Fredsforhandlingene mellom USA og Iran stanses umiddelbart.
Landene har kommunisert via meglere, men nå stoppes denne kontakten, melder det statlige iranske nyhetsbyrået Tasnim.
Ifølge byrået planlegger Iran og den såkalte motstandsfronten å blokkere det strategisk viktige Hormuzstredet fullstendig.
De truer også med å aktivere andre fronter, inkludert Bab el-Mandeb-stredet i Rødehavet, der houthi-militsen har evne til å stanse trafikken.
Etter uttalelsen fra Iran, gjør oljeprisen et byks og stiger med over 4 prosent.
Våpenhvile i Libanon avgjørende
Det har vært store forstyrrelser i skipstrafikken i Hormuzstredet siden USA og Israel gikk til krig mot Iran. Stredet, som er svært viktig for verdens oljehandel, har periodevis vært helt stengt.
Dette må du vite om konflikten mellom Israel og Hizbollah
- Hva innebærer våpenhvilen mellom Israel og Libanon
16. april inngikk Israel og Libanon en tidagers våpenhvile. Avtalen har blitt forlenget siden det.
Ifølge amerikansk UD inkluderer avtalen:
- Slutt på kamphandlinger
- At Israel beholder retten til å forsvare seg
- At Libanon skal hindre at Hizbollah og andre væpnede grupper gjennomfører angrep på Israel
Den sjiamuslimske militsen Hizbollah var ikke part i avtalen, selv om krigen i Libanon utkjempes mellom Hizbollah og Israel.
- Hvorfor brøt det ut krig i mars?
Hizbollah er en nær alliert av Iran. I begynnelsen av mars gjennomførte de nye angrep mot Israel, som svar på Israels og USAs angrep på Iran 28. februar.
Israel har svart med omfattende luftangrep og en påfølgende bakkeinvasjon i Sør-Libanon, der Hizbollah stort sett holder til.
Israelske styrker har også bombet forsteder i Libanons hovedstad Beirut, der Hizbollah har sitt hovedkvarter.
- Hvem er Hizbollah?
Hizbollah er en sjiamuslimsk islamistbevegelse i Libanon, som også har en væpnet fløy.
Gruppen ble grunnlagt i 1982 som en motstandsbevegelse som skulle kjempe mot den israelske okkupasjonen av Libanon. De siste tiårene har den blitt en av de viktigste aktørene i libanesisk politikk. Representanter har sittet i regjering i flere perioder.
Hizbollah mottar betydelig støtte fra Iran og er en uttalt fiende av Israel.
USA anser Hizbollah som en terrororganisasjon, mens EU kun har den væpnede fløyen på sin terrorliste, ifølge Store norske leksikon.
- Hva er Hizbollahs rolle i Libanon?
Hizbollah er en «stat i staten» og den desidert mektigste militsen i Libanon. Gruppens militære gren anses som større enn det libanesiske militæret og har derfor mye makt.
I tillegg er Hizbollah et politisk parti. Gruppen ble med i den libanesiske regjeringen for første gang i 2005. Siden da har det vært umulig å danne en styringsdyktig regjering uten at Hizbollah er med, ifølge Store norske leksikon.
I tillegg driver gruppen en rekke velferdstjenester, som skoler, sykehus, barnehjem og banker som gir lån til vanskeligstilte sjiamuslimer.
- Hva krever Israel for varig fred?
Statsminister Benjamin Netanyahu har sagt at Israels hovedkrav er en fullstendig oppløsning og avvæpning av Hizbollah.
Militsen har avfyrt tusenvis av raketter og droner mot Israel. Siden mars har angrep rammet israelske byer som Haifa, Ramla og Beit Shemesh.
Selv om det israelske luftforsvaret har avverget angrep, har krigen kostet flere sivile israelere livet, ifølge tall fra det israelske militæret.
I tillegg preger den hverdagen i Nord-Israel, der befolkningen ofte må søke tilflukt i bomberom, ifølge FNs høykommissær for flyktninger.
Under den nåværende våpenhvilen vil Israel fortsette å ha soldater i Sør-Libanon, noe som strider mot Libanons rett til suverenitet.
- Hvorfor er det så vanskelig å avvæpne Hizbollah?
Selv om FNs sikkerhetsråd krever at Hizbollah skal avvæpnes, har libanesiske myndigheter ikke klart å gjennomføre dette.
Det er en frykt at at et forsøk på tvungen avvæpning vil utløse en ny, ødeleggende borgerkrig mellom Libanons ulike religiøse grupper.
Noen libanesere mener Hizbollah holder Libanon som gissel og er enige med Israel om at gruppen må avvæpnes. Andre ser på dem som de eneste som beskytter Libanon mot israelske overgrep og angrep.
- Hvilke konsekvenser har krigen hatt for sivilbefolkningen?
Krigen har ført til enorme sivile lidelser. Flere enn 3000 mennesker er drept, ifølge libanesiske helsemyndigheter. Blant dem er det flere barn.
Israels forsvarsminister Israel Katz har erklært at isaraels militære (IDF) skal gjøre Sør-Libanon til et nytt Gaza og gjøre grenseområdene ubeboelige.
Det er store ødeleggelser på bygninger og infrastruktur. Sykehus, skoler, offentlige bygg, hus, veinett og broer har blitt bombet av IDF. I Sør-Libanon har hele landsbyer blitt jevnet med jorden, ifølge satellittbilder og videoer som BBC har verifisert.
Over 822.000 mennesker er internt fordrevet som følge av konflikten, deriblant nesten 300.000 barn, ifølge FNs humanitære koordineringsorgan.
Den iranske diplomaten Esmail Baghaei sier Israels handlinger i Libanon gjør veien mot en varig slutt på krigen med USA lenger.
Iran har hele tiden vært tydelig på at en våpenhvile i Libanon er avgjørende for å få på plass en avtale med USA.
Netanyahu beordret flere angrep
Tidlig mandag norsk tid beordret den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu militæret å angripe mål i den sørlige delen av Libanons hovedstad Beirut.
– Som svar på Hizbollahs brudd på våpenhvilen i Libanon, og angrep mot oss har jeg gitt IDF ordre om å angripe Hizbollah-mål i Dahieh-distriktet i Beirut, skriver statsministeren.
I dag er det også hastemøte I FNs sikkerhetsråd. Det er Frankrike som har bedt om møte.
– Ingenting kan rettferdiggjøre fortsettelsen av israelske militæroperasjonen i Libanon, og den stadig dypere okkupasjonen av libanesisk territorium, sa den franske utenriksministeren Jean-Noël Barrot søndag.
Libanons president Joseph Aoun sier i en uttalelse at landet står overfor en forkastelig og ondskapsfull aggresjon fra Israel.
Seks personer ble drept i israelske angrep mot Sør-Libanon natt til mandag, skriver AP, som siterer Libanons statlige nyhetsbyrå NNA.
Det er seks uker siden våpenhvilen mellom Israel og Libanon trådte i kraft. Hizbollah er ikke en del av avtalen.
Minister avblåser reise
Utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) skulle egentlig dratt til Libanon. Han har måttet utsette turen på grunn av sikkerhetssituasjonen, skriver VG.
– Vi var på vei for å uttrykke vår klare solidaritet med det libanesiske folket om den humanitære og politiske situasjonen. Vi måtte dessverre avbryte turen, sier Aukrust til avisen.
Til NRK utdyper Aukrust;
– Det ikke var forsvarlig å gjennomføre denne turen nå. Og derfor så har vi nå landet i Kypros, sier han.
Utviklingsminister Åsmund Aukrust på Kypros.
Foto: UtenriksdepartementetHan sier at dette understreker det som er det aller viktigste.
– Å vise vår støtte til det libanesiske folk. Jeg kan bare tenke meg hva slags tanker de har nå hos seg, og alt de har foran seg de neste timene og dagene, sier han.
Israelske styrker tok kontroll over festning
I det Netanyahu beskriver som en avgjørende skifte i Israels militære angrep mot Libanon har styrkene fått kontroll over det strategisk viktige Belfort festning, skriver BBC.
Israel inntok også festningen i 1982 og brukte den som base under den nesten 20 år lange okkupasjonen av Sør-Libanon.
Flere utenriksministre har uttrykt bekymring om eskaleringen av konflikten mellom Israel og Hizbollah, blant annet Storbritannia, Frankrike og Tyskland.
– Vi ber Israel om å stanse sin militære operasjon i Libanon og respektere landets selvstendighet og territoriell integritet, sier hun.
USAs utenriksminister Marco Rubio har kommet til både Libanon og Israel med en plan for gradvis deeskalering, skriver Reuters.
Interessert i det som skjer i verden? Hør den nyeste Urix-episoden:
Publisert 01.06.2026, kl. 15.55 Oppdatert 01.06.2026, kl. 15.58











English (US)