Reindriftsstyret vedtar slakt av 8200 rein i Vest-Finnmark: – Total katastrofe for oss

Over flere år har Reindriftsstyret sett at det har blitt flere og flere rein i Vest-Finnmark.

For 15 år siden var man på et nivå som var «ønskelig», sier styreleder Inge Ryan.

– Men så ser vi nå at reintallet har begynte å øke igjen.

Og det er ikke bærekraftig, mener staten.

Derfor skal over 8200 rein slaktes ned i løpet av tre år.

Dette utgjør rundt 14,5 millioner kroner i slakteverdi.

Flere distrikt uten en godkjent plan

I mars behandlet Reindriftsstyret reduksjonssakene.

På styremøtet så de på om reinbeitedistriktene holder seg innenfor de fastsatte grensene for antall dyr, eller om det må gjøres tiltak for å justere flokkstørrelsen.

Målet er at distriktene selv skal bestemme hvordan de skal komme seg ned til det fastsatte reintallet.

Ifølge Reindriftsstyret var det fem distrikt som ikke greide å bli enige om hvordan de skulle redusere reintallet, eller der planen om reduksjon ikke var god nok.

For to distrikt, Láhtin og Spierttanjárgga, godkjente styret siidaenes egne reduksjonsplaner.

For de fem distriktene som ikke fikk godkjent plan, brukte styret reindriftsloven som krever at alle siidaandelene i de aktuelle distriktene skal ha likt reintall.

– Et stort overtramp

Distriktet som må kutte flest rein, er Ábborášša. De må kutte over 2200 dyr.

– Det her er katastrofe for reindrifta, og et stort overtramp, sier leder i Ábborášša, Inga Biret Márjá Triumf.

Reindriftsstyret godkjente ikke reduksjonsplanen deres, og derfor må de kutte slik at alle siidaandeler får likt antall rein.

Ifølge Triumf vil en lik grense på dyrene gå utover de som har reindrift som eneste jobb.

Det er disse utøverne som har flest dyr, og derfor blir rammet hardere enn de som har reindrift som biinntekt ved siden av en annen jobb med fast inntekt.

Lavt reintall kan føre til at de ikke har nok dyr til å dekke høye drivstoffpriser og driftsutgifter, påpeker hun.

– Også kommer det folk utenfra som skal bestemme hvordan vi skal drifte med rein, og hva som er best for vårt distrikt.

Hun tror at dette vil påvirke deres fremtid.

– Barn må jo være en del av reindrifta i tidlig alder for å kunne lære seg denne levemåten og alle disse tradisjonelle kunnskapene. Å samle rein til barn er det jo foreldrene som gjør, men nå kan de ikke gjøre det fordi staten tvinger dem til å slakte ned reinflokkene.

Gjennomføring over tre år

Styreleder i Reindriftsstyret, Inge Ryan, forklarer at det er lagt opp til en gradvis nedtrapping.

– De har tre år på seg til å gjøre dette. Det legges opp til et svært lite antall det første året, slik at man skal ha tid på seg til å planlegge levering av slakt. Deretter tar man et langt større antall det andre året, og resten det tredje året, sier Ryan.

Ifølge styrelederen baserer Reindriftsstyret kontrollen i stor grad på de årlige reindriftsmeldingene reineierne selv leverer.

– En sjelden gang foretar vi telling av rein, men det er jo en veldig stor sak. Det koster mye, og det tar mye tid. Ikke minst for reineierne, men også for forvaltningen. Det er ikke veldig ofte det skjer, utdyper han

Han understreker at han forventer at de aller fleste vil følge opp vedtakene, men peker på at det får økonomiske konsekvenser dersom reduksjonene ikke gjennomføres.

– Da vil det blant annet gå ut over tilskudd.

Ábborášša har tidligere ikke fått erstatninger, på grunn av det høye reintallet i distriktet.

På direkte spørsmål om tvangsslakt kan bli aktuelt, svarer han:

– Det er absolutt siste utvei, som vi håper at man ikke skal bli nødt til å gjøre. Det er noe vi helst vil unngå, sier Ryan.

Uenighet om den nye loven

Mens reineier Inga Biret Marja Triumf er sterkt kritisk til loven som brukes, forsvarer styreleder Inge Ryan loven ved å vise til at den har forankring hos samiske organisasjoner.

– Den nye loven som trådte i kraft for ni måneder siden, var alle enige i. Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) var med på arbeidet, og Sametinget var veldig enig. Det var også Stortinget, som vedtok loven enstemmig, påpeker Ryan.

Leder i NRL, Inge Even Danielsen, forteller at organisasjonen hadde en bred og åpen prosess som fulgte endringen i reindriftsloven.

– Vi kjørte både workshoper, samlinger, inviterte hele organisasjonen og alle reineierne til å ha mening om blant annet måten reintallsreduksjon skulle foregå på.

Det er nettopp dette reindriftsloven skal sikre: Reduksjon skal skje på reindriftas premisser.

– Dette har ingenting med fastsettelse av reinantall å gjøre, man skal jo bli enige om hvordan reduksjon skal skje.

Danielsen påpeker derfor at det er mange innenfor reindrifta som er fornøyd med måten å redusere på.

– Men det er utfordrende det her, det er det, sier han.

Redd for reindriftas fremtid

Triumf er uenig i hvordan både NRL og Reindriftsstyret har håndtert saken, og mener de ikke forstår hverdagen til de som driver med reindrift.

– Jeg har null tillit til NRL når de støtter en sånn lov. Man må ha kunnskap om reindrift, og ikke kun se på papirer, sier hun.

Triumf mener vedtaket må stride med menneskerettighetene.

– Jeg tenker at det her er kjempefarlig og skummelt. Hvis man ser på det store bildet, er det nok mange som kanskje ikke velger reindrift i fremtiden. Og er det staten og NRL vil, spør Triumf.

Likevel vil de ikke gi opp kampen, og vurderer å ta inn advokat for å se på vedtaket.

– Det kan ikke være mulig at man ikke har lov til å samle rein til sine barn, eller ha rein sånn at man kun lever av reindrift.