Det finnes ikke snille voldtekter

Ordet sovevoldtekt brukes nå i media som om det beskriver en mindre alvorlig form for overgrep. Det handler om voldtekter som kan ha blitt gjennomført mens ofrene ikke er klar over det, enten fordi de sover eller på andre måter er ute av stand til vise at de ikke har lyst til å ha sex.

Begrepet finnes ikke i loven, og det bidrar til å skyve ansvar over på offeret. Når vi bruker ord som tilslører realiteten, blir det også vanskeligere for dem som utsettes for slike overgrep å forstå hva de faktisk har opplevd.

Å sove er nødvendig, og for de fleste av oss er det deilig å endelig få legge hodet på puta når vi er trøtte. Samtidig er det en tilstand vi ofte raskt våkner fra.

De fleste av oss våkner fort av alarmer, merker hvis ungene kommer tuslende inn i senga, eller kan bråvåkne av uvanlige lyder i hjemmet. Søvn er noe vi ofte fort kommer ut av.

Når det vanligvis er så lett å våkne, tenker mange: Burde ikke offeret da våkne av et overgrep? Det er det lett å tenke. Men det er aldri offerets ansvar å våkne. Det er overgriperens ansvar å ikke begå overgrep.

Høyesterett behandla nylig straffeutmålingen i en såkalt «sovevoldtekt». Og dom ventes å komme om noen uker.

I lagmannsretten ble en 19 år gammel mann dømt for voldtekt av en 16 år gammel jente, som var ute av stand til å motsette seg handlingen. For dette, og for å ha tatt bilde av kvinnens underliv som han ble domfelt for i tingretten, ble det utmålt en straff på tre år og tre måneders fengsel.

Advokat John Christian Elden, som forsvarer mannen, mener straffen er for streng. Han uttalte til VG at «Vi mener det må markeres en forskjell mellom dette og en overfallsvoldtekt i Slottsparken».

I denne konteksten høres en slik voldtekt litt mindre alvorlig ut. Kanskje til og med mindre farlig, men det er det ikke. Det finnes ingen «snille» voldtekter. Voldtekt er å ha seksuell omgang med noen som verken i ord eller handling har samtykket til det, som det står i straffeloven.

De såkalte «sovevoldtektene» omfattes av straffelovens paragraf 291 c, «straffen er fengsel inntil 10 år for den som har seksuell omgang med noen som er ute av stand til å motsette seg handlingen».

En av fem kvinner i Norge oppgir å ha blitt voldtatt, ifølge nye tall fra Folkehelseinstituttet. Over halvparten av voldtektene skjer før offeret er fylt 18 år.

Sammenheng mellom voldtekt og alvorlige psykiske konsekvenser, som selvmordsforsøk, er tydelig dokumentert. Voldtektene har blitt mer brutale, og overgrepene filmes og brukes til seksuell utpressing.

De fleste voldtekter blir ikke gjort av fremmede i mørke parker, men av noen offeret kjenner. Den tryggheten man mister i eget hjem eller til egen omgangskrets, tryggheten i hverdagen og tryggheten i søvnen er et alvorlig tap, som tryggheten man mister ved en overfallsvoldtekt.

Voldtektsutvalgets NOU fra 2024 slo fast at voldtekt utgjør en samfunnsutfordring og et betydelig folkehelseproblem. Utvalget fant ikke tegn til at myndighetene tar tak i det store omfanget av voldtekter.

Å bli utsatt for seksuell vold har en rekke konsekvenser. Det kan føre til dårligere psykisk helse, i form av depresjon, angst og økt selvmordsfare, samt større fare for spiseforstyrrelser og rusbruk. Og det gir økt risiko for kronisk sykdom, samt kreft og hjerte- og karsykdom for å nevne noe.

Å kalle en voldtekt for «sovevoldtekt» er feil, fordi det å være ute av stand til å motsette seg handlingen handler om mye mer enn soving. Uansett hvorfor man er ute av stand til å motsette seg handlingen, er en voldtekt et overgrep, og det er bare overgriperen som har ansvar for det.

Å kalle det sovevoldtekt kan gjøre at de som utsettes for det, ikke kjenner igjen voldtekten som det det er; en voldtekt.

Vi skal være svært forsiktige med å skape et inntrykk av at det finnes A- og B-voldtekter, der det finnes et grenseland mellom hva som er voldtekt og hva som er sex.

Språket vårt former hvordan vi forstår virkeligheten. Det finnes ikke snille voldtekter. Det finnes voldtekter, og konsekvensene er enorme for de som blir utsatt for det.