– Inngangsbilletten er noen hemmelige linjer

At kokainbruken øker blant unge, er mye omtalt. 

Men hva er egentlig drivkraften bak forbruket? Og hva oppnår guttene med å ruse seg?

Det har de norske forskerne Rikke Tokle og Willy Pedersen nå kastet lys over i en ny studie som har blitt publisert i The British Journal of Sociology.

Forskerne knytter bruken av kokain til en spesifikk ungdomskultur, som de har valgt å kalle «top boy culture».

Professor Pedersen ved Universitetet i Oslo sier kulturen kan minne om å bli invitert inn i en eksklusiv, engelsk klubb.

FORSKER: Willy Pedersen er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo og har forsket mye på ungdom og rusmiddelbruk. Foto: Privat

 – Det er den private gutteklubben, med de kuleste festene, de peneste menneskene, der inngangsbilletten er at du må dra noen hemmelige linjer, som knytter dere tettere sammen, sier han til TV 2.

Et elitedop 

Tokle og Pedersen gikk inn i materien vel vitende om at det er vanlig å knytte rusproblemer til svakere stilte grupper i samfunnet.

– Ofte tenker vi at mennesker som ruser seg, er arbeidsløse, fattige, sosialt marginaliserte og «samfunnets tapere». Men vi hadde en mistanke om at dette ikke gjelder for kokain.

RISIKO: Kokain er sterkt vanedannende og svært skadelig for hjertet, særlig når det brukes sammen med alkohol. Foto: Politiet

De dykket ned i en undersøkelse blant Oslo-ungdom, og kontrasten de fant, er slående.

– Det er helt motsatt bilde. Det er samfunnets eliteungdom, som vokser opp i privilegerte forhold, som bruker kokain. De lever på samfunnets solside. 

– Det er her det starter, men erfaringen er at det så kan bre seg, til mer sårbare grupper, mener Pedersen.

Forskerne valgte å intervjue 32 av ungdommene som oppga at de hadde brukt kokain. 

Nylig skrev de en kronikk om funnene i Aftenposten, der de forklarte at «top boy culture» i Oslo har fire kjennetegn.

«Som et brorskap»

Det er særlig på «beste vest» og skoler som er kjent for intens russefeiring, at bruken av kokain er mest utbredt, viser en annen studie.

At guttene har mye penger, liker hardt festing og har en plass i statustoppen, er typiske kjennetegn, mener Tokle og Pedersen. 

RUSS: Professor Willy Pedersen forteller at kokain er mer utbredt blant ungdom som går siste året på videregående, og som er russ. Illustrasjonsfoto: Lise Åserud / NTB

– Guttene i denne kulturen er de kuleste på skolen, som mange vil henge med. De har adgang til store hus, også landsteder, når de skal feste, sier Pedersen. 

Ifølge han fester de ofte både fredag og lørdag, og enda hyppigere i russetiden. Det er også forventninger om høyt inntak av alkohol.

I grupperingene oppstår det et lukket og eksklusivt fellesskap.

«Vi bruker kokain sammen, og det blir som en brorskap. Vi deler noe spesielt, og det gir samhold. Jeg elsker det: ritualene med å kjøpe noen gram og dra linjer», sier en av guttene som deltok i studien.

Kokain står oppført på narkotikalisten og er ulovlig i Norge. 

– Guttene blir innviet i noe hemmelig. I tillegg er det litt spennende at det er ulovlig, og det binder dem bare tettere sammen, sier Pedersen.

FESTER: Det er en sammenheng mellom bruken av alkohol og kokain. De som ofte drikker seg fulle, bruker oftest kokain. Illustrasjonsfoto: Kyrre Lien / NTB

Selv om guttene kan gi inntrykk av at bruken av kokain er uskyldig, understreker Pedersen at det er langt fra sannheten.

– Kokain er blant våre aller farligste rusmidler, sier den mangeårige rusforskeren.

Les mer om risikoprofilen lenger ned i saken. 

A-laget

Blant Oslo-ungdommen oppgir i underkant av én av ti unge å ha brukt kokain.

Blant guttene i tredje klasse på videregående, som også oppgir å drikke mye alkohol, svarer én av tre at de har gjort det. 

«Top boy culture» kjennetegnes også av det forskerne omtaler som «den selvsikre maskuliniteten».

DYRT: Kokain er dyrt. Tilgang på penger ga tilgang til kokain, mener forskerne. Illustrasjonsfoto: Kyrre Lien / NTB

– Det er gutta på A-laget, på A-russebussen. De er kule, kjekke og ofte gode i idrett. De vet at de har det bedre enn mange andre, og de legger ikke skjul på det. De har også draget på jentene.

En av guttene i studien beskriver livet sitt slik:

«Jeg bor i Oslo, og det er kult. Jeg bor på vestkanten, som er enda bedre. Jeg kommer fra en privilegert familie, har masse venner, gjør det bra på skolen, og jeg ser bra ut. Så ja: Det går riktig bra», sier han.

Det kan høres ut som skryt, men han beskrev egentlig livet sitt på en ganske så nøktern måte, forteller Pedersen.

Russ: – Blir med på leken

TV 2 har snakket med en 18-åring, som har vært på en buss fra en av vestkant-skolene. 

Han sier at han aldri har prøvd kokain, men at han kjenner igjen noe av mønsteret som tegnes i studien. Han har selv vokst opp på «beste vest».

– De som er på toppen, har godt bemidlede familier, vokser opp i samme nabolag og kjenner hverandre fra de er små. Når én starter med noe, er det lett at det smitter over, mener han. 

– Jeg har aldri tatt noe selv, men jeg kjenner til grupperingene og hvem som er der, sier han. 

– Opplever du at ungdommer synes det er kult å ta kokain?

– Jeg synes ikke det. Det er ikke kult. Men gutta som tar det, blir mer «close», og de er på busser som har brukt mye penger og er ofte kule. 

Han tror at grupperingene som tar kokain også indirekte kan friste andre til å prøve. 

– Mange tar det i håp om å bli en del av miljøet. Man må skape en relasjon. Da blir man med på fest, og i frykt for å ikke blende inn, så blir man med på leken. 

– Ikke så kult lenger 

Russen sier at han ikke har blitt tilbudt kokain i løpet av russefeiringen. 

– Det oppstår interne grupperinger i alle gjenger, og de oppstår nok som et resultat av en felles interesse for dop. De bryr ikke andre, og det skal mye til for at de lar utenomstående høre om eller se dopbruken, mener han. 

Men russen forteller at han har valgt å forlate busser fordi det har vært narkotika under rulling. 

RUSS: «Russeskolene» er ofte preget av en sterk festkultur gjennom alle tre årene på videregående, mener forskere. Illustrasjonsfoto: Kyrre Lien / NTB

Han opplever imidlertid at det er mindre snakk om kokain rundt han denne russetiden sammenlignet med når han har vært med på rulling tidligere år. 

– Da var det mer synlig. Nå virker det som om det er litt mindre utbredt, mener han. 

– Før kunne folk også ta det hver fredag og lørdag på fest, men det er ikke så kult lenger. Nå er det mer i forbindelse med spesielle dager, som 17. mai. 

Svært høy risiko

Selv om mange har en hard russetid, tror Pedersen at det vil gå bra med de fleste. 

Men selv om mange vil klare å slutte, vil neppe alle det, mener Pedersen. Derfor er han også opptatt av å advare. 

– Kokain er et veldig potent rusmiddel, og det er svært avhengighetsskapende. Det gir deg selvtillit og du føler seg som kongen på festen. Da er det vanskelig å gå tilbake å være sosialt utrygg.

RISIKO: Ifølge Rusopplysningen har bruk av kokain høy risiko for skader over tid og svært høy risiko for avhengighet. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Overlege Jelena Staalstrøm, som jobber ved rusakuttmottak og avgiftning ved Oslo universitetssykehus, har tidligere sagt til TV 2 at hun tror det er store mørketall når det gjelder unge som har utfordringer med kokain.

– Pasientene kommer til oss når rusbruken har eskalert. Når det har gått utover somatisk eller psykisk helse, eller sosiale forhold. Men det er mange som prøver å ordne opp i rusbruken selv, og der er det høye tall, tror jeg. 

– Skummel rus 

I tillegg til svært stor risiko for avhengighet, er det også høy risiko for akutte skader. 

Personer kan risikere å få black out, psykose og problemer med hjerte- og karsystemet. Økt puls og blodtrykk kan i verste fall kan gi hjerneslag eller hjerteinfarkt, ifølge Rusopplysningen.

– Kokain kan også gi en skummel, atypisk rus, særlig i kombinasjon med mye alkohol. Du kan miste impulskontrollen, gå berserk og banke opp kjæresten din, så det er farlig, sier Pedersen. 

I fjor skrev TV 2 også om at det har vært kraftig økning i antall unge som ble innlagt med overdose etter kokainbruk.

– At flere unge legges inn som følge av overdose er selvfølgelig bekymringsfullt. Vi er urolige for at flere unge kommer til å dø av overdose i fremtiden, sa avdelingsdirektør Jakob Linhave i Helsedirektoratet. 

Har du en populær sønn?

Onsdag la Pedersen ut et innlegg i sosiale medier rettet til foreldre.

«Tjener du bra? Bor du i et velstående område? Har du en populær sønn som skal ut og rulle i dag? Kanskje ikke så dumt å ta en prat med ham om kokain».

Professoren både håper og mistenker at det har ført til noen viktige samtaler innad i familier i dagene som har fulgt.

– Nå er det på tide at vi sier høyt at det ikke bare er ungdommer fra østkanten, som kommer fra familier med lavinntekt eller har minoritetsbakgrunn, som kan havne i risikable miljøer. Langt på vei er det tvert imot.

Pedersen peker også på politiet, som han mener er svært opptatt av ungdomskriminalitet på østkanten, mens de er mye mindre til stede på vestkanten.

– Det er risikable miljøer på Vestkanten i Oslo, med mye høyere forbruk av alkohol og kokain. Vi må ha en politikk som også fanger opp denne gruppen.