Ingen lulesamer på Sametinget: – Risikerer at folk mister troen

– Jeg skulle ønske det var en representant som kunne representere meg bedre på Sametinget, sier Ole-Fredrik Vándar.

Han har vokst opp i på Drag i Tysfjorden.

Nå er han bekymret for hva fraværet av lulesamiske representanter vil bety for både språk, kultur og politisk tillit.

Føler seg utenfor

Ole-Fredrik forteller at han fulgte valget tett og hadde håpet at minst én kandidat fra hans område skulle komme inn.

Lars Filip Paulsen var den eneste lulesamen som lå an til å komme inn på Sametinget.

– Det er virkelig synd, det var jo også så nært. Jeg hørte Lars Filip var to stemmer fra et mandat. Så det var virkelig synd, sier han.

Nettopp på grunn av at det står om så få stemmer i valgkretsen, så har Sametingets valgnemnd bestemt seg for at de skal telle stemmene på nytt.

Ole-Fredrik frykter at fraværet av det lulesamiske vil svekke troen på Sametinget i lokalsamfunnet.

– Jeg er redd noen tenker at det ikke lønner seg å stemme, fordi man likevel ikke blir representert. Da kan vi miste viktige stemmer fra unge og eldre som føler at de ikke blir hørt.

Betydningen av lokal kunnskap

For Vándar handler saken ikke bare om politikk, men om å ha noen i Sametinget som kjenner hverdagen i lulesamiske områder.

– Hvordan kan vi bli best representert? Jo, med en representant herfra som vet hvordan situasjonen er i vårt samfunn, og hva som er viktig for oss, sier han.

Han mener at uten denne kunnskapen i beslutningene kan viktige saker bli oversett.

Sametinget: – Må være ekstra tydelige

Sametingsråd Ole-Henrik Bjørkmo Lifjell (NSR) skjønner bekymringen.

– Det er selvfølgelig synd at man ikke har klart å få lulesamisk representasjon inn på Sametinget. Representasjon er veldig viktig, både for språk, kultur og lokale interesser, sier han.

Lifjell understreker at Sametinget uansett vil fortsette å jobbe aktivt for lulesamiske miljøer.

– Vi må være ekstra tydelige og til stede nå som vi ikke har lulesamiske representanter i organet. Det er viktig å sikre at stemmene og interessene blir ivaretatt.

– Partienes ansvar

Valgforsker Jonas Stein ved UiT mener partiene må ta selvkritikk.

– De største partiene stilte uten lulesamiske kandidater i Vesthavet krets, som er enorm og spenner seg fra Nordland til Troms. Da blir det vanskelig for en liten minoritet, særlig når den i stor grad er konsentrert i Tysfjord, sier han.

Stein peker på at valgsystemet i utgangspunktet skal ivareta både lule- og sørsamisk representasjon, men at det til slutt er partiene som må ta ansvar.

–Hvis partiene ikke evner å sørge for representasjon, kan et alternativ være å lage institusjonelle regler som sikrer det. Et eksempel er New Zealand, der maoriene har egne seter i parlamentet. Man kunne forestille seg en egen kanal for lule- og sørsamisk representasjon, sier Stein.

En sak som preget valgkampen

Norske Samers Riksforbund ble ved årets valg det største partiet i Vesthavet valgkrets, hvor lulesamisk står sterkest.

Astri Dankertsen peker på at siktelsen mot tidligere sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen og hans død satte sitt preg på hele prosessen fram mot årets valg.

Hun er leder i Norske Samers Riksforbunds lokallag i området, Sálto sámesiebrre.

– Etter at vår førstekandidat falt bort, slet vi med å få kandidater til å stille. Området var preget av sorg, sinne og konflikt, og det har fulgt oss gjennom hele valget, sier hun.

Dankertsen var også med i partiets valgstyre i området. Hun var altså med å bestemme hvem som skulle stå på valglista.

– Det er ikke til å stikke under stol at det er mange i den harde kjernen her i Salten som hadde et ambivalent forhold til NSR.

Hun forteller at de prøvde å mobilisere alle medlemmene sine for å finne potensielle lulesamiske listekandidater.

– Det lot seg bare ikke gjøre.

Hugo Kalstad trakk seg fra valgstyret og meldte seg senere ut av partiet.

Sårbart valgdistrikt

Ifølge Astri Dankertsen ble situasjonen forsterket av de demografiske endringene i Vesthavet valgkrets.

– Det er byene og de største kommunene som utgjør hovedtyngden av velgermassen, mens stemmene fra små lokalsamfunn som Tysfjorden teller relativt mindre.

For Høyre, som i stor grad har basert seg på støtte i Tysfjorden, ble det avgjørende.

– Partiet klarte ikke å samle nok stemmer til å få inn kandidat Paulsen.

– Valgdistriktet er sårbart for slike hendelser. Når små miljøer blir stående alene, blir det stadig vanskeligere å mobilisere bredt nok til å sikre representasjon, sier Dankertsen.

Frykter for fremtidig engasjement

Ole-Fredrik håper at fraværet av representasjon ikke kveler engasjementet, men heller blir en vekker.

For hans egen del hadde han ikke tid til politisk arbeid akkurat nå.

– Jeg håper det kan motivere unge lulesamer, og at de ser at det er et stort behov for at både unge og eldre engasjerer seg i politikken, sier han.

For ham handler dette ikke bare om politikk, men om å bli sett og hørt.

– Hvis vi aldri ser noen herfra på Sametinget, risikerer vi at folk mister troen. Og det er det siste vi har råd til.