6 hours ago
3
Fikk sjokk da hun så resultatet:
Én av tre studenter får ny eksamenskarakter etter å ha klaget. Martine (21) sier systemet er utdatert.
Publisert 01.07.2025 22:11
Martine Lundemo (21) var helt sikker på at hun hadde levert en god eksamen, men ble sjokkert da resultatet kom.
– Jeg tenkte «dette kan ikke stemme».
En måned tidligere, på vei ut av eksamens-lokalet, sendte hun en lykkelig oppdatering til venninnene. Eksamen hadde gått så bra. Det måtte bli minst en C, tenkte hun.
Men da resultatene i sosiologi-faget kom i slutten av mai, var det en D som lyste opp på skjermen.
– Jeg ble frustrert og forvirret, for jeg var helt sikker på at jeg hadde levert en god eksamen. Jeg klaget med en gang, forteller hun.
Karakterskala på universitetene
- A – Fremragende
- B – Meget god
Etter å ha klaget på karakteren, vurderte to andre sensorer at besvarelsen fortjente en B.
– Jeg ble både glad og sur på samme tid. På den ene siden fikk jeg bekreftelse på at eksamenssvaret var bra. På den andre siden ble jeg sint for hvor subjektivt det er for sensorene å sette karakterer, sier Lundemo.
Hun valgte å legge ut en Tiktok-video om frustrasjonen. Videoen har fått mye respons fra studenter som har opplevd lignende.
Én av tre blir endret
TV 2 har undersøkt antallet eksamensklager fra fem norske universiteter i 2024. Totalt fører omtrent en tredjedel av klagene til endret karakter.
Nesten én av fire studenter fikk bedre karakter etter å ha klaget i fjor. 63 prosent av dem som klaget fikk samme karakter, og rundt én av ti gikk ned i karakter.
– Jeg mener det er urettferdig at hvilken sensor du får, skal ha så mye å si for karakterene dine. Jeg stoler ikke på systemet i det hele tatt, sier Lundemo.
NTNU, som største universitet, fikk 10.343 klager i fjor. Det er nesten dobbelt så mange som nestemann, UiO, med 4925 klager.
Riktignok fikk hele 30 prosent av de som klaget ved UiO bedre karakter, mot bare 17 prosent ved USN.
Vanskelig å vurdere
Pinar Heggernes er prorektor og professor ved Universitetet i Bergen, og har vært sensor ved flere anledninger. Hun har tidligere uttalt seg kritisk mot såkalt «blind klagesensur», som universitetene har i dag.
– Jeg har stor forståelse for at studenter blir forvirret når karakterene spriker, men det er sjeldent store forskjeller. Det er heller ikke unaturlig med noen variasjoner, siden det er ulike mennesker som retter oppgavene, sier hun.
Likevel mener hun, og andre kolleger ved universitet, at blindsensur ikke er en optimal klageordning.
– Den nye sensoren får ikke nok informasjon om hvordan forrige bedømming ble gjort. Ofte vet de også lite om hva som faktisk har blitt lagt vekt på i undervisningen av faget. Da blir det mye skjønn i rettingen. Kanskje særlig i humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag.
Tror på annen metode
Blind klagesensur har vært diskutert flere ganger siden innføringen i 2014. Det er fire år siden sist Stortinget bestemte å beholde dagens ordning.
Flere professorer mener det kan være på tide med endring. Heggernes mener ny sensor blant annet bør få vite den originale karakteren og begrunnelsen ved klage.
– I dag får du bare besvarelsen, sensorveiledningen og kanskje et lite utvalg av de andre besvarelsene. Dette gir ikke alltid nok grunnlag for å danne et helhetsinntrykk av nivået på de som tok samme eksamen. Det er en uhensiktsmessig ordning, sier hun.
Venter på svar
Fordi de to sensorvurderingene spriker så mye, må sosiologi-eksamenen til Lundemo vurderes en tredje gang. Først da får hun vite hva karakteren blir.
– Nå venter jeg i spenning. Jeg antar det ender midt på, med en C.
Hun synes det er både fint og trist å se at mange deler lignende opplevelser på Tiktok.
– Systemet er tullete og gammeldags. Vi studenter legger mye tid og energi i studiene. Da er det frustrerende når vurderingene virker tilfeldige og uforutsigbare. Flere venninner har opplevd det samme som meg. Det er ikke rart mange studenter føler på stress og usikkerhet, for av og til virker det som karakterlotto fra sensorene.
English (US) ·