Iran bekrefter: Ali Khamenei er død

Ali Khamenei (86) var såkalt velayat-e faqih i Iran, noe som har gitt ham nesten eneveldig makt i landet.

Khamenei er beskrevet som en ultrakonservativ, kompromissløs politiker som har vernet om den iranske revolusjonens prinsipper.

Khamenei har overlevd attentatforsøk, folkelige protester og internasjonalt press. Lørdag var det slutt.

Iransk statlig TV bekrefter natt til søndag at Ali Khamenei er død.

Khamenei ble drept mens han befant seg på kontoret sitt i morgentimene lørdag, ifølge iransk statlig media. Iran kunngjør 40 dagers landesorg etter Khameneis død.

Tidligere ble det meldt at også Khameneis datter, barnebarn, svigerdatter og svigersønn ble drept i USA og Israels angrep mot Iran lørdag.

– En historisk epoke i Irans historie er over, sier historiker Eirik Kvindesland til NRK.

Khamenei ble Irans øverste leder for 36 år siden, i 1989.

Det skjedde etter at mannen som er kalt den iranske revolusjonens far, Ruhollah Khomeini, døde brått og uten å etterlate seg åpenbare etterfølgere.

– Khamenei hadde store sko å fylle, sier Kvindesland.

Han er postdoktor ved Institutt for Iranstudier på Det østerrikske vitenskapsakademi.

Historikeren peker på at Khamenei var den som gjorde Iran til en normal og fungerende stat etter revolusjonen i 1979.

– Selv om han sees på som en islamistisk diktator i vesten, så var han òg en reformleder, sier Kvindesland.

Laget hemmelig liste

Den siste tiden har Khamenei stått i den største krisen han har opplevd ved sine 36 år ved makten, analyserer Reuters:

Han har slått brutalt ned på omfattende protester i Iran, og stått mot amerikansk press om å gi fra seg Irans ballistiske missiler.

De siste månedene skal presset ha vært så stort at Khamenei pekte på hvem som kunne etterfølge ham. Han skal ha laget en liste på tre personer, ifølge avisa New York Times.

Meldte om tale som aldri kom

Etter at Israel og USA pepret Iran med hundrevis av luftangrep lørdag morgen, ble det fort klart at landene denne gangen har som mål å velte det iranske regimet.

Fra bygningskomplekset til Ali Khamenei steg det svart røyk, og et satellittbilde viser at flere bygninger i komplekset er lagt i grus.

Fra Iran kom det meldinger om at Khamenei var blitt flyttet til et trygt sted før angrepet.

Rundt klokken 16 lørdag ettermiddag meldte den iranske TV-stasjonen al-Alam at Khamenei skulle tale til folket om få minutter.

Timene gikk uten at en tale kom, og fire timer senere var det Israels statsminister Benjamin Netanyahu som tok til talerstolen.

Han sa at det var mange tegn på at Khamenei «ikke lenger er».

Har overlevd attentatforsøk før

Khamenei har overlevd attentatforsøk før.

I 1981 ble Khamenei forsøkt drept da han holdt en tale i en moske i Teheran. En bombe gikk av i en båndopptaker som var plassert foran ham.

Khamenei var på sykehus i månedsvis, og mistet bevegeligheten i høyre arm.

Attentatforsøket bidro til å styrke hans politisk posisjon, skriver Store norske leksikon. I 1981 ble Khamenei president i Iran.

Syv år senere ble han øverste leder, uten å ha den religiøse ærestittelen ayatollah. I det som fremstår som en ydmyk tale samme år, sa Khamenei at han kun var en enkel mann.

– Jeg er klar over at jeg er et individ med mange feil. Jeg er i sannhet en enkel religiøs student. Men et ansvar har blitt plassert på mine skuldre og jeg vil bruke alle mine evner og all min tro til den allmektige for å klare å bære dette tunge ansvaret, sa Khamenei.

– En maktpolitiker med turban

At han ikke hadde den høyeste religiøse rangen, gjorde at han slet med å utvise religiøs autoritet, ifølge Reuters. Men ved å forme et omfattende sikkerhetsapparat sikret han seg makt. Fem år etter at han Irans øverste leder fikk han også den religiøse ærestittelen på plass.

Gjennom årene har han styrket sin egen posisjon og marginalisert presidenten og parlamentets rolle.

De siste 20 årene har Khamenei jobbet hardt for å konsentrere makten på egne hender, sier Kvindesland.

– Og dermed flytte makt fra det demokratisk valgte systemet i Iran.

– Han står også ansvarlig for utallige menneskerettighetsbrudd og hadde mange iranske liv på samvittigheten, både i de siste demonstrasjonene og gjennom hele sin tid ved makten, sier Kvindesland.

Khamenei er omtalt som en prinsipprytter, hvis autoritære regimer hviler på to prinsipper:

Han nekter å gjennomføre politiske og sosiale endringer som kan minske hans makt, og en innbitt og fiendtlig holdning til USA, skriver The New York Times.

– Hvis man ser på det med vestlige briller, så var Khamenei en sjiamuslimsk prinsipprytter. Hvis du ser det fra det iranske politiske systemet, så var han en ganske pragmatisk maktpolitiker. En maktpolitiker med turban, sier Kvindesland.

Han peker på at Khamenei har inngått kompromisser i familie- og kulturpolitikk og åpnet for amerikanske investeringer i Iran.

Skal ha blitt vist bilde av liket til Khamenei

I desember sa Khameni at Iran kan stå stødig mot korrupte, undertrykkende og arrogante makter.

– Han forventer å bli en martyr, sa Iran-ekspert Vali Nasr til New York Times for noen uker siden.

Lørdag skal president Donald Trump og president Benjamin Netanyahu ha blitt vist et bilde av liket til Khamenei.