«Inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha sett dette opptaket er det samme som deltakerne selv konkluderte med: Kaos.»

Jeg har nettopp avsluttet en morgenseanse med opptak fra møtet mellom Farsund formannskap, kommuneadministrasjonen og legene i Farsund.

«Stakkars vårs», sier jeg fritt etter Anne-Cath Vestly.

Legene har altså ønsket å bidra til å gjøre det lettere å rekrutter kolleger til Farsund ved å frigjøre seg fra kapital investert i fastlegelister og ansvar for drift av kommunenes fastlegekontor. Slik andre kommuner har gjort det.

Altså kan nye leger slippe til uten å betale den «goodwill» det har vært vanlig å betale til den avgående legen ved overdragelse av fastlegeavtalen med kommunen.

Apropos, ved opprettelse av nye legehjemler i kommunen, noe som det er fritt for alle kommuner å gjøre, betales der ingen goodwill.

Inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha sett dette opptaket er det samme som deltakerne selv konkluderte med: Kaos.

Forbløffende er det likevel å overhøre hvilken grad av uvitenhet en samlet kommuneadministrasjon, rådgiver og formannskap utviser:

Der er bevilget 4,9 millioner kroner til formålet uten at man egentlig har forstått hva man har kjøpt. Begreper som goodwill, fastlegeavtaler, legehjemler, driftsformer, inventar og utstyr, ventilasjon og datautstyr hagler om hverandre uten at kommunaldirektøren, advokaten, avdelingsleder eller ordfører ser ut til å ha noen inngående forståelse om hva det dreier seg om. Nærmest komisk blir det når kommunens juridiske rådgiver omtale «kjøp/salg» av «legehjemler»: Kommuner kjøper ikke legehjemler, de opprettes av kommuner og er ikke til salgs. De må imidlertid fylles av «fastleger» som gjerne er leger som søker å opprette private legekontor med «driftstilskudd», eller som i Lyngdal hvor kommunen velger å bare gir driftstilskudd til leger som jobber på egne kommunale legekontor.

Når leger inngår fastlegeavtaler med driftstilskudd kan kommunen regulere ulike forhold i disse avtalene, på samme måte som legene selv kan velge å akseptere ulike vilkår. Disse kan reforhandles.

Betalinger av goodwill for tilgang til fastlegeavtaler har vært vanlig over hele landet og har jo bare reflektert den økonomiske verdien av det potensielle pasient/kundegrunnlaget legen overtar. Begrepet omfatter lengde på pasientlistene (se fastlegelistene) verdi av gode kontorfellesskap, geografi, etc.

Det siste forholdet er jo blitt det viktigste i en tid for legemangelen florerer og er mest prekært i Utkant-Norge.

Brutalt sagt vil ingen ung lege betale goodwill for å slippe til en fastlegestilling når man kan slippe. I Oslo betaler leger gjerne for en pasientliste.

Det er beundringsverdig at legene i Farsund har kommet med innspill ovenfor kommunen i desperat jakt etter å tiltrekke seg flere kolleger til glede for kommunens befolkning.

Imidlertid er det viktig for administrasjonen og politikere at de merker seg at det ikke er utelukkende kostnaden overdragelse av goodwill som teller når unge leger skal etablere seg i Farsund.

Leger er nøkkelpersonell i en kommune. De må behandles og verdsettes på den måten vi alle må strekke oss ekstra etter for å bevare noe vi ønsker verne om.

Det koster penger.

Viktigst for alle helsearbeidere er faktisk ikke pengene. Fleksibilitet og meningsfullt pasientarbeidet, hensyn til familiære forhold, ferier og forståelse for at videreutdanning og etterutdanning tar tid er viktigere.

Kommunen kan, mot en pris, lett opprette en ekstra legehjemmel i sitt budsjett, som kan benyttes til egen disposisjon slik at kommunen med velvillighet kan skreddersy hverdagen for fastlegene mye bedre.

Da vil dere ikke ha legemangel mer.

Egil Lind

9. november 2024