre at dette kommer til å renne ut i sanden. Det vil være veldig frustrerende for alle de som nå har vært så engasjerte.
Dersom Mønnesland får rett, vet Teodora i kiosken ved jernbanestasjonen hva hun skal gjøre.
– Jeg kan ikke få jobb her hvis jeg ikke blir med i partiet. Da vil jeg heller dø, sier hun.
Hun sier at flytter fra landet om ting ikke endrer seg.
– Jeg var heldig som hadde foreldre som tvang meg til å lære språk. Jeg snakker kinesisk og studerer engelsk, sier 24-åringen.
Studentene bruker Instagram for å kalle inn til demonstrasjoner. Klokken 11.52 hver dag.
Foto: Instagram / NRKPublisert 28.02.2025, kl. 21.51