Dette kan du gjøre for de unge

Når ungdom skroller gjennom krig, hets og konflikter på mobilen før frokost, er det ikke rart at det gjør noe med dem. Da trengs foreldre som er til stede, stiller spørsmål og hjelper dem å forstå det de ser.

Verden er nær – hele tiden

I lomma har ungdom kontinuerlig tilgang til kriser og sterke meninger. I våre anonyme chattetjenester som retter seg mot ungdom, ser vi en tydelig økning i samtaler om uro, angst og tankekjør.

Mange forteller at verdenssituasjonen og nyhetsstrømmen gjør dem urolige. Flere har aldri sagt dette høyt hjemme, før de anonymt skriver til oss.

Vi vet også at foreldre er bekymret: I en undersøkelse gjennomført av Blå Kors svarer halvparten av tenåringsforeldrene at de er bekymret for barnas psykiske helse, og 56 prosent er bekymret for sosiale medier. Likevel oppgir 40 prosent at de ikke snakker med ungdommen om psykisk helse.

Dette gapet må tettes. Vi må snakke med ungdommen om det de opplever og hvordan det påvirker dem. Uroen henger sammen med det de møter i nyhetsbildet og i feedene sine.

Uroen kan øke

Nyheter kommer i dag som korte klipp, sterke overskrifter og kommentarfelt. Sosiale medier er ikke redaktørstyrte, ingen vaktsjef kvalitetssikrer hva som dukker opp i feeden.

Algoritmene belønner innhold som vekker engasjement og sterke følelser, ofte på bekostning av det som er sant, balansert eller helsefremmende.

Forskning viser at negative opplevelser på sosiale medier, som ekskludering og sårende kommentarer, henger sammen med mer angst og depresjon. For unge som allerede er urolige av nyhetene, kan dette forsterke stresset.

De fleste har det bra, men flere rapporterer plager

Forskning fra både Ungdata og Folkehelseinstituttet viser at flertallet av unge har det bra, samtidig som flere enn før rapporterer psykiske plager. Vi vet også at støttende foreldre, vennskap, tilhørighet og gode rutiner beskytter.

Derfor er dette områder hvor foreldre kan påvirke. De trenger ikke å ha alle svarene. Det viktigste er å være til stede når ting er vanskelig.

Hva kan du gjøre for ungdommen?

1) Se nyheter sammen og hjelp dem med å forstå.
Spør: «Hva har skjedd, hva er fakta og hva lurer du på?» Hjelp til med å dosere nyheter, for eksempel nyhetsfri siste time før leggetid. Søvn beskytter psykisk helse.

2) Spør om å få se feeden sammen.
Engasjer deg i det de ser. Spør hva som gjør ungdommen glad, urolig osv. Snakk om algoritmer, påvirkere og kildekritikk, og at mye av innholdet de ser ikke alltid er sant.

3) Snakk om følelser, ikke bare fakta.
Snakk om hva det de ser gjør med dem. Barn trenger ikke alltid løsninger; ofte trenger de at du bare lytter, slik at de tør å komme tilbake når noe er vanskelig.

4) Ta opp det ubehagelige, trygt og konkret.
Spør om de har sett noe skremmende, trist eller triggende i det siste. Snakk om hva man kan gjøre dersom noe føles feil, eksempelvis blokkere eller fortelle det til en voksen. Snakk om at negative opplevelser på sosiale medier kan gjøre vondt, og at det å sette ord på det hjelper.

5) Vær en rollemodell, uroen vår smitter.
Når voksne viser håpløshet eller redsel, lærer ungdom at verden er skremmende og ukontrollerbar. Vis hvordan du selv håndterer nyheter og tar pauser fra det.

6) Bytt litt skjerm mot sammen-tid. Hjelp ungdommen med å legge fra seg mobilen ved å gjøre noe sammen som får de tunge tankene litt bort.

Ved å snakke om det som skjer rundt oss i en urolig tid, bygger vi beskyttelse der ungdom lever hverdagen sin: midt i møtet mellom verden og feed.