– Jeg er ikke redd, vi har hverandre

I skyggen av de geopolitiske jordskjelvene som ryster verden, går Serbia gjennom sitt eget opprør.

Det som begynte som en tragisk ulykke i fjor høst, har blitt en kamp mellom studenter og de som har makten i landet.

Trafikken blokkeres og til tider har serbiske byer stått stille. På universitetene har all undervisning stoppet opp.

– Jeg er ikke redd, vi har hverandre, sier Nadja Solaja. Hun er av studentene som har sørget for at president Aleksandar Vucic er mer presset enn noen gang.

Største på over 50 år

Ifølge The Guardian kan det som skjer i Serbia være de største studentdemonstrasjonene i Europa siden 1968.

Studentene arrangerer daglig demonstrasjoner. Ofte med noen hundre eller tusen, men det har også vært masseprotester.

På Serbias nasjonaldag 15. februar demonstrerte titusener i Kragujevac.

I januar var det flere ganger i januar opp mot eller over 100.000 ute i gatene. Ved de store demonstrasjonene har studenter fått støtte av andre, som bønder, industriarbeidere og lærere.

Til sammen har det vært protester i alle unntatt fire av Serbias over 200 kommuner.

Lørdag 1. mars er det varslet nye stordemonstrasjoner over hele landet.

Overbygg falt ned

Det hele startet i Serbias nest største by, Novi Sad, 1. november i fjor.

Jernbanestasjonen var under oppussing da en ulykke skjedde.

Et overbygg utenfor inngangen falt ned og 15 mennesker mistet livet.

– Alt var som vanlig. Så kom plutselig en lyd som en eksplosjon. Som en bombe. Og så stillhet. Du hørte ingenting, sier Teodora Gracanin.

Hun er student, men jobber i en kiosk rett utenfor stasjonen. Teodora var på jobb da overhenget falt ned, bare ti meter unna.

– Alle gikk for å se hva som hadde skjedd. Vi så at betongen hadde falt ned. Da begynte folk å skrike og ringe politiet, fortsetter hun.

15 mistet livet

I tillegg til de 15 som døde, ble to alvorlig skadet.

– Jeg hadde to venner som jobbet som byggearbeidere. De var heldige og overlevde, sier Teodora.

– Mange av ofrene var yngre enn meg. De fleste var barn. Jeg kan se dem for meg hver dag, sier hun.

Akkurat hva som skjedde, er ikke brakt på det rene.

Begynte med demonstrasjoner

Til tross for den alvorlige ulykken, skjedde lite fra myndighetenes side.

Det var få tegn til etterforskning. Ingen ble arrestert.

Fortsatt ligger stengene, som holdt overbygget oppe, på plassen utenfor stasjonen. De er ikke tatt med til tekniske undersøkelser.

– Det ble ikke undersøkt ordentlig. Det var ingen inspeksjoner. De bare kom hit for å ta en titt. Så det var bare politisk, sier Teodora.

Spørsmålet folk stilte seg var hva som førte til at et helt nytt overbygg kollapset. Studentene viser til den omfattende korrupsjonen som herjer i landet.

Demonstrasjonene startet i Novi Sad etter noen dager. Kravet var at noen skulle stilles til ansvar.

– Det begynte her i Novi Sad. Men så fulgte studenter i Beograd opp og okkuperte universitetet. Det sier Nadja Solaja, som studerer journalistikk i Novi Sad.

Okkuperte universiteter

Studenter i andre serbiske byer fulgte etter. 2. desember ble universitetet i Novi Sad overtatt av studentene.

Med mat og madrasser flyttet de inn i bygningene. Siden har det ikke vært undervisning.

Den 21 år gamle journaliststudenten Nadja Solaja flyttet inn i bygningen til det filosofiske fakultetet 3. desember.

Siden har hjemmet vært en madrass i et av klasserommene.

– Jeg er hjemme hos mor og far og vasker meg innimellom. Men ellers er jeg her, sier hun.

Inne på det okkuperte fakultetet er det tilsynelatende et kontrollert kaos. Madrasser ligger rundt om i gangene.

– Vi praktiserer direkte demokrati og har ikke ledere. Derfor er vi organisert slik at alle kan gjøre alt de vil, sier Solaja.

Ikke revolusjonære

Studentene er nøye med å si at de ikke krever at regimet går av.

– Systemet er bra som det er. Men de som jobber her, følger ikke reglene. De følger ikke loven, sier Anja Stanisavljevic.

Hun sier at studentene har noen enkle spørsmål:

– Når 15 mennesker dør, hvem er ansvarlig? Hvorfor, etter nesten fire måneder, er ingen tiltalt? Hvorfor er ingen arrestert? Hvorfor holdes ingen til ansvar?

Etter tre måneder med okkupasjon nærmer nå et kritisk punkt i demonstrasjonene seg.

Hvis ikke studentene går tilbake til studiene i løpet av første del av mars, vil de miste et helt studieår. De studentene NRK har snakket med, svarer kontant på den trusselen.

– Hva er ett mistet akademisk år mot femten mistede liv? spør Nadja Solaja.

Sperrer gater og kryss

Ulykken i Novi Sad skjedde akkurat klokken 11.52. Det tidspunktet og de 15 som døde er blitt sentrale tall i det som har skjedd etterpå.

Hver dag i over tre måneder har serbiske studenter sperret gatene presist klokken 11.52.

I 15 minutter står trafikken stille i Beograd og andre serbiske byer.

Studentene bruker Instagram-kontoen blokada_pravni og andre sosiale medier for å informere om hvor de skal demonstrere. Når trenger de ikke si. Det er klokken 11.52.

Den første tiden ble flere studenter påkjørt av sinte bilister under demonstrasjonene. Nå får de beskyttelse av politiet.

Det bekreftet en politimann til NRK under en demonstrasjon i Beograd sist lørdag.

Han ville ikke la seg fotografere eller gi navn, men sa tydelig «vi er her for å beskytte studentene», da NRK spurte.

Sett på som helter

Professor i slaviske språk ved Universitetet i Oslo, Svein Mønnesland, sier at demonstrasjonene har fått et voldsomt omfang etter hvert.

– Det har ikke bare vært studentene. De har fått støtte fra bønder, fra advokater, fra universiteter, fra lærere. Det serbiske sivile samfunnet har vært i demonstrasjoner og opprør, sier han.

– Studentene blir sett på som superstjerner. Overalt hvor de kommer, blir de ønsket velkomne med fyrverkeri og mat. De ønsker studentene velkommen med tårer i øynene, sier Stefan Janjic.

Han er professor i journalistikk på universitetet i Novi Sad. Han har også grunnlagt faktasjekk-nettstedet fakenews.rs.

– Folk som var så livredde og fulle av frykt, begynner å kvitte seg med frykten. Gamle generasjoner hyller studentene, sier han.

Han får følge av Vladimira Dorcova-Valtner. Hun er redaktør for lokalavisen Storyteller.

– Ting har allerede endret seg. Vi er mindre redde for å stå frem og si hva vi mener, sier hun.

Ettpartistat

Så langt har demonstrasjonene ført til at statsminister Milos Vucevic og Novi Sad-ordfører Milan Djuric har gått av.

Men den reelle makten i Serbia ligger hos president Aleksandar Vucic og hans Serbias progressive parti (SNS).

Partiet har hatt makten i Serbia i 13 år og blitt stadig mer udemokratisk.

– Serbia er i dag en ettpartistat, med en president som bestemmer alt, sier Mønnesland.

Skylder på utlandet

Så langt har presidenten satt hardt mot hardt og nektet å gå med på krav om mer undersøkelser.

Vucic sier at studentene får støtte fra utlandet. Uten å legge frem bevis, sier han at de har fått over 3 milliarder euro – over 35 milliarder kroner – fra utlandet.

– De har allerede tapt, de ser ikke hvordan det politiske hjulet har snudd, sa Vukic under en demonstrasjon for regimet 14. februar. Det skriver AP.

Vucic er en støttespiller av president Trump, og mener at den amerikanske presidentens politikk viser at hans egen politikk er best for Serbia.

Skeptisk

Professor Mønnesland er skeptisk til om studentene vil lykkes.

Nettopp den flate strukturen uten ledere, som studentene er stolte av, mener han er et problem.

– Jeg tror ikke det kommer noe særlig ut av det. De mangler én eller flere ledere som kan stå fram og være talspersoner, sier han.

– De prøver jo å fiske i rørt vann, men de er ikke gode nok og store nok. Så jeg tror dessverre at dette kommer til å renne ut i sanden. Det vil være veldig frustrerende for alle de som nå har vært så engasjerte.

Dersom Mønnesland får rett, vet Teodora i kiosken ved jernbanestasjonen hva hun skal gjøre.

– Jeg kan ikke få jobb her hvis jeg ikke blir med i partiet. Da vil jeg heller dø, sier hun.

Hun sier at flytter fra landet om ting ikke endrer seg.

– Jeg var heldig som hadde foreldre som tvang meg til å lære språk. Jeg snakker kinesisk og studerer engelsk, sier 24-åringen.