Israel anklages for å fordrive Gazas befolkning: – Store konsentrasjonsleirer

Unicef-presenningene og klesvasken blafrer i vinden.

Det er ikke tilfeldig at Majdi Abed Rabbo og familien endte opp her, i en teltleir sør i Gaza, ikke langt fra kysten.

– Vi fikk gjentagende meldinger som beordret folk om a dra sørover på Gazastripen, sier 55-åringen til teamet i Gaza som NRK samarbeider med.

Gjennom krigen har han flyktet ni ganger. Sammen med sine syv barn og en gutt med nedsatt funksjonsevne som Rabbo er verge for.

Samtidig har kartet over Gaza vokst seg rødere og rødere. Militære soner. Evakueringssoner. Buffersoner.

Flere frykter at Israel har et mål med krigen som få ville sett for seg for bare noen måneder siden.

«Konsentrasjonsleirer»

Israel beordrer folk om å rømme til stadig trangere områder. Mer enn 85 prosent av Gaza er nå i de røde sonene som den israelske hæren vil at folk skal flykte fra, ifølge FN.

– De lager store konsentrasjonsleirer. Beklager, men det er dét det er, sier Gadi Algazi, en israelsk aktivist og historiker ved Tel Aviv-universitetet, til NRK.

Etter det Hamas-ledede angrepet 7. oktober 2023 har Israels statsminister Benjamin Netanyahu sagt at han har to hovedmål med krigen: Å utslette Hamas og få løslatt gislene som ble tatt til fange.

Men i mai, da Israel begynte en ny militæroperasjon, kunngjorde han et nytt – som overrasket mange.

NRK har bedt Israels ambassade svare på kritikken i denne saken. De sier de ikke har tid til å svare.

Hyllet Trumps Riviera-plan

– Vi vil sørge for at Trump-planen, som jeg mener er briljant, kan føre til endring, ikke bare her, men hele Midtøsten, sa Netanyahu på en pressekonferanse.

Trump-planen så ut til å henvise til Donald Trumps post på sosiale medier fra i vinter, der han foreslo å fordrive alle palestinere fra Gaza og utvikle territoriet til «Midtøstens riviera».

Både Netanyahu og Israels militæret har vært klare på at de nå vil okkupere og holde på Gazas territorium.

Historiker Gadi Algazi forteller at mange på den ekstreme høyresiden i Israel, og flere i Netanyahus koalisjonsregjering, har drømt om dette lenge. Men støtten ellers har vært begrenset.

– I mange år har det eksistert planer for å annektere Gaza, men ingen måte å kvitte seg med innbyggerne, sier Algazi.

– Nå står vi i et historisk øyeblikk der regjeringen kan bruke grusomhetene som skjedde 7. oktober, bruke lidelsen, for å tvinge gjennom en grusom «løsning».

Pisk og gulrot

Algazi understreker at det er vanskelig å få helt tak på hva Netanyahus mål med krigen faktisk er.

Den kjempes samtidig som statsministeren er stilt for retten for korrupsjon i Israel. Mange mener at Netanyahu bruker krigen i Gaza for å klamre seg til makten og for å sikre støtte fra koalisjonspartnere langt på høyresiden.

– Det finnes et helt spektrum av ulike ideer for hva man skal gjøre med palestinerne i Gaza, sier Max Rodenbeck til NRK.

Han leder Israel og Palestina-avdelingen til tankesmia International Crisis Group.

Men selv om de politiske målene er uklare, er det ikke tvil om hva som utspiller seg på bakken, der to millioner palestinere nå blir forsøkt tvunget inn på et område med størrelse med New Yorks Manhattan.

– De siste månedene med mye mer aggressive israelske handlinger, har Israel brukt både gulrot og pisk for å tvinge folk ut, sier Rodenbeck:

Pisken er bombingen og nabolag som jevnes med jorden. Gulroten er løftet om en «trygg sone» og utdeling av nødhjelp, som ble blokkert i flere måneder i vår.

Både han og Gadi Algazi mener at det ikke er noe som er tilfeldig med det nye nødhjelps­systemet.

Hevder Israel bruker mat for å fordrive

– Jeg tror den grunnleggende logikken bak distribusjonen av mat er misforstått, sier Algazi.

Det er omstridte Gaza Humanitarian Foundation (GHF) som står for utdelingen av nødhjelp.

Foreløpig har fire sentraler kommet på plass, tre av dem i sør.

– Distribusjonen av mat er en metode for fordrivelse. Det er en måte å bruke lidelsen de har forårsaket, mot folk for å tvinge dem til å flytte, sier Algazi.

Men mange nekter å flytte dit Israel vil ha dem. I stedet legger desperate folk, mange unge menn, ut på lange vandringer.

I folkehavet ved utdelingssentralene, der folk står som sild i tønne mellom gjerder og betongblokker, utspiller det seg grusomme scener.

Flere enn 500 mennesker er skutt og drept den siste måneden, ifølge Gazas myndigheter. Israelske soldater fortalte avisen Haaretz at de ble beordret om å skyte mot ubevæpnede sivile.

GHF legger skylden på Hamas, skriver The Times of Israel. Den israelske hæren har imidlertid innrømmet at de skal ta grep for å bedre situasjonen.

«Steriliserte soner»

Majdi Abed Rabbo sier at han og familien holder seg unna utleveringssentralene.

– Vi har sett hva som skjer på skjermen. Og de som drar ut, ser det med egne øyne, sier han.

– Jeg vil heller at jeg og barna skal dø av sult enn å dø på den måten der.

Spørsmålet er hva som blir Israels neste steg i Gaza.

Max Rodenbeck forteller at det finnes to muligheter.

• Enten vil Israel fortsette å øke presset på befolkningen for å få Hamas til å gå med på en forhandlet løsning
• Eller så søker de å holde på territoriet og kontrollere befolkningen

– Etter å ha konsentrert folk inn i disse små sonene, tenker mange at Israels mål er å filtrere folk ut gjennom kontrollpunkter, sier han.

– Hver person kan bli sjekket individuelt. Alle med koblinger til Hamas kan bli sortert ut. Resten kan bli flyttet inn i teltbyer i såkalte steriliserte soner.

Rodenbeck understreker at dette foreløpig bare er et mulig scenario.

Men det er ikke det eneste.

AP: Avvist av Sudan

Flere ting tyder på at Israel fortsatt jobber med å fordrive palestinerne, ikke bare til mindre leirer, men ut av Gaza.

Flere medier, blant annet Axios og AP, har snakket med anonyme kilder som bekrefter dette. Israel skal blant annet ha kontaktet fattige og konflikt­herjede land i Øst-Afrika for å høre om de kan ta imot flyktninger fra Gaza.

Representanter fra Sudan bekreftet til AP at de hadde avvist tilnærmingen fra Israel.

Men Max Rodenbeck i International Crisis Group er bekymret for at israels strategi, på sikt, kan presse alle som kan, til å forlate Gaza.

– Mer som sandkorn i et timeglass, enn en massiv utvandring fra Gaza. Det ser ut til å være planen Israel opererer med, sier han.

Historiker Gadi Algazi tror heller ikke det handler om hele Gazas befolkning. Men hvis nok folk drar, så kan det sette presedens.

– Det kan starte en snøballeffekt der folk begynner å se på en endelig massefordrivelse som den faktiske løsningen på den palestinske tragedien.

– Jeg ville dratt

Algazi forteller at mange palestinere er opptatt av å ikke overlate Gaza og Vestbredden til Israel. Flere millioner lever fortsatt som flyktninger etter at de ble fordrevet i 1948.

– Men jeg tørr ikke spå hva folk vil gjøre etter 20 måneder med folkemord­lignende krig og tingene de har sett, sier han.

Israel har flere ganger avvist at de begår et folkemord i Gaza.

I flyktningleiren forteller Majdi Abed Rabbo at han ikke ville gått med å flykte til for eksempel Sudan. Men han ville takket ja til å reise ut av Gaza hvis det var midlertidig.

– Jeg er imot å dra permanent. Men slik som ting er nå, hvis jeg hadde hatt muligheten til å dra, jeg skal ikke lyve, jeg ville dratt, sier Rabbo.

– Bare til krigen er slutt, gjenoppbygningen begynner og Gaza blir stabilt.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: