Ikke en god idé

Ida Brekke skriver i en kronikk på NRK Ytring at teksten er blitt til med hjelp av kunstig intelligens, og helt uten skam.

Nei, du trenger ikke skamme deg over å søke hjelp til skriving, men å bruke chatboter på den måten du beskriver er problematisk. Særlig for deg selv, men muligens også for samfunnet.

For å ta det mest åpenbare først: det er ikke en god idé å dele alt fra matvaner til dine innerste bekymringer med ChatGPT. Ved å føre en slik omfattende samtale med chatboten, trener du den opp til å bli best mulig til å overbevise, les manipulere, deg.

Snart kommer OpenAI og sannsynligvis andre KI-selskaper, til å rulle ut reklame, og da kan denne treningen anvendes. «Bare ta bilde av kjøleskapet ditt, så sender jeg Oda- bestillingen.»

«Du høres sliten og stresset ut, er det ikke på tide med en ferie snart? Jeg setter opp noen forslag til destinasjoner innenfor ditt budsjett. Vil du at jeg skal bestille for deg?»

Noen synes kanskje dette høres behagelig ut. Så enkelt og greit! Men da overgir man forbrukermakten sin til et amerikansk storselskap.

Ved siden av stemmeseddelen, er forbrukermakta og tiden vår de eneste maktmidlene vi vanlige folk har. Og disse selskapene legger mer enn gjerne beslag på begge deler.

Informasjonen du deler kan også brukes til utpressing. Ikke nødvendigvis av OpenAI selv, men av onde aktører som får tak i dataene, eller av KI-er. Høres dette ut som science fiction? Slik oppførsel er allerede blitt observert hos chatboter.

I tillegg til dette personvernsaspektet, er det også problematisk å velge å gi pengene sine til en aktør som OpenAI (slik du som abonnent gjør).

Mange har pekt på ekstrem energibruk og påfølgende bidrag til klimakrisen, og det er selvfølgelig mange sosiale og politiske problemstillinger også. OpenAIs president donerte for eksempel nettopp en enorm pengegave til Trump.

På toppen av det hele så bidrar man potensielt til menneskehetens snarlige undergang, skal vi tro Sam Altman selv. Denne eksistensielle risikoen er det mange andre som advarer om, både innenfor og utenfor KI-industrien.

Til sist: du skriver at du som bruker tar ansvar for teksten, men når du nå har innrømmet hvem som egentlig er forfatteren, så melder deg seg et naturlig spørsmål: hvem av dere var det som foreslo at du skulle «skrive» og sende inn en kronikk som i praksis er et reklameinnlegg for OpenAI?

Dette er jeg oppriktig nysgjerrig på.