Israel og retten til å vende hjem

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Torkel Brekke, professor i religion og samfunn, skriver i Aftenposten 15. mars: «Hvis du har en stamfar langt bak i historien som var greker, så kan du få statsborgerskap i Hellas. Det samme prinsippet gjelder i Italia og Polen. (...) Vi har selvsagt rett til å synes at Israel, Hellas, Italia – eller Pakistan og Malaysia – er urettferdige stater, siden de skiller mellom mennesker, hvis vi vil bruke kreftene våre på det. Men det vi ikke kan gjøre, hvis vi skal bevare et minimum av intellektuell redelighet, er å hevde at Israel er et unikt tilfelle, og at sionismen er verre enn andre nasjonalismer.»

Brekke har store kunnskaper om religionshistorie. Men har han rett i at Israels jødiske innvandringspolitikk («Law of Return») ligner på Polens, Hellas’ og Italias bestemmelser om statsborgerskap? I alle de tre europeiske landene er det prinsippet om herkomst («jus sanguinisjus sanguinisPrinsippet om at et barns statsborgerskap bestemmes av foreldrenes statsborgerskap, kalles for jus sanguinis, og dette gjelder i de fleste land i verden. Kilde: Statistisk sentralbyrå», som i Norge) som dominerer. Det vil si at et barn får det statsborgerskapet som foreldrene har.

Her gjelder det at en person også kan søke om statsborgerskap ved å vise til en direkte nedstigende linje i to ledd (Hellas), tre ledd, (Polen) og flere ledd bakover når det gjelder Italia. I alle tilfeller gjelder regelen om at forfedrene uten avbrudd må ha beholdt sine statsborgerskap i henholdsvis Hellas, Polen og Italia.

Hvordan skiller dette seg fra situasjonen i Israel? Her gjelder en lov som ble vedtatt i Knesset 5. juli 1950. Den gir alle jøder i verden rett til å bosette seg i Israel og få israelsk statsborgerskap. I 1970 ble den utvidet til også å gjelde alle personer med en eller flere jødiske besteforeldre og personer som er gift med en jøde, selv om denne ikke er ansett som jøde etter ortodoks tolkning av jødisk lov.

Denne retten gjelder ikke for folk som bor på Vest-Bredden eller Gaza (The Citizenship and Entry into Israel Law, vedtatt 31. Juli 2003 og videreført i senere lovgivning). En viktig grunn til å innføre denne loven var å forhindre familiegjenforening fra de okkuperte områdene til palestinere med israelsk statsborgerskap.

Det er ingen andre land enn Israel som så sjenerøst åpner opp for religiøs innvandring, og slett ikke de landene Brekke viser til. Årsaken er åpenbar: Det foregår også en demografisk krigføring mot den palestinske befolkningen.

I Israel skal den jødiske befolkningen dominere de 20 prosent araberne som bor der, men man trenger også mannskaper til å fylle opp koloniene på Vestbredden.

Georges Midré

Lommedalen