Trumps valgkampseier i USA gruer og gleder. Enkelte ser ut til å fryde seg ekstra mye.
– Året 2025 blir, med guds hjelp, året med suverenitet over Judea og Samaria, sa Israels finansminister Bezalel Smotrich mandag, meldte Reuters.
«Judea og Samaria» er bedre kjent som den palestinske Vestbredden. Begrepet brukes ofte av folk på den israelske høyresiden. Det inkluderer finansministeren, som selv bor i bosettingen Kedumim nord på Vestbredden.
Smotrich håper at Israel, med Donald Trumps støtte, nå offisielt kan gjøre delene av Vestbredden med israelske bosettinger til israelsk territorium. Det er blant annet blitt omtalt av The Times of Israel.
Israel var på nippet til å gjøre dette forrige gang Trump var president, ifølge Smotrich:
– Nå er tiden kommet for å gjøre det, understreket han og føyde til at forberedelsene har startet.
Isolerer befolkningen
Vestbredden har vært under israelsk militærokkupasjon i nesten 60 år. På den tiden har de etablert rundt 150 bosettinger. De er i strid med Folkeretten.
Annektering er jevnt over populært på høyresiden i israelsk politikk. Statsminister Benjamin Netanyahu har flere ganger stilt til valg på nettopp dette.
Det påpeker Midtøsten-forsker Jørgen Jensehaugen ved Prio.
Store deler av Vestbredden er allerede under israelsk kontroll:
Delvis innlemming gjør også at Israel slipper å gi rettigheter til de rundt 3 millionene palestinerne som bor på Vestbredden.
– Man tar til seg områdene hvor det ikke bor palestinere, og isolerer områdene der det bor palestinere, sier Jensehaugen, som føyer til at de palestinske områdene i denne planen får et begrenset selvstyre.
– Men det er en fiksjon. For det er selvstyre uten stat eller uavhengig territorium, understreker han.
Til tross for at annektering er populært på høyresiden i israelsk politikk, har det så langt ikke skjedd. Det kan det være flere grunner til, mener Jensehaugen.
Det er ikke sikkert det bare har med USA å gjøre.
Et «skalkeskjul»
Situasjonen, slik den er i dag, gir Israel flere fordeler, ifølge Jensehaugen. De kontrollerer i praksis Vestbredden. Men verden ser fortsatt på det som en midlertidig militærokkupasjon.
– Hvis man annekterer fjerner man dette skalkeskjulet, sier han.
Men to ting kan tyde på at faren for offisiell innlemming har økt:
- Den internasjonale domstolen ICJ slo fast at okkupasjonen er ulovlig. Konsekvensene av en ulovlig annektering dermed lavere nå enn tidligere.
- Det er flere representanter fra ytre høyre i Israels regjering. I tillegg kommer Donald Trump tilbake til Det hvite hus.
– Det gjør jo at dette er mer sannsynlig nå enn tidligere, sier Jensehaugen.
Men det kan også være andre grunner til å ikke legge for mye vekt på finansministerens utspill.
– Et desperat forsøk
Bezalel Smotrich leder partiet Religiøs sionisme.
– De er fullstendig investert i å utvide bosettingene på Vestbredden, skriver Ami Pedazour i en melding til NRK.
Pedazour leder Instituttet for strategisk forskning ved Haifa-universitetet i Israel. Han tror ikke nødvendigvis at forslaget om innlemming egentlig er så alvorlig ment.
Ifølge Pedazour har Smotrich mistet støtte blant tilhengerne sine. Mange er oppgitte over at ultraortodokse menn slipper militærtjeneste.
– Dette er et desperat forsøk på å overleve politisk, sier Pedazour.
Han tror Smotrich prøver å skape avstand til Netanyahu og partiet hans, Likud.
Og i likhet med Jensehaugen tror Pedazour at Israel har mye å tjene på å bevare situasjonen slik den er i dag:
– Vestbredden, unntatt de palestinske byene og de store landsbyene, har gradvis blitt en del av Israel, sier han.
– En formel annektering vil trolig føre til internasjonal fordømmelse, støte fra seg Trump-administrasjonen og vil ikke hjelpe bosetterne.
Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast:
Publisert 11.11.2024, kl. 22.15