Infrastruktur når ekstremt blir normalt

I Gudbrandsdalen ble E6, og en stund også Dovrebanen, stengt etter et jordskred 10. september. Dette skyldtes de ekstreme nedbørsmengdene, som gjør at fjell og grunn som til nå var vurdert som trygt, svikter. I mars i fjor gikk det et ras over E18 i Lillesand, på den nybygde delen av riksvegen. De to hendelsene i Agder er ikke direkte blitt knyttet til ekstremvær, men når det ekstreme blir normalt og nedbøren kommer hyppigere, har økt voldsomhet og er mer uforutsigbar, kombinert med store temperatursvingningene der bakke og grunn fryser, tiner og fryser igjen, innenfor stadig kortere tidsrom, kan også berggrunn som er vurdert som trygg eller nesten trygg, bli rasutsatt.

Heldigvis har ingen liv gått tapt i forbindelse med hendelsene, men de belyser til overmål behovet vi har for å sikre oss for fremtiden, med blikk på de store og snart irreversible klimaendringene vi står overfor. Uansett om du er enig med oss i Miljøpartiet De Grønne om at den nye værvirkeligheten skyldes menneskelige utslipp, er det tydelig for alle og enhver at vi har en helt ny og for de fleste av oss krevende situasjon å forholde oss til.

Når vegen er stengt, må det finnes alternativer. Dessverre har utbygging av nye og alt for dyre motorveier med Ap og Høyre i regjering fått forrang foran oppgradering av eksisterende veinett og vedlikehold og oppgradering av det miljø- og klimavennlige alternativet til biltransport – jernbanen. Det er blitt sagt at sørlandspolitikerne ikke ønsker en velfungerende Sørlandsbane fordi man frykter at den vil utkonkurrere flyet som transportmiddel og sette Kjevik som flyplass i fare. Det er i så fall korttenkt. Sannheten er at vi trenger å ha flere pålitelige fremkomstmidler tilgjengelig – i en fremtid med klimaendringer som allerede er her og som stiller stadig økende krav til infrastruktur og beredskap, og et økt trusselbilde som truer vår nasjonale sikkerhet.

Når veien blir stengt og vind med orkan styrke gjør flyturen utrygg, er toget et rimelig, trygt og pålitelig fremkomstmiddel. Men kun dersom man sørger for at linjer og teknisk utstyr er i stand, og velger leverandører med tilgang på togsett og personell som trengs for å drifte. Det er nettopp dette MDG etterlyser i nasjonal transportplan, i arbeidet med Jernbaneforum Sør, og i strategier og visjoner for landsdelen vår.

Vi i MDG blir ofte kalt naive, eller utopister. Men sannheten er at det er alle vi som er opptatt av natur og miljø som er de sanne realistene. Vi ser hvilke følger klimaendringer har, og vil gjøre noe med det. Helst vil vi forebygge, med kutt i utslipp av klimagasser og virkningsfullt vern av natur. Men nå som vi faktisk allerede kjenner endringene på kroppen og hverdagen vår blir påvirket, er vi innstendige i vår oppfordring til regionale og nasjonale myndigheter: hold toglinjene åpne til resten av landet. Togforbindelsen til Oslo og Stavanger må styrkes, forbedres og beholdes.