Inne på Stortinget med bare 765 stemmer: – Det er helt surrealistisk

Aldri har det vært så få stemmer bak en plass på Stortinget: – Det er helt surrealistisk, sier Siren Jensen (MDG).

Siren Jensen fra MDG kommer inn på Stortinget fra Finnmark. Men hun fikk kun 765 stemmer. Foto: Aftenposten

Stemmene i Norges nordligste fylke Finnmark er langt på vei telt opp.

MDG gjorde ikke akkurat et brakvalg i fylket.

2,0 prosent er langt unna resultatet på landsbasis. Partiet fikk faktisk kun 765 stemmer i fylket.

Pasientfokus, Rødt, Høyre, Senterpartiet, SV og KrF fikk alle flere stemmer enn MDG uten å få mandater inn fra fylket.

Hvordan har det seg da at Siren Jensen fra nettopp MDG etter valget ligger an til fast plass på Stortinget de neste fire årene?

Grunnen er at MDG havnet over den magiske sperregrensen.

Det betyr at partiet – i likhet med de andre syv partiene som havnet over – er med i kampen om såkalte utjevningsmandater.

Mer om hvorfor akkurat Jensen ser ut til å få plass litt lenger nede.

– Mange sympatiserer med MDG

Jensens plass er ikke helt sikker. Fortsatt gjenstår noen stemmer å telle opp. Selv små bevegelser kan gi store utslag i hvem som får utjevningsmandater.

– Det er helt surrealistisk akkurat nå. Jeg hadde ikke turt å håpe på det, sier den påtroppende stortingskvinnen når Aftenposten slår på tråden nordover.

Finnmark MDG har ikke hatt stortingsplass for henne som noen prioritering, forteller hun.

– Hva tenker du om at du er inne på Stortinget, men har under 800 stemmer i ryggen?

– Jeg har reist rundt mye i Finnmark i valgkampen og fått høre at flere støtter MDGs politikk selv om de har tatt et annet valg.

Hun opplever at mange sympatiserer med partiet.

– Det var jo også veldig stor spenning rundt hvem som skulle få tredjemandatet i Finnmark.

Det endte opp med å gå til Arbeiderpartiet.

– Så jeg tror at appellen vår om å stemme MDG taktisk kanskje ikke har nådd arbeiderpartivelgerne i Finnmark.

– Føler du at du kan representere Finnmark med så få stemmer?

– Ja, så absolutt.

– Vanskelig å lage en helt perfekt valgordning

Hvordan utjevningsmandater blir fordelt på partier og fylker, er ikke helt enkelt å forstå.

Aftenposten tar en telefon til nestoren på norske valg professor Bernt Aardal.

Han forklarer at ordningen med utjevningsmandat er til for å sikre at partienes representasjon på Stortinget i størst mulig grad reflekterer den nasjonale oppslutningen.

Innimellom får man rare utslag der noen som har fått få stemmer lokalt, får utjevningsmandat.

– Dette har skjedd før. Første gang man hadde nåværende ordning, fikk Venstre utjevningsmandat i Finnmark med få stemmer, for eksempel sier han.

Aardal mener det blir feil å si at Jensen bare har 765 stemmer i ryggen.

– Utjevningsmandatene bestemmes ikke av hvor høy oppslutning partiene har lokalt. De bestemmes av hvor mye opplsutning partiene har nasjonalt.

– Er det et problem at MDG får et mandat fra et fylke hvor så få har stemt på dem?

– Det er et villet resultat av valgordningen. Noen vil kunne si det er urettferdig. Men det vi må huske på, er at selv om representantene kommer fra ulike fylker, er det primært partitilknytningen som får dem valgt, sier Aardal og legger til:

– Det er vanskelig å lage en helt perfekt valgordning.

Skal prioritere natur, fisk og helse

Jensen selv sier det er mye MDG-politikk som også er viktig lokalt for Finnmark.

– Det er kanskje ikke den politikken det har vært mest fokus på, som har veldig gjennomslag i Finnmark. Men Finnmark har jo veldig mye vill, urørt natur vi vil ta vare på.

Hun sier også hun vil kjempe for kystfinnmark.

– Vi skal ta vare på fisken samtidig som vi skal bevare bosetninger langs kysten.

Og kampen om helsetilbud i Finnmark er ikke over bare fordi Pasientfokus’ Irene Ojala er ute:

– Tilbudet oppleves ikke godt nok. MDG skal fortsette kampen.

Slik det står nå, får MDG utjevningsmandat fra Aust-Agder og Sogn og Fjordane i tillegg til Finnmark. KrF og SV ligger an til fire utjevningsmandater hver, Rødt får fem, Senterpartiet ett og Høyre to utjevningsmandater.