En kveld for fire år siden ville Jan-Erik Mæland avslutte livet.
– Jeg hadde møtt veggen på jobb, og alt kollapset egentlig bare, forklarer han.
Han ble sjokkert da en vond tanke plutselig traff han.
– Jeg kjente at jeg fikk lyst til å avslutte alt, og begynte å visualisere.
FIKK SEG EN KNEKK: For fire år siden fikk Mæland en knekk.
Foto: Katrine Røsstad / NRKMæland forteller at han ble stående og kikke ut av kjøkkenvinduet.
– Jeg tror det var fordi jeg ba, men fire ord kom i hvert fall til meg, forklarer han.
Det var ordene «Tør å si det».
– Jeg begynte å tenke på hvem jeg kunne kontakte, hvem som tåler å høre, så jeg ringte en kompis.
For Mæland ble dette veien ut. At han turte å si det.
Flere tar selvmord
I fjor mistet Norge 739 mennesker til selvmord, viser ferske tall fra Folkehelseinstituttet (FHI).
Det er 40 flere enn året før – og det høyeste antallet selvmord siden registreringene startet.
Tall fra 2024 viser at det fortsatt er flest menn som velger å avslutte livet. I løpet av året tok 535 menn og 192 kvinner sitt eget liv.
Totalt har antallet selvmord blant menn økt med rundt 50 prosent de siste 20 årene.
Mangler ikke følelser
Ole-Marius Minde Johnsen er landsleder i Mental helse, en organisasjon med over 11 00 medlemmer. De har jobbet med menn og mental helse i en årrekke.
– Det handler ikke om at menn mangler følelser, men om at vi kanskje trenger litt andre rammer rundt oss, forklarer han.
Han viser til arbeidet fra regjeringens mannsutvalg, som blant annet har konkludert med at helsetjenestene ikke alltid er godt nok tilpasset menn – særlig innen psykisk helse.
– Mange menn har mer tillit til nære venner enn til hjelpeapparatet. For mange er det lettere å åpne seg når man gjør noe sammen – for eksempel trener, fisker eller driver med noe praktisk, sier Johnsen.
Ole-Marius Minde Johnsen, landsleder i Mental helse.
Foto: PrivatKjenner seg igjen
På Universitetet i Agder (UiA), går samtalen ofte innom mental helse. Student Halvor Edland synes det kan være vanskelig å be om hjelp.
– Jeg glemmer ofte at jeg har folk rundt meg som bryr seg, og derfor er jeg dårlig til å be om hjelp, sier Edland.
Medstudent Embla Aas-Antonsen opplever det samme.
– Jeg opplever at mange menn synes det er vanskelig å spørre om hjelp, kanskje fordi man vil klare seg selv og ikke være til bry, sier hun.
Halvor Edland og Embla Aas- Antonsen studerer markedsføring på UiA.
Foto: Katrine Røsstad / NRKEt hjerte og to biceps
Jan-Erik Mæland har både startet en forening, laget podkast, skrevet en bok- og er nå i ferd med å produsere en dokumentarfilm.
Alt under navnet «Tør å si det».
Mæland brenner for at folk skal tørre å snakke om vanskelige tanker og følelser. Han mener at å åpne seg ikke handler om svakhet, men om styrke.
– Det er en grunn til at logoen vår er et hjerte med to biceps. Den symboliserer at det er en styrke. Særlig for gutter og menn, å tørre å snakke, sier han.
Jan-Erik Mæland er glad han klarte å børste bort styggen på ryggen, og turte å snakke med noen.
Foto: Daniel MirabalVi må gjøre mer
Mæland er langt fra den eneste som har slitt med tunge tanker.
Blå Kors sin chattetjeneste SnakkOmPsyken.no fikk 7332 henvendelser i 2024.
– Nesten hver femte samtale handler om selvmordstanker, forteller Philip Lyding, ansvarlig for Blå Kors sitt Chat-senter.
Han beskriver utviklingen som alvorlig.
– Vi ser en økende andel som sier de ikke orker å leve mer, og det er fryktelig vondt.
18 prosent av samtalene handlet om selvmordstanker – opp fra 15 prosent året før.
Lyding mener situasjonen krever handling.
– Vi kan ikke akseptere at flere og flere avslutter livet uten at vi gjør store grep.
Philip Lyding er ansvarlig for Blåkors chat-senter.
Foto: Lena Lislevand / Stavanger aftenbladPublisert 27.11.2025, kl. 22.31




















English (US)